Destiny 2: Renegades er noe jeg bare tenkte at “Dette kommer sikkert bare til å bekrefte hvorfor jeg sluttet å spille Destiny 2” og jeg skal være helt ærlig fra start. Det skal mye til for å få meg tilbake til Destiny 2 etter en lang pause. Dette er ikke et spill som møter deg med åpne armer og et vennlig klapp på skulderen. Det er mer som å komme tilbake til en arbeidsplass der alle har fått nye rutiner, nytt språk og nye mål, mens du selv står i døra og later som om du fortsatt henger med. Jeg hadde egentlig avskrevet hele greia. Interessen var borte, tålmodigheten var tynnslitt, og følelsen av å alltid ligge bak gjorde dørstokkmila ekstra lang.
Navn: Destiny 2: Renegades
Utvikler: Bungie
Utgiver: Bungie
Lansert: 02.12.2025
Tilgjengelig på: Xbox One, Xbox Series X, PlayStation 4, PlayStation 5, PC
Omtalt på: PlayStation 5
Fått via: Vi har fått en kode av dette spillet fra utgiver eller PR selskap for å kunne skrive en anmeldelse.
Likevel var det noe med Renegades som pirret nysgjerrigheten. Et Star Wars-inspirert crossover i Destiny-universet høres på papiret enten genialt eller katastrofalt ut. Jeg logget inn med lave forventninger og en ganske kynisk holdning. Overraskende nok tok det ikke lang tid før jeg merket at noe hadde endret seg. Ikke alt, ikke fundamentalt, men nok til at jeg faktisk ville fortsette å spille.
Renegades presenterer The Lawless Frontier, et lovløst og rått område der kriminelle syndikater slåss om makt og territorium. Dette er ikke en ny Patrol Zone der du bare løper rundt og skyter tilfeldig fiender mens du hører på halvinteressante dialoglinjer. Her handler det om oppdrag med tydelig risiko, skjøre allianser og følelsen av å operere i et univers der ingen egentlig spiller på samme lag. Det føles mer som å være leiesoldat enn klassisk Guardian, og det kler Destiny overraskende godt.
Kampene er langt mer overdrevne og kaotiske enn tidligere. Du får tilgang til luftangrep, automatiske tårn, tunge kjøretøy og andre kraftige evner som gjør at slagmarken til tider ser ut som et sammenstøt mellom et romslag og et actionrollespill. Det er voldsomt, støyende og ofte ganske gøy. Samtidig er dette også et av spillets svakere punkter. Bungie lener seg altfor ofte på den gamle løsningen med å kaste enorme mengder fiender mot deg. Det er imponerende i starten, men etter hvert savner jeg mer finesse og færre kjøttkverner.
Historien forsøker å være mørkere og mer moden. The Drifter følger et kryptisk varsel fra The Nine om Barant Imperium og deres nye supervåpen, Nightfall Station. Du trekkes inn i en konflikt der samarbeid med suspekte syndikater er nødvendig, og der moral er en luksus du sjelden har råd til. Tematisk liker jeg det Bungie prøver på her. Problemet er at fortellingen føles som om den er fortalt til noen som allerede kan alt.
«Hvis du ikke fulgte med før, er det ditt problem.»
Har du ikke spilt Edge of Fate, eller har hatt en lengre pause slik jeg hadde, blir handlingen raskt forvirrende. Karakterer dukker opp uten introduksjon, begreper slenges rundt uten forklaring, og viktige hendelser refereres til som om de nettopp skjedde i forrige oppdrag. Det gjør det vanskelig å bli emosjonelt investert, og mye av dramatikken mister tyngde. Det hjelper heller ikke at historien i praksis føles som en ganske tam og dårlig fortalt variant av A New Hope, bare uten den samme sjarmen, humoren eller karakterbyggingen.
Likevel, og dette overrasket meg mest, fungerer kampanjen som spillopplevelse. Oppdragene er varierte, godt iscenesatt og ofte genuint underholdende. Bungie kan skytespill, og det merkes i hvert eneste møte. Våpnene føles fantastiske, bevegelsene er presise, og flyten mellom skyting, evner og supers er like tilfredsstillende som jeg husket, kanskje enda bedre.
«Dette er grunnen til at jeg en gang elsket Destiny.»
De nye våpentypene er blant høydepunktene. Blasterne, tydelig inspirert av Star Wars, har en helt egen identitet. De føles kraftige, distinkte og gir kampene et annet tempo enn tradisjonelle våpen. Det samme gjelder Praxic Blade, som du smir gjennom den nye dungeon-opplevelsen. Dette våpenet, infundert med både Light og Dark, er ikke bare kult på papiret. Det er rett og slett veldig gøy å bruke, og føles som en belønning som faktisk betyr noe.
Den nye tre-spiller-dungeonen sammen med Aunor Mahal er noe av det beste Renegades har å by på. Den er krevende, kreativ og nådeløs på riktig måte. Dette er innhold som ikke holder deg i hånden, og som forventer at du samarbeider, kommuniserer og lærer av feilene dine. For meg var dette et øyeblikk der Destiny 2 virkelig minnet meg på hvorfor spillet fortsatt har en lojal spillerbase, til tross for alle feiltrinnene gjennom årene.
Dessverre er det umulig å ignorere elefanten i rommet. Renegades er den mest gjerrige Destiny-utvidelsen til dags dato. Ingen ny Patrol Zone, ingen ny Raid, og en generell følelse av at innholdet er tynnere enn prislappen tilsier. Samtidig er Eververse-butikken mer påtrengende enn noen gang. Kosmetikk, emotes og betalingsinnhold dominerer opplevelsen, og det er vanskelig å ikke føle at prioriteringene er litt på ville veier.
Teknisk sett er heller ikke alt på stell. Jeg støtte på flere små bugs underveis, spesielt oppdrag som ikke oppdaterte seg korrekt og fiender som satte seg fast. Ingenting som ødela spilløkter fullstendig, men nok til å bryte innlevelsen akkurat ofte nok til å irritere.
«Det er nesten irriterende hvor gøy dette er, til tross for alt.»
For det er nettopp det som gjør Renegades så vanskelig å vurdere. På den ene siden er dette en utvidelse med åpenbare svakheter, en rotete historie, lite innhold og et overdrevent fokus på mikrotransaksjoner. På den andre siden klarer den å fange en Star Wars-stemning som gir spillet en sjarm Destiny 2 lenge har manglet. Musikken, lyddesignet og den visuelle presentasjonen gir opplevelsen en letthet og eventyrfølelse som smitter over på alt annet.
For meg ble Renegades utvidelsen som gjorde Destiny 2 morsomt igjen. Ikke fordi den er perfekt, men fordi den minner meg på hvorfor jeg i sin tid brukte altfor mange timer i dette universet. Den er ujevn, frustrerende og til tider direkte gnien, men også engasjerende, sjarmerende og full av øyeblikk som får deg til å si til deg selv at én oppgave til skader vel ikke. Det er ikke Destiny 2 på sitt beste, men det er Destiny 2 med gnisten tent igjen.
Lurer du på hvordan vi setter score på spillene vi anmelder? Da kan du sjekke ut vår anmeldelse policy her.
Game title: Destiny 2: Renegades
Oppsummering
Destiny 2: Renegades er en ujevn, men overraskende sjarmerende utvidelse som klarer å gjøre Destiny 2 morsomt igjen. Star Wars-inspirasjonen fungerer bedre enn forventet og gir kampene, våpnene og stemningen et friskt løft. Samtidig er historien rotete og vanskelig å følge for tilbakevendende spillere, innholdsmengden er skuffende lav, og Eververse tar for stor plass. Renegades er langt fra perfekt, men byr på nok spilleglede og sjarm til å rettferdiggjøre et nytt besøk i Destiny-universet.
User Review
( votes)Pros
- Star Wars-stemning
- Engasjerende kamper
- Presis skytemekanikk
- Nye, morsomme våpentyper
- Sterk dungeon-opplevelse
- Gir Destiny 2 ny energi
Cons
- Uforståelig historie etter pause
- Tynn narrativ presentasjon
- Lite innhold for prisen
- Eververse for dominerende
- Små tekniske feil