October 24, 2020

Partisan 1941 – Førsteinntrykk

Partisan 1941 er et taktisk spill i sanntid med et fugleperspektiv. Spillet er utviklet av Alter Games og publiseres av Daedalic Entertainment. Jeg har fått muligheten til å ta en titt på det i forkant av lansering. Spillet er satt til Sovjetunionen under den tyske invasjonen i 1941. Når du starter spillet vil du bli introdusert til scenarioet for din karakter på russisk, med engelske undertekster. Russisk med engelske undertekster er forøvrig en gjenganger gjennom min tid med spillet. Alle karakterene jeg støtte på snakket sitt språk, med engelske undertekster.

Det er alvor fra første stund i Partisan 1941, og opplæringen er ingen unntak. Spillet starter med å lære deg opp i snikemekanikkene mens du rømmer fra fangeleiren du starter i. Dette er en grei start for spillet og jeg føler det fungerer bra. Jeg slet med å finne ut hvor jeg skulle gå, så jeg endte opp med å følge de store spørsmålstegnene på bakken for å finne veien. Det var ikke før jeg var ferdig med andre oppdrag at jeg fikk beskjed om at jeg har et kart jeg kan bruke for å finne ut hvor jeg er og skal. Da jeg var ferdig med å snike meg rundt på første oppdrag var det rett over på neste oppdrag hvor fokuset virker å være på å vise hvordan kampsystemet fungerte. Dette var veldig rett frem. Du har dekning, forskjellige våpen og lade om. Veldig vanlige mekanikker for et spill av denne typen. Det var her jeg virkelig begynte å slite med navigeringen. Å kontrollere kamera i spillet er ikke noe problem, men å finne ut hvor man skal var verre. Det hjalp som sagt når spillet sa at jeg hadde et kart jeg kunne bruke først etter at jeg snublet meg til slutten av oppdraget. Det å sette opp troppen sin før man meide ned nazistene via et bakholdsangrep var tilfredsstillende. Jeg ser for meg at dette er noe spillet legger opp til ofte.

Deretter bar det over til leirmodusen, hvor jeg fikk en rask gjennomgang av hvordan jeg bygger opp basen min og hva jeg kan gjøre. I starten er det veldig begrenset hva man kan gjøre, men etter hvert som man bygger opp basen sin vil det dukke opp flere ting man kan gjøre. Her går det i en balansegang mellom å ha nok mat, få tak i ressurs, oppgradere basen og helbrede skadde soldater. Alt dette virker veldig grunnleggende for sjangeren til spillet.

Oppdragene i Partisan 1941 tar litt tid å komme seg gjennom, så det virker i stor grad ikke som et spill man bare kan ta en bane her og der på. Men det de gjør bra er at du har muligheter til å ta for deg oppgaven på flere måter. I ett oppdrag jeg spilte hadde jeg mulighet til å gå inn hoveddøra, snike meg rundt siden og få inn et snikangrep med skytevåpen, eller snike meg rundt bak og ta ut så mange soldater som mulig. Jeg falt mot sistnevnte personlig. Det endte veldig bra for meg, og i den ene skytekampen jeg fikk, endte jeg opp med å ikke bli truffet én eneste gang.

Alt i alt tror jeg at Partisan 1941 kan by på noe interessant om du er fan av serien. Spillet gir deg flere muligheter til å spille slik du føler er best for situasjonen og det er ikke så avansert at det vil skremme vekk spillere. Når det er sagt, så tror jeg heller ikke at spillet er en revolusjon innen sjangeren, og det virker som at spillet gjør det den skal helt ålreit uten å virkelig tilføre noe nytt.

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

Abonner på vårt nyhetsbrev!

%d bloggers like this: