Disintegration – Anmeldelse

Disintegration, en god miks av to sterke sjangere, førstepersons skytespill og sanntidsstrategi, og ikke minst, kommer fra hjernen bak en av Halo skaperne. På papiret så høres dette ut som jeg virkelig skal få testet hvor mye av det gode jeg klarer å takle. Men blir det for mye?

Navn: Disintegration
Utvikler:
V1 Interactive
Utgiver:
Private Division
Lansert:
16.06.2020
Tilgjengelig på: PC, PlayStation 4, Xbox One
Omtalt på: PlayStation 4
Fått via: Vi har fått en kode av dette spillet fra utgiver eller PR selskap for å kunne skrive en anmeldelse.

Det er ingen tvil om at jeg er ekstrem glad i sjangrene førstepersonsskytespill og sanntidsstrategi spill. Så når da Marcus Lehto som de siste 15 årene har vært Creative Director hos Bungie startet opp V1 Interactive for å lage et spill som kombinerer disse to sjangrene så fikk han virkelig min oppmerksomhet på hva dette kunne være.

Historien er satt på jorden og fokuserer på en verden der mennesker oppdager hvordan de kan implementere hjernen sin i robot kropper i en prosess som kalles integrering. Du spiller som Romer Shoal, en Gravcycle pilot og kjendis som ser ut til å ta opp kampen på en gruppe integrerte kjent som Rayonne som prøver å ta kontroll over jorden. Klarer Romer å beholde menneskeheten?

Historien er ikke akkurat så veldig enkel å følge med på, måten den blir fortalt på gjør den lett å glemme. Karakterene har ekstremt corny replikker, og da på en måte at det overgår de typiske stereotypene som man pleier å ha med i en film/spill. Det som er enda mer frustrerende er at skaperne her har laget et helt universe med masse bakgrunnshistorier også videre som man kan finne på nettet, men ikke i selve spillet. Historien blir fremvist på en måte at det forventes at du kjenner til hva som har skjedd, og hvorfor vi ting som vi gjør. Ikke nok med det, så er jeg litt usikker på om mannskapet til Romer helt vet hva de driver med (i tillegg til gameplay aspektet). MEN den største plott hullet er selve hovedemne historien bygger seg på. Helt i starten så blir vi forklart at Romer & Co prøver å finne en måte å gå i oppløsning på og bli menneskelig igjen, men dette konseptet forklares aldri helt i detalj og blir aldri forklart senere igjen utover i historien. Og selvfølgelig (SPOILER ALERT) avslutter da med en typisk cliffhanger som setter opp til en ufortjent oppfølger.

Når det kommer til selve gameplayet så har det tydelig at de har hentet inn inspirasjon fra spill som Destiny og Anthem, mellom oppdrag så besøker vi det som mange kjenner til som typisk blir brukt til sosialisering, som f.eks Tower i Destiny. Her kan du oppgradere enhetene dine, prate med forskjellige mannskap og hente inn utfordringer og sideoppdrag.

Selve skyte mekanikkene og styringen av “roboten” er helt ok, jeg sitter ikke igjen med en fancy følelse av at jeg styrer en gigantisk Transformers og får gåsehud av det. Istedenfor så sitter jeg egentlig og kjeder meg når jeg flyr rundt og prøver å gjøre oppdragene. Hvorfor?

PD_Disintegration_Screenshot_Heavy

Det har nok mye på grunn av Disintegration mest sannsynligvis har blitt “haste utviklet”, level design er ekstremt lineært og kamp sekvenser, oppdragstyper og ikke minst lengden på hvert oppdrag er kan gå fra 15 minutter til 45 minutter, men likevel klarer å være nøyaktig det samme hele veien. Det er lite variasjon av enheter du kan kommandere og ikke minst lite variasjon av egne oppgraderinger og utstyr. Ideen har potensiale, men det mangler sitt unike preg, hvis du hadde sett for deg en hybrid av førstepersons skytespillet Titanfall og konsoll versjonen av sanntids strategispill Endwar, så kan du vel anse Disintegration som et lavt budsjettert japansk anime robot fighting spill.

Jeg har en del problemer med singleplayeren og historien, men desverre så klarer ikke helt multiplayeren å redde inn spillet heller. Det er mer variasjon i multiplayeren som gir litt mer gjenspillingsverdi og litt mer glede i gameplayet, men fortsatt så sitter jeg med en følelse av at dette var ikke noe morsomt, jeg mangler rett og slett det lille adrenaline sparket.

Lurer du på hvordan vi setter score på spillene vi anmelder? Da kan du sjekke ut vår anmeldelse policy her.

This slideshow requires JavaScript.

 

Overall
6/10
6/10
  • Historie - 4/10
    4/10
  • Grafikk - 6/10
    6/10
  • Singleplayer - 5/10
    5/10
  • Multiplayer - 6/10
    6/10
  • Kontrollere - 7/10
    7/10
  • Musikk/Lydspor - 6/10
    6/10
  • Gjenspillingsverdi - 6/10
    6/10
Sending
User Review
0 (0 votes)

Oppsummering

Disintegration mangler sitt unike preg på spillet, og det lille preget de har er rett og slett ikke bra nok. Det å mikse FPS og RTS sjangrene er en god ide, men da må det utføres på en ordentlig måte og ikke være så tydelig i designet at de har prøvd for hardt å være på samme nivå som for eksempel Destiny. Repetitivt gameplay og level-design, samt en multiplayer som også faller litt hardt på bakken så føler jeg at dette er virkelig er et spill som prøver litt for hardt og ender opp som et lavt budsjettert japansk anime spill.

Pros

  • Karakterne har sine preg
  • Multiplayer har potensiale, men blir for tørt

Cons

  • Ikke så bra historie
  • Ekstremt lineært level design
  • AI teammates

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

Abonner på vårt nyhetsbrev!

%d bloggers like this: