Pokémon Violet – Anmeldelse

Anmeldelsen av Pokémon Violet er kanskje den anmeldelsen som jeg har avventet lengst med. Den har blitt skjøvet foran meg og utsatt utallige ganger. Grunnen vil nok bli klar i løpet av denne omtalen.

Navn: Pokémon Violet
Utvikler: Gamefreak
Utgiver: Nintendo
Lansert: 18.11.2022
Tilgjengelig på: Nintendo Switch
Omtalt på: Nintendo Switch
Fått via: Vi har fått en kode av dette spillet fra utgiver eller PR selskap for å kunne skrive en anmeldelse.

Jeg er gammel nok til å ha spilt Pokémon siden begynnelsen, og har elsket hvert eneste minutt som jeg har brukt på den evige jakten etter disse sjarmerende monstrene. Jeg har fanget dem alle sammen – opp til flere ganger. Jeg har møysommelig trent dem opp til level 100 og avlet frem nye generasjoner med spesielle ferdigheter og egenskaper som de vanligvis ikke har, men man kan oppnå med selektivt utvalg av foreldre og en god dose flaks.

Min erfaring med Pokémon er lang, og min kjærlighet for spillserien er høy. Nå lurer du kanskje på hvorfor jeg bruker hele første delen av en anmeldelse med å erklære min kjærlighet for spillserien? Svaret er ikke helt enkelt, men jeg føler jeg er nødt til å forklare hvor glad jeg er i spillene før jeg starter selve omtalen.

Da Pokémon Violet og Scarlet ble annonsert i Februar 2022 var gleden stor og jeg var kjapp med å legge inn et krav om å få anmelde spillet, uavhengig av om vi fikk et eksemplar å anmelde eller ikke. De siste månedene har jeg brukt hundrevis av timer i spillet, og utforsket store deler av hva spillet har å tilby.

Pokémon Violet skiller seg fra de tidligere spillene i franchisen med at det er langt fra så linjært som de tidligere spillene. Før har du vært nødt til å følge en satt rute, hatt nøkkelkamper med spillkarakterer i en rekkefølge som utviklerne har satt opp for deg på forhånd, for å komme videre i reisen din til å bli den ultimate Pokémon-mesteren.

I dette spillet befinner du deg i Paldea-regionen og starter på en skole der. Skolen er selve kjernen i spillet, selv om du selvsagt bruker mesteparten av spillet utenfor skolens vegger. Du er nemlig på den årlige skattejakten, men hva skatten består av er opp til deg selv å finne ut, for alle elever har ulik definisjon på hva som er denne skatten. Du oppfordres til å utforske regionen å finne ut hva du selv verdsetter mest – hva som er din skatt.

Pokémon Violet er første spillet med en åpen verden, der du kan bevege deg fritt til hvilke områder du selv måtte ønske. Selv om det selvsagt er noen få begrensinger som gjør at det vil være vanskeligere å ta seg frem til visse områder i starten av spillet, så er det for det meste mulig. Spillet har også flere historier som du spiller samtidig, og utfører historien i den rekkefølgen du selv måtte ønske. Denne friheten er et tveegget sverd, den gir deg enorm frihet samtidig som den også gjør at du selv er nødt til å bestemme deg for hvilken retning du skal bevege deg. Er du da som meg, som blir svært distrahert av minste lille ting, så ender du opp med å bruke svært lang tid på å få utrettet fryktelig lite.

En annen ting man kan i Pokémon Violet, som svært mange spill feiler på, er at når du er skrevet inn på skolen – så kan du faktisk ta skoletimene. Ja, det stemmer. Skoletimer! Her går du på en ekte Pokémon skole, med forskjellige lærere, og tar fag som biologi, språk og matte. Alle fag har selvsagt en test midt i terminen, med en sluttprøve. Det er et så lite element, men det gjør svært mye med helheten i spillet og følelsen av å faktisk gå på en skole.

De ulike historiene som spillet byr på er gode, klassiske Pokémon-historier som holder godt over gjennomsnittet på hva man forventer fra serien, og alle har sine stunder som er rørende. En ting som jeg personlig ikke helt vet hva jeg skal tenke eller syns om, er at det er et tema som gjennomsyrer svært mye av historien i Pokémon Violet – mobbing. Dette er et vanskelig tema, spesielt når vi tenker oss at spillene skal tilfredsstille et publikum på verdensbasis, men har har de turt å ta ordentlig tak i et tema som, ihvertfall i Norge, er noe som virkelig er i vinden. Hvordan dette faktisk fungerer med alle de ulike kulturene som finnes der ute overrasker enormt. Uten å avsløre noen hendelser i spillet så kan jeg konstantere at mobbing er et hett tema som man ikke kan unngå å få med seg, om man ikke konsekvent velger å ikke lese dialogene.

Den unike måten som dette spillet er laget på gjør at alle som spiller Pokémon Violet vil ha sitt eget eventyr der de selv bestemmer hvilken retning de ønsker å gå, selv er herre over eget eventyr og lager sin egen reise gjennom Paldea. Oppskriften er genial og spillet burde ha vært en sann glede. Dessverre er det ikke den opplevelsen jeg hadde.

Hele dette fantastiske eventyret blir ødelagt av spillets uforklarlige elendige optimalisering, horribel grafisk slakt av et landskap og så enormt mange bugs og glitcher at jeg til tider ikke visste om jeg skulle le eller gråte. Jeg skulle ønske at jeg overdrev, jeg skulle så inderlig gjerne villet innrømme at jeg la på en ekstra dramatisk undertone for å gjøre denne anmeldelsen mer fargerik, men dessverre så gjør jeg ikke det.

I Pokémon Sword and Shield ble vi introdusert med områder som var åpne, der vi fritt kunne bevege oss og kunne kontrollere kameravinkelen på egenhånd. Det var ikke perfekt, men det fungerte bra. I Pokémon Arceus ble vi introdusert til et åpent landskap som kjærlig var utformet fult av detaljer og som til tider var en fryd å fly over, på jakt etter forskjellige Pokémon. Med disse to verdifulle erfaringene under beltet så hadde man håpet at de i Pokémon Violet ville ha finpusset på de tekniske utfordringene, men her har de tatt et gigantisk steg tilbake.

Landskapet er i mange områder så kantete at selv Super Mario 64 ville rødmet av skam, teksturen på landskapet er så grovt at du uten problemer kan se hvor kantene på 3D modeleringen til utviklerne går. Alle karakterer som beveger seg rundt i byer har en merkelig måte å “hoppe” fremover på når de er langt unna, for å så bevege seg litt mykere når de kommer nærmere. Objekter forsvinner og kommer tilbake avhengig av kameravinkel og flere steder så detter du helt enkelt rett igjennom hele kartet og havner under teksturene. Det er områder der det ikke er noe form for kamera-sperre på bygninger og fjell, noe som gjør at du veldig ofte ender opp med å se rett inn steder som helt tydelig ikke er meningen at du skal se. Det gjør at det hele gir deg inntrykket av å være lagd av amatører.

Når vi snakker om bygninger så er det også oppsiktsvekkende hvor mange av bygningene man ikke kan gå inn i, noe som alltid har vært en av gledene i tidligere Pokémonspill. Her møter man bare en låst dør som du løper mot uten å kunne utforske. Det er også store mengder butikker rundt omkring, noe som i og for seg er positivt, men det føles ut som at de selger akkurat de samme tingene i alle butikkene, med få unntak.

Det at det er grafiske mangler i spillet ville kanskje ikke gitt så sur smak i munnen om det ikke var fra Nintendo, Gamefreak og et av verdens aller største franchiser som Pokémon faktisk er. Det handler ikke om at de ikke har ressursene til å kvalitetssikre produktet sitt, det handler heller ikke om at de ikke har kompetansen til å lage et strålende produkt. Om det handler om slurv, mangel på tid eller at de rett og slett begynner å miste kjærligheten til sitt eget produkt vet jeg ikke. Det jeg derimot vet er at jeg har brukt mange unnskyldninger til å ikke skrive denne anmeldelsen før LANGT over deadline, for å gi Nintendo en sjanse til å komme med en ordentlig patch for å fikse disse problemene. Det har dessverre ikke skjedd. Det kom en patch, men den løste bare noen få av problemene som faktisk ødela spillet for en del kunder.

Det handler heller ikke om svakhet i maskinvaren, for andre spill som er bra mye mer kompliserte grafisk og i antall hendelser per sekund har klart det helt fint på Nintendo Switch. Når spill som Zelda: Breath of the Wild, Skyrim og Witcher 3 kan bli kjørt på maskinen uten større problemer så handler det om måten det er programmert på og utnytter den kapasiteten som maskinen har. Dette er ekstra frustrerende da det ikke handler om at spillet er utviklet til en annen platform for å så komme til Nintendo Switch i tillegg, den er programmert spesifikt til denne maskinvaren.

Tiden det tar å laste områder og hendelser i Pokémon Violet er også vesentlig mye høyere enn i noen av de andre spillene, noe som blir fryktelig irriterende etter en kort stund.

Det er så fryktelig leit at et spill med så mye potensiale, så mye positive ting faller på noe så ødeleggende som programmeringen av spillet og ødeleggende grafiske feil. Jeg ville så gjerne bli forelsket i Paldea, jeg ønsket å kose meg med spillet mange ganger. Jeg kommer fortsatt til å bruke endeløse mengder med timer i spillet, men ikke med samme glede og entusiasme. Neste spill som kommer, dersom det kommer ett, vil også havne i handlekurven – helt enkelt fordi det er Pokémon.

Lurer du på hvordan vi setter score på spillene vi anmelder? Da kan du sjekke ut vår anmeldelse policy her.