Atlas Rogue – Early Access Anmeldelse

Atlas Rogues er et spill som allerede fra starten prøver å gire opp spilleren med fantastisk musikk,.originale figurer og blinkende lys. Problemet er at førsteinntrykket ble ødelagt, men feilen er utrolig lett å utbedre! Hvis utviklerne leser denne anmeldelsen og korrigerer feilen, så er det kun markedsføring som vil hindre spillet fra suksess!

Navn: Atlas Rogues
Utvikler: Gamigo
Utgiver: Gamigo
Lansert: 18.november 2020
Tilgjengelig på: Windows
Omtalt på: Windows
Fått via: Vi har fått en kode av dette spillet fra utgiver eller PR selskap for å kunne skrive en anmeldelse.

Allerede i det jeg fyrer opp spillet for første gangen begynner jeg å kjenne en følelse jeg sjeldent får. Musikken, fargene og figurene…dette spillet girer meg opp. Spillet klarer noe svært få spill klarer: Legge lista høyt før jeg har kommet meg inn i hovedmenyen! Men så skjer det noe. Kort etter at jeg går inn i tutorialen innser jeg at utviklerne har glemt noe av det vesentligste, noe som alltid har vært en utfordring for folk som lager spill ser ut til å ha blitt nedprioritert. De høye forventningene som introen har gitt meg, gjør bare fallet lengre og kraftigere.

Atlas Rogue er et rundebasert, tredjeperson, strategispill (tror jeg har dekket alle sjangrene der). Du styrer en enhet på 4 gjennom det som ser ut til å være to forskjellige oppdrag: Finn og drep alle fiender, eller, finn et høyverdi-mål og drep målet.

Etterhvert som du kommer deg inn i spillet, vil du se at disse to oppdragene har forskjellige vanskelighetsgrader basert på antallet fiender, og wanted-levelen din. Oppdraget begynner sånn sett allerede før du har valgt brett, for du må passe på at egenskaper og utstyr matcher det du har av wanted-level siden dette gir ulike fordeler til fienden. Jeg elsker det!

Så tilbake til problemet. Jeg starter tutorialen. Høyre-klikk for å flytte…ok. Venstre for å velge aktivitet…ok. Fienden spawner og jeg får instruksjoner om å klikke på de ulike angrepene figuren min har for å angripe. Så skjer det noe, fiendene er alt for kraftige, jeg har ikke nok handlingsrom for å kontre…og hvorfor i svarte f* står de 3 andre figurene mine bare og ser på?? Når blir det deres tur??

Figuren min kjemper tappert, men faller til slutt mot bakken. Rakettene til de fiendtlige robotene gjorde det enkelt for fienden å ta meg. Tutorialen sier at alt håp ikke er ute, for jeg kan fortsatt gjenopplives. Herlig! Jeg trykker på “end turn” i håp om at noe skal skje. Fienden beveger seg litt. “End turn” igjen… og sånn pågår det en stund. De 3 andre figurene mine ser bare dumt på meg. Er spillet ødelagt? Jeg resetter, avinstallerer, installerer, ordner og styrer. Resultatet er det samme.

Jeg søker på nettet etter kjente feil, fånyttes for spillet er for nytt. “Early access”-klistremerket gliser til meg hver gang jeg fyrer opp spillet, og jeg begynner nok en gang å tenke på at alt for mange publiserer spill og gjemmer seg bak early access-merkingen. Enten har du publisert et spill som folk skal spille, eller så har du ikke gjort det…

Jeg prøver febrilsk å trykke på de andre figurene. Så, i det jeg trykker alt-tab for å gå ut av spillet og lete på nettet igjen skjer det: Jeg trykker bare på Alt. Neste figur er merket! Kjære leser, hvis du mener jeg allerede er hard mot utviklerne, så hopp over neste avsnitt.

Hvilken spilltester, utvikler eller forfatter er det som har funnet på å lage noe som kalles en tutorial når tutorialen kun lærer deg å gå frem og tilbake?? Er det ikke naturlig å i det minste gi en innføring i hvordan man velger figuren(e) FØR man lærer spilleren hvordan man flytter på dem? Dette er så basic, at jeg kjenner frustrasjonen bobler når jeg i tillegg ser at flere sentrale knapper knapt nok er synlig på skjermen! For å finne løsningen på dette, så er det bare å fyre opp et hvilket som helst annet spill og se hvordan de har laget tutorialen, for her har utvikleren forhastet seg og antakelig kommet på at “å pokker, vi trenger en tutorial”.

For ordens skyld, så lot jeg en kamerat teste tutorialen, og han ble også sittende som et spørsmålstegn da den første figuren døde. Sånn sett kom noe godt ut av tutorialen: jeg syntes det var moro å se ham bli mer og mer irritert, spesielt da jeg stod og lo ved siden av ham. Skadefryd er dessverre en svakhet jeg har…

Atlas Rogues minner veldig om XCom. Xcom er et spill jeg kun kjenner gjennom en streamer som jeg har mye dialog med, og jeg kan si at han er hektet på det spillet. Basert på det jeg har sett av XCom, så følger Atlas Rogues samme oppskriften, og når tutorialen er unnagjort, kjenner jeg at jeg gleder meg over spillet jo mer jeg spiller.

Jo mer jeg spiller, dess mer skjønner jeg hvordan det å stå bak dekning påvirker fiendens angrep så vel som mine. Og til slutt føler jeg at figurene mine beveger seg som en spesialstyrke på de ulike kartene. Skjold blir kastet fra healeren for å beskytte utsatte allierte. Skarpskytteren drar de råeste skuddene (de kan faktisk bounce fra vegg til vegg for å nå målet), og alle blir avsluttet av et rakettregn fra en robot med ubegrenset skyts. Jeg innser at jeg sitter igjen med følelsen av at dette spillet faktisk har noe å by på, stemningen fra da jeg fyrte det opp første gang begynner å komme tilbake.

Dessverre blir tiden litt kort, slik at jeg ikke har fått testet alle brett som spillet har å by på. Men allerede etter 2-3 brett så kjenner jeg at dette spillet har mange egenskaper for å bli et spill mange kan ha gleden av å spille. Selv om oppdragene fort blir repetitive med ett og annet avbrekk av en boss, så synes jeg spillet er underholdende og akkurat som forventet. Jeg kjenner faktisk at jeg har lyst til å anbefale spillet til venner for å ha flere å spille med! Nå som vi er i enda en lockdown-light, så er spill som dette et kjærkomment syn.

Om man ser bort ifra tidenes dårligste tutorial, så er dette et spill jeg tror veldig mange vil ha glede av å prøve! Spesielt tror jeg spillet vil være aktuelt for folk som liker et annet populært spill: Sjakk! Ja, for det er det det kjennes ut som jeg spiller etterhvert som jeg flytter på figurene og ser spillet utfolde seg. Jeg kjenner det er utfordrende, alle trekk er forbundet med risiko, men fordi det er rundebasert så rekker jeg å tenke nøye gjennom valgene.

Under anmeldelsen rakk jeg dessverre kun å teste singleplayer-delen. Men modusene co-op og mot andre spillere er definitivt moduser jeg kommer til å spille i hjel om jeg finner en venn å spille med/mot. Dette spillet kommer til å gi meg mange timer med moro fremover. Figurene er likbare og man må hele tiden utnytte de forskjellige egenskapene de har: Healer, avstand, nært og tank.

Det eneste problemet er tutorialen. For hvor moro er sjakk om man ikke vet hvordan man skal flytte brikkene?

Lurer du på hvordan vi setter score på spillene vi anmelder? Da kan du sjekke ut vår anmeldelse policy her.

Skrevet av: Daniel Aass Bredesen