Coromon – Anmeldelse

Hva får du hvis du blander Pokémon, Golden Sun og Zelda? Jo, Coromon!

Er du kjent med tidligere titler som Pokémon Rød, Blå eller Gull, Sølv eller Krystal, så vil du så absolutt føle deg som hjemme her.

Navn: Coromon
Utvikler: TRAGsoft
Utgiver: Freedom Games
Lansert: 31.03.2022
Tilgjengelig på: PC (Nintendo Switch på et senere tidspunkt)
Omtalt på: PC
Fått via: Vi har fått en kode av dette spillet fra utgiver eller PR selskap for å kunne skrive en anmeldelse.

Det er på tide å utforske den enorme Velua-regionen i Coromon, en ny monster-temmende RPG fra de nederlandske utviklerne TRAGsoft. Med over 100 unike monsterdesign og siterer spillinspirasjon fra Pokémon, Golden Sun og Zelda, lover dette pikselerte eventyret en nostalgisk boltre med en moderne vri – og for en herlig sjarmerende boltre det er.

Det er din første dag som kampforsker for Lux Solis, og du har fått i oppgave å samle Titan Essences, kraftige energikilder holdt av gudlignende vesener som bor i hele Velua-regionen. Ved hjelp av starter Coromon din, tar oppdraget deg over store områder og gjennom utfordrende dungeons, og oppdager sakte mer om Lux Solis og de mystiske overjordiske antagonistene som kommer i veien for deg. Fortellingen er overbevisende nok til å forenkle din omvisning i verden uten å føle at den overser velkomsten. Det er tradisjonell RPG-mat – gå fra by til by, fullfør dungeons, slåss mot sjefer – områdene du reiser gjennom er livlige og fulle av sjarm. Hver region har et unikt underplott som legger litt mer til historien og verdens lore etter hvert som du går videre.

Hver biom har en distinkt følelse som definert av dens innbyggere Titan, med væreffekter, belysning og terreng som skiller landene i Velua-regionen. Disse områdene er lekeplasser gjennom hele eventyret, og gir oppdrag og utfordringer utover å være enkle veier mellom veipunkter. Spesiell omtale må nevnes til hver av Veluas bosetninger, som gir den mest tilfredsstillende “RPG town”-følelsen jeg har følt siden jeg spilte Dragon Quest XI. Hver by er unik og fylt med NPC-er, oppdrag og godbiter innen lore-bygging – du kan oppdage en by overfylt med spøkelser, eller en fyr i et hus som selger deg ulovlige Coromon-evolusjonsmaterialer. De fleste byer inneholder en Trainer Hub som lar deg helbrede og bytte ut din Coromon, samt delta i online-kamper. Du vil låse opp muligheten til å veksle mellom Trainer Hubs tidlig, noe som gjør disse oasene til en viktig del av opplevelsen.

Kamper med ville Coromon startes tilfeldig når du går gjennom gress i oververdenen eller gjennom dungeons, mens kamper med andre trenere startes ved å gå inn i siktelinjen deres. Det føles litt skurrende å gå tilbake til tilfeldige møter etter at RPG-er de siste årene i stor grad har avvist dem, men heldigvis er møtefrekvensen lav nok til å ikke irritere. Kampsystemet er turbasert, der du setter en av gruppene på seks Coromon opp mot motstanderen. Du vil samle spinnere som lar deg fange ville Coromon når du har svekket dem med forskjellige ferdigheter til å håndtere skader. Disse krever SP å bruke, noe som betyr at du må hvile en tur for å gjenskape SP hvis du går tom – dette systemet, sammen med noen interessante statuseffekter og unike ferdighetsevner, fører til et overbevisende kampsystem basert på ressursstyring. Spesielt intense sjefskamper krever både intim kunnskap om den turbaserte kampmekanikken, så vel som et sterkt og velutstyrt lag. Jeg opplevde at teamet mitt var sørgelig underjevnet hver gang jeg møtte en ny sjef, noe som nødvendiggjorde noen lange grinding økter i dungeons i nærheten. Selv om jeg ikke har noe imot litt klassisk, tankeløs, rendyrkende nivågrinding, var det litt frustrerende å møte vanskelighetsspiker rent drevet av nivåubalanser.

Presentert i strålende pikselkunst, føles Coromon som en polert hyllest til 16-bits æra RPG. Miljøene er fargerike og varierte, med enkle animasjoner som gir mye liv til oververdenen. Utviklerne har hatt en eksplosjon med å designe hus, karakterer og landskap, med tydelig lidenskap for å blande høyteknologisk arkitektur med naturlige miljøer. Kampene er raske og angrep slagkraftige, med dramatiske animasjoner reservert for sjefsmøter. Lydsporet gir mye til spillets atmosfære, og bytter sømløst mellom nostalgiske MIDI-trompeter og hjertebankende kamptemaer.

Coromon selv er stjernene i showet, og for det meste holder designene deres bra. De søtere monstrene er spesielt sjarmerende, og har mye ut av kampen i det tidlige spillet. Du vil finne deg selv å samle Buzzlet og Swurmy for landsbyboere, og det er et utrolig minneverdig segment der du blir forvandlet til den bedårende spøkelsestypen Purrgy. De tre forrettene er passe barnslige til de utvikler seg til kraftigere former. Noen av disse utviklingene føles som en naturlig progresjon, mens andre kan være ganske ekstreme. Så entusiastisk som jeg var for at min søte lille Nibblegar endelig skulle forvandle seg til en stor megalobitt, var jeg IKKE forberedt på dens Ring-Fit-Adventure-drage-nivåer av buffness. Andre utviklinger er rett og slett forferdelige – visst, Seraphace (den hjemsøkte engelen Coromon) er skummel, men utviklingen Grimmask er bokstavelig mareritt drivstoff. Selv om jeg setter pris på den mindre barnevennlige tonen noen av disse designene går etter, lener de seg av og til litt for hardt inn i den eldre avgrunnen for min smak.

Nå må vi åpenbart ta for oss Rhynobuz (en Coromon i spillet referanse der ja) i rommet: det er tydelig at Coromon tar nesten hver eneste av signalene fra Pokémon-serien, fra design til kjernespill. Utviklerne har ikke forsøkt å skjule inspirasjonskilden sin, og har ofte lagt inn tunge-in-cheek-referanser til multi-million dollar-franchisen. Med mengden av forbedringer av livskvalitet og unik spillmekanikk, skiller Coromon seg virkelig ut som en iterasjon i stedet for en fotokopi. Daterte elementer fra Pokémon har blitt strømlinjeformet eller fjernet. Typediagrammet er enklere, med dybde gitt gjennom tillegg av typer som bare er tildelt ferdigheter i stedet for individuelle skapninger (f.eks. Feil-type angrep gir ekstra skade på vann-typer, men det er ingen feil-type Coromon). Det uutholdelig ugjennomsiktige Individual Value-systemet er erstattet med “Potensial”, som kan endres med “Potentiflator”-mekanikk. “Shiny” skapninger har også et egentlig formål, med alternative farger på Coromon som indikerer høyere potensial og gjør shiny jakt til en verdig aktivitet. Du kan også angi en haug med vanskelighetsgrader fra begynnelsen, for eksempel å begrense helbredelsen din på Trainer Hubs eller håndheve “Nuzlocke”-regler.

Alle disse forbedringene får Coromon til å føle seg forfriskende innenfor sin fortrolighet. Det føles som den typen tittel vi kunne ha fått hvis Pokémon-serien ikke hadde endret retning da den beveget seg inn i 3D-æraen, og har faktisk mer til felles med den seriens Gameboy Advance-oppføringer enn noe som er utgitt det siste tiåret. Til tross for strevet, har det vært virkelig herlig å utforske Coromons fargerike verden, og jeg ser frem til å dykke inn i den konkurrerende flerspilleren på pendlingen min når Switch-versjonen slippes på et senere tidspunkt.

Lurer du på hvordan vi setter score på spillene vi anmelder? Da kan du sjekke ut vår anmeldelse policy her.