I A Plague Tale: Requiem møtte spillerne Sophia som en erfaren smugler og sjøfarer med en tydelig forståelse av hvem hun var. I Resonance: A Plague Tale Legacy skrus tiden tilbake. Under Gamescom 2026 møtte vi skuespiller Anna Demetriou for å snakke om utfordringen med å gjøre Sophia yngre, overgangen fra stemmeskuespill til full bevegelsesopptak, og hvorfor spill fortsatt er mediet hun aller helst arbeider med.
Da Anna Demetriou først ga stemme til Sophia i A Plague Tale: Requiem fra 2022, var karakteren allerede en kvinne som hadde levd et hardt liv. Hun hadde erfaring, selvtillit og en egen rytme som person.
Fire år senere har Demetriou fått muligheten til å gå tilbake og finne ut hvem Sophia var før alt dette.
Resonance: A Plague Tale Legacy er en forhistorie til A Plague Tale: Requiem, utviklet av Asobo Studio og utgitt av Focus Entertainment. Spillet ble lansert 27. august 2026 til PlayStation 5, Xbox Series X|S og PC, og setter en yngre Sophia i sentrum av historien.
Under Gamescom 2026 fortalte Demetriou oss at nettopp alderen ble en av de viktigste forskjellene da hun skulle vende tilbake til karakteren.
Måtte glemme noe av Sophia fra Requiem
Utfordringen var ikke først og fremst å finne Sophia igjen. Den handlet snarere om å legge bort deler av den Sophia hun allerede kjente.
I Requiem hadde karakteren utviklet et bestemt tempo, en rytme og en måte å tenke på. I Resonance møter vi henne før mange av erfaringene som senere skal forme henne.
For Demetriou betydde det at hun måtte finne tilbake til en yngre utgave av den samme personen, uten å miste egenskapene som gjør Sophia gjenkjennelig.
Sophia er mer impulsiv på dette tidspunktet i livet. Hun er mer villig til å handle før hun rekker å tenke gjennom konsekvensene, både i møte med andre mennesker og når situasjonen utvikler seg til kamp.
Det påvirket også selve skuespillet.
Sophias fysiske og emosjonelle uttrykk kunne ikke behandles som to separate sider av karakteren. Måten hun slåss på måtte gjenspeile hvem hun var. Den unge Sophia er mer risikovillig, og den manglende erfaringen kommer til uttrykk både gjennom relasjonene hennes og gjennom hvordan hun møter farer.
Fra mikrofonen til hele kroppen
Det var samtidig en vesentlig forskjell mellom arbeidet med Requiem og Resonance.
Denne gangen leverte Demetriou ikke bare stemmen til Sophia. Hun sto også selv for karakterens bevegelsesopptak.
IMDb krediterer henne med både stemme og motion capture i Resonance, mens Focus Entertainment har omtalt henne som både stemmen og den fysiske utøveren bak den yngre Sophia.
For en skuespiller innebærer det en helt annen arbeidsprosess.
På et motion capture-sett er det langt flere tekniske elementer å forholde seg til enn i en tradisjonell innspillingsboks. Kameraer, kraftige lys, utstyr på kroppen og fysiske grenser på scenen er hele tiden til stede.
Likevel er Demetriou tydelig på hva hun foretrekker.
Hun trives bedre på et fysisk sett sammen med andre skuespillere enn alene foran en mikrofon.
Der kan hun reagere direkte på menneskene rundt seg. Kroppsspråk, blikk, avstand og spontane reaksjoner blir en del av prestasjonen på en måte som er vanskeligere å gjenskape når stemmeskuespilleren arbeider alene.
Demetriou har tidligere beskrevet arbeidet med Resonance som spesielt oppslukende nettopp fordi hun kunne spille fysisk mot resten av rollebesetningen samtidig som stemmen ble fremført. Hun mener dette bidro til både realismen i mellomsekvensene og kjemien mellom karakterene.
Nysgjerrigheten kjenner hun igjen
Selv om Sophia lever et liv ganske langt unna Demetrious eget, finnes det sider ved karakteren hun kjenner seg igjen i.
Nysgjerrigheten er en av dem.
Det samme gjelder besluttsomheten og ønsket om å fortsette når hun først har bestemt seg for noe. Dette er egenskaper Demetriou kan relatere til.
Men det finnes grenser.
Sophias ekstreme stahet er noe annet.
Under intervjuet ler Demetriou av tanken på å faktisk måtte forholde seg til en person som Sophia i virkeligheten. Hun kan forstå hvor staheten kommer fra og bruke den i skuespillet, men å møte den samme kompromissløsheten hos et virkelig menneske ville sannsynligvis drevet henne til vanvidd.
Og nettopp dette er kanskje noe av det som gjør Sophia interessant.
De samme egenskapene som hjelper henne gjennom ekstreme situasjoner, kan også skape problemer for henne.
Tre spill viser en helt annen Sophia
Når Demetriou ser på Sophia gjennom Resonance, A Plague Tale: Innocence og Requiem, er det utviklingen hun først og fremst legger merke til.
I Resonance har Sophia ennå ikke funnet den samme tryggheten i seg selv som spillere senere blir kjent med.
Innen vi møter henne i Requiem, har mye forandret seg.
Hun har i større grad funnet ut hvem hun er, hva hun står for og hvordan hun ønsker å møte verden rundt seg.
For Demetriou gjør det reisen mellom den unge og den eldre Sophia spesielt tilfredsstillende. Hun er stolt av hvor karakteren ender, nettopp fordi Resonance viser hvor langt veien dit faktisk var.
Spillet handler derfor ikke bare om å gi en populær figur mer skjermtid. Det gir også ny betydning til personen spillerne allerede kjenner fra Requiem.
Trenger vi enda mer Sophia?
Det finnes fortsatt perioder av Sophias liv som ikke er utforsket.
Mellom hendelsene i spillene er det ikke vanskelig å forestille seg flere historier om smugling, sjøfart, plyndring og andre eventyr.
Demetriou utelukker ikke at det finnes fortellinger der.
Samtidig føler hun ikke at karakteren nødvendigvis trenger enda et spill for å bli komplett.
Gjennom historiene som nå er fortalt har Sophia, etter hennes syn, fått en fyldig og avrundet utvikling. Spillerne har fått møte henne på forskjellige tidspunkter i livet og sett både kvinnen hun blir og den yngre personen hun en gang var.
Noen ganger kan det også være riktig å la en karakter få beholde enkelte deler av livet sitt utenfor kameraet.
Spill gir henne noe film og teater ikke kan
Demetriou startet karrieren utenfor spillbransjen.
Hun utdannet seg ved London Academy of Music and Dramatic Art, LAMDA, og fikk sin første store filmrolle som prinsesse Helle i Viking Destiny fra 2018. Senere har hun arbeidet i en rekke spillproduksjoner, blant annet Horizon Forbidden West, Final Fantasy XVI, Baldur’s Gate 3, Star Citizen og Fallout: London.
Likevel er det spill hun trekker frem som sitt favorittmedium å arbeide med.
For Demetriou befinner spillproduksjon seg på et interessant sted mellom film og teater.
Den tekniske siden kan minne om filmproduksjon, spesielt når bevegelsesopptak brukes, men skuespilleren får samtidig noe av den fysiske tilstedeværelsen og energien som forbindes med en sceneopptreden.
Og sluttresultatet skiller seg fra begge.
Spilleren ser ikke bare Sophias historie. Spilleren beveger seg gjennom den.
Håper spillerne bryr seg om Sophia
Når måneder og år med arbeid til slutt havner i hendene på spillerne, er det én reaksjon Demetriou håper på mer enn noe annet.
Hun ønsker at spillerne skal bry seg.
Ikke nødvendigvis at alle skal like hver eneste beslutning Sophia tar, men at de skal forstå henne, investere seg i reisen hennes og kjenne noe av det hun selv kjenner.
Det er også dette hun håper kritikere sitter igjen med.
For bak animasjonene, kampene, dialogen og den tekniske produksjonen ligger et omfattende arbeid fra mennesker som har forsøkt å gjøre karakteren troverdig.
For Demetriou handler derfor lanseringen til slutt om noe forholdsvis enkelt.
Hvis spillerne føler med Sophia, dersom de blir frustrerte over henne, bekymret for henne og investert i hva som skjer med henne, har arbeidet nådd frem.
Og etter først å ha møtt Sophia som den erfarne kvinnen i Requiem, får spillerne nå anledning til å oppdage hvordan hun ble den personen.
Fakta om Anna Demetriou: Den engelske skuespilleren er utdannet ved LAMDA og fikk en av sine første store roller som Helle i Viking Destiny. Hun har senere arbeidet omfattende med videospill og har blant annet roller i Star Citizen, A Plague Tale: Requiem, Final Fantasy XVI, Baldur’s Gate 3, Fallout: London og Resonance: A Plague Tale Legacy. I sistnevnte står hun for både stemmen og bevegelsesopptaket til Sophia.