Stopp meg om du har hørt denne før: Du våkner opp med bare hender, plukker opp stein og kvist, slår et par trær, og legger fundamentet for ditt første hus i en verden der mesteparten av verdenen og dens strukturer er bygget med voxler du kan endre på. Ved å finne og forbedre verktøy, kan du utnytte sterkere og bedre ressurser, og lage utstyr og bygninger av sterkere materiale. Til slutt kan du ende opp med en landsby, et slott, eller noe dratt ut fra Ringenes Herre, om du har tid og tålmodighet nok.
Hva med denne?: Du våkner med lite utstyr nær en flamme der du lærer at om du «dør», vil du rematerialisere nær den siste flammen du aktiverte, bortsett fra en spesiell type materialer du bar på da du «døde», -men om du finner gravsteinen din kan du få tilbake alt. Verdenen er fylt med fiender, og spesielle fort, huler, kjellere og fangehull har store bosser å bekjempe. Bekjemper du bossene, eller klarer du å manøvrere deg gjennom labyrintene full av feller, vil du få tilgang til våpen, rustninger, og verktøy som vil la deg traversere lettere gjennom kontinentet og kjempe mot enda tøffere bosser.
Og til slutt dette eksempelet: Som en ung uerfaren eventyrer, er det opp til deg å redde verdenen etter Den Store Katastrofen. Du samler opp en gruppe frender, alle med egne personligheter og håndverks-spesialiteter, og hjulpet av deres evner farter du rundt for å løse quests, avdekke kartet, og tjene erfarinspoeng så du kan låse opp nye evner, magi, styrke osv, til du er blitt en vaskeekte helt som kan fri verden fra Den Kjipe Tingen.
Om dette hørtes ut som tre spill i kategorier du liker, har jeg en god nyhet. Enshrouded, som nå er ute på Steam i Early Access, gjør alle tre tingene. Best av alt, det gjør de bra.
I Enshrouded lager du en karakter og starter en ny verden uavhengig av hverandre, så om en venn lager et nytt spill, så kan du hoppe inn i deres spill med den eksisterende karakteren din akkurat slik de er og få erfaringspoeng og tjene nye evner før du hopper tilbake til din egen verden. Når jeg skriver «en ny verden» så mener jeg å starte en ny, uutforsket versjon av kontinentet du utforsker i Enshrouded. I motsetning til Minecraft og Valheim, begge spill som Enshrouded bygger videre på, så blir det ikke generert tilfeldige verdener i Enshrouded. Verdenen er håndlaget og alt er plassert med vilje. Du er aldri mer enn et steinkast unna noe som er interessant å utforske, og denne stramme regien gjør at Enshrouded lar deg vite at om noe ser interessant ut, så er det 99,9% sikkert at det er noe spennende der.
Etter å ha laget en karakter og gitt navn til verdenen, så blir du presentert en introduksjonshistorie om hvordan verden nær gikk helt under, før du våkner opp i et hvelv etter den store katastrofen. Spillet introduserer deg for flammealtere som lar deg gjenopplives om du dør, du blir vist at fakler kan lyse opp mørke rom i tillegg til å slå fiender med, og spillet forteller deg at den første flate lysningen du kommer til er et godt sted å starte din første base.
Så langt, såpass god standard. Verdenen er vakker, og det virket som godt håndverk uten at jeg hadde opplevd noe jeg ikke hadde sett før. Så ble jeg bedt om å vekke opp en annen «flameborn» i et lignende velv til det jeg selv våknet opp i. Istedenfor å kun lage forskjellige crafting-stasjoner for å bygge utstyr, så må du også samle eksperter i forskjellige felt. Du drar til hvelv spredt rundt i verden og vekker opp en smed, en jeger, en alkymist, etc, og så kan du plassere de rundt i basen din. Til å begynne med, tenkte jeg på disse NPCene som animerte møbler. Du setter de hvor du vil i basen din, og de fungerer som spesialiserte crafting-maskiner, som i tillegg ber deg skaffe spesifikt utstyr for at de skal kunne crafte nye ting til deg.
Men.
Etter at du har plassert et par av disse, tar det ikke lang tid før de begynner å snakke til deg om hverandre, og du får dialog som er mer av typen man er vant til i mer tradisjonelle rollespill. Etterhvert som basen din fyller seg opp med karakterer, så føles det mindre som «bare» en base, men litt mer et fellesskap der folk med forskjellige personligheter og evner også bor. Til tross for at de ikke går rundt på eventyr blir de like fullt en del av ‘eventyrgruppa’ di. Jeg følte meg mer og mer som lederen av en gruppe, enn den fyren som samler inn pels og nagler så håndverkerne har noe å jobbe med.
Utforsking av verdenen er en udelt fryd. Du vil passe på å hvile foran et ildsted før du drar ut, i tillegg til å ta med mat for å få bonusenergi, før du setter avgårde for å finne ressurser, camper, ruiner, gårder, fort, og generelt oppdager hvordan verdenen var før Katastrofen. En stor del av utforskningen går på å entre områder av verdenen som er dekket av en mystisk tåke. I det øyeblikket du entrer tåken, får du en tidsbegrensning på hvor lenge du kan oppholde deg i den før du begynner å ta skade.
Siden verdenen er så detaljert som den er, tok det meg lang tid før jeg husket at tilnærmet alt du ser er bygget av voxler. Til tross for at du kun kan bygge innenfor en viss avstand fra dine begrensede flammealtere, er det ingenting som hindrer deg i å dra fram en hakke og begynne å grave en tunnell opp gjennom en klippevegg som ellers er for høy og bratt til å traversere på normalt vis. Endringer du gjør i verdenen utenfor flammealtere vil sakte bygge seg opp igjen over tid, så du trenger heldigvis ikke bekymre deg alt for mye om hvorvidt du for alltid har ødelagt den eneste måten å komme seg frem, om du i din iver ødelegger noe du ikke planla å ødelegge.
Etterhvert som du samler ressurser og øker flammenivået på hovedbasen din, øker du også hvor lenge du kan overleve i tåken, og hvilke typer tåke du kan overleve lenge i. Store deler av kartet er nemlig «enshrouded» i en tåke som korrumperer alt levende. Det er opp til deg å systematisk jobbe deg gjennom disse uoversiktlige, men vakre, områdene. Hver tåkeregion har en Shroud Root som skal ødelegges, ofte beskyttet av fiender. Det er spesielt i disse arenaene at kampsystemet viser hvor fleksibelt det er. Som i Soulsborne-spill kan du låse deg til én og én fiende for duellering, eller fritt angripe i alle vinkler. Det er forskjellige styrker i skjold, en- og to-håndsvåpen, tryllestaver, og rustninger. Evnetreet lar deg også bygge deg til å kunne gi bedre skade om du treffer fiender i ryggen, lar deg låse opp hoppeangrep, og en skokk med forskjellige evner som vil hjelpe deg i kamp med og uten co-op spillere.
Evnetreet der du lukker opp egenskaper er digert, og lar deg gå fullt inn som kriger, heks, dyretemmer, snikmorder, og en haug med andre spesialevner. Ikke bare gjorde det vanskelig og moro å bli sterkere, men det gjorde det ekstra morsomt å spille sammen med andre fordi man lett kunne finne måter å utffylle hverandres svakheter, eller bygge på hverandres styrker der man slåss seg gjennom fiender.
Enshrouded er i Early Access, som betyr at det ikke burde regnes som et ferdig produkt, og vi vet ikke hva utviklerne har tenkt til å legge til før spillet finaliseres. Kartet er kjempestort, historiefortellingen via miljø er superb, kampkontrollen er solid, områdedesignet rent visuelt er utrolig flott, stemninga treffer, måten quests blir lagt til flyter bra, det faktum at du aldri må løpe hele veien tilbake til basen så lenge du ikke står i den skumle røyken gir mer tid for bygging og utforsking, rustninger og klær og skjold føles unike og brukbare, våpenoppgradering er meningsfylt på en annen måte en spill der du finner samme versjonen av et sverd, men med 1% mer skade mot goblins, og spillet er generelt skikkelig, skikkelig digg.
Gitt at spillet ikke er «ferdig», så passer det ikke å rangere det på skalaen enda, ihvertfall ikke før det ferdigstiilles rundt slutten av året. Men du. Om du liker spill som Minecraft, Breath of The Wild, Valheim, Soulsborne-spill, Palworld, og/eller ARK, så er det ganske sannsynlig at dette er noe for deg. Stor. Tommel. Opp.