October 29, 2020

Ulvespill

Spillmagasin | Esport | LAN

Ghost of Tsushima – Anmeldelse

Jeg har drevet og løpt rundt på en øy med en katana og trodd at jeg er en asiatisk Tom Cruise og sier jeg er den siste samurai. (Håper du er gammel nok til å forstå den der)

Navn: Ghost of Tsushima
Utvikler:
Sucker Punch Productions
Utgiver:
Sony Interactive Entertainment
Lansert:
17.07.2020
Tilgjengelig på: PlayStation 4
Omtalt på: PlayStation 4, PlayStation 4 Pro
Fått via: Vi har fått en kode av dette spillet fra utgiver eller PR selskap for å kunne skrive en anmeldelse.

Vi nærmer oss slutten av PlayStation 4 eran og spill titlene som kommer nå skal representere hva plattformen kan få til på maks effekt. Det er ihvertfall det jeg liker å tro, PlayStation 3 eran ble avsluttet med et mesterstykke fra Naughty Dog med The Last of Us, og igjen prøver seg å avslutte PlayStation 4 eran med The Last of Us Part 2 (vår anmeldelse av det kommer snart). Spørsmålet mitt kommer da på, klarer Sucker Punch Productions å vise frem kraften av PlayStation 4 med Ghost of Tsushima?

Med titler som Sly Cooper og Infamous bak ryggen sin, så ligger det store forhåpninger fra meg når det kommer til det neste store prosjektet til studioet, og frem til nå på hva som har blitt vist og etter en tyvetalls timer med gameplay så har jeg kommet meg frem til en formening om spillet, noe positiv, og noe negativt.

La oss begynne med det så og si absolutt alle legger merke til og legger mye vekt på når det kommer til nye spill, grafikken. Nå har spillet vært ute en liten periode, og det har vært litt diskusjon rundt nettopp dette, men dette her er da min mening og opplevelse av spillets grafikk. For å klargjøre det med en gang, jeg spilte på en PlayStation 4 Pro på en 4K TV som støtter HDR. Jeg er tidels fornøyd med grafikken til Ghost of Tsushima, landskapet på denne øya er fantastisk å se på, spesielt i solnedganger og detaljene rundt værforholdene, og det skal Sucker Punch ha kred for, for de har skapt et nydelig landskap. Men så har det seg sånn at man har en tendens til å begynne å kikke litt nærmere etter hvert som man spiller, man begynner å legge merke til andre detaljer som skjuler seg bak den vakre solnedgangen. En del av fargene, eller teksturen som man sier på fagspråket spesielt på fjell og gjørme ser ut som en YouTube film på maks 320p kvalitet. Karakterene utenom hovedkarakteren har fått lite kjærlighet av 3D design utviklerne som gjør at det virker som at karakterene er følelsesløse, men det er kun under perioden når du faktisk spiller.

For Ghost of Tsushima er det klassiske eksempelet på god grafikk under video sekvensene/film delene av spillet og ekstremt mye nedgradert til når du faktisk skal spille. Animasjonene under videosekvensene og under dialogene når du spiller mangler en del flyt, så det kan se ut som karakterene “hopper” litt og stemmene blir usynkronisert i forhold til animasjonene. Hadde dette vært en lanseringstittel for PlayStation 4 så kunne jeg på en måte ha akseptert dette, men nå er det faktisk snakk om slutten av perioden til konsollen, og til dagens standard så synes ikke jeg grafikken kan måle seg opp imot det.

Men nå handler ikke alt heldigvis kun om grafikk når det kommer til spill, vi har også andre kategorier som historie og hvordan spillet faktisk føles ut når man spiller. Det jeg kan si med en gang er at kampsystemet her er ekstremt tilfredsstillende og lett å lære. Med litt hint av “stein, saks, papir” systemet hvorav det blir brukt i form av at du kan bytte mellom forskjellige positurer som har sine fordeler mot visse fiende typer (spyd, skjold og sverd), og selvfølgelig så har de forskjellige positurene navn som passer tematikken som for eksempel vind positur som er bra mot fiender som bruker spyd mot deg. Selve kampsystemet er en knapp for lett angrep, et for tungt angrep, blokk og “hopp unna” en typisk Dark Souls layout. Men igjen så føles det ikke ut som det heller, er noe usikker på hvorfor jeg mister den Dark Souls følelsen, men Sucker Punch har virkelig gjort noe riktig her, og jeg vil strekke det så langt å si at denne typ kampsystem er det Assassin’s Creed: Origin og Assassin’s Creed: Odyssey burde ha hatt for å klare å beholde sitt spill identitet.

“Jeg vil strekke det så langt å si at denne typ kampsystem er det Assassin’s Creed: Origin og Assassin’s Creed: Odyssey burde ha hatt for å klare å beholde sin spill identitet.”

cutscene_2

Ved siden av hovedhistorien så finnes det en haug av sideoppdrag og sidehistorier, og side historiene er interessante og morsomme å spille og til noe grad uforutsigbart, noe jeg ikke kan si om selve hovedhistorien. Selve manuset eller historien i seg selv er underholdene og tempoet i historien holder en god flyt, men det er veldig forutsigbart, og noe av dialogen kan føles ut som blir dratt ut i det lengste laget, og det hjelper dessverre ikke på at stemmeskuespillet kan være litt monotont til tider, (Både den Engelske og Japanske versjonen) og med monotont så mener jeg at det kan virke som å sitte å høre på historielæreren sin som hater jobben sin stå og prate om et tema læreren hater selv. Skal nevnes at det er artig at du kan velge imellom å spille historien på engelsk med norsk tekst, japansk med norsk tekst eller i sort/hvitt for å hedre de tidligere samurai filmene til filmregissør Kurosawa.

Ved siden av side oppdragene og hovedhistorien så finner vi også andre typ aktiviteter vi kan gjøre, som “Revehi”, følger etter en rev for å finne en helligdom som vi kan hedre som der igjen gir en belønning, finner fredfulle lokasjoner hvor vi kan skrive Haiku (dikt), og ikke minst så må jeg si jeg er rimelig imponert over kreativiteten til Sucker Punch når det kommer til å navigere rundt på kartet samt finne frem til lokasjoner med kun hjelp av vinden og fargene på blomstene. Eneste hjelpemiddelet du får til å bevege deg rundt på kartet er å følge vindretningen, og det synes jeg var en kul funksjon som passer ekstremt godt til tematikken. Og det samme vil jeg si om musikken og lydsporet i spillet. Musikken gir en fredfull følelse i sinnet mitt, samt at lydsporet i seg selv også gir meg gåsehud når jeg penetrerer mine mongolske fiender med min katana.

stealth_1

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare dette, men selve kontrollene og hvordan knappene er satt er ufattelig tilfredsstillende og naturlig satt opp. Men det siste jeg vil poengtere på før jeg avslutter min anmeldelse, er om mine godeste medhjelpere i spillet. Konstant under kamper, eller bare når vi skal gå fra punkt A til B under følgeoppdrag eller andre typ oppdrag der medhjelperne følger deg, så er de konstant i veien, og ikke bare i veien for at de blokkerer for hvor jeg skal gå, men de beveger seg konstant foran mitt kamera som da tar opp mot 80 prosent av min skjerm! Akkurat dette ble et irritasjonsmoment for min del.

This slideshow requires JavaScript.

Lurer du på hvordan vi setter score på spillene vi anmelder? Da kan du sjekke ut vår anmeldelse policy her.

  • Historie 7
    7/10
  • Grafikk 8
    8/10
  • Gameplay 10
    10/10
  • Kontrollere 10
    10/10
  • Musikk/Lydspor 8
    8/10
  • Gjenspillingsverdi 9
    9/10

Oppsummering

Jeg kjenner jeg ble litt skuffet samtidig som jeg ble rimelig imponert over Ghost of Tsushima. Grafikkmessig så er ikke spillet i nærheten av å være verdig et spill som skal avslutte PlayStation 4 sin era, men gameplay messig så er det helt magisk. Historien i seg selv er underholdene, men forutsigbart. Spillet i sin helhet er absolutt ikke en skuffelse, men heller et spill med høy kvalitet.

Overall
8.67/10
8.67/10
Sending
User Review
0 (0 votes)

Pros

  • Fantastisk kampsystem
  • Tilfredsstillende og underholdene sideoppdrag og side aktiviteter
  • Kontrollene er bare helt fantastisk
  • Kreativ måte å navigere seg på kartet

Cons

  • AI (dine medhjelpere) er konstant i veien
  • Grafikken og karakter designet føles utdatert i forhold til dagens standard
  • Veldig forutsigbar historie
%d bloggers like this: