Fire Emblem Engage – Anmeldelse

Med 33 år under beltet så kan man lure på om Fire Emblem-serien har mer å tilby spillere, til tross for at det kun er siste tiår som det har vært en tittel på radaren her i vesten. Vi har tatt en kikk og resultatet er ikke perfekt, men slett ikke verst.  

Navn: Fire Emblem Engage
Utvikler: Intelligent Systems
Utgiver: Nintendo
Lansert: 20.01.2023
Tilgjengelig på: Nintendo Switch
Omtalt på: Nintendo Switch
Fått via: Vi har fått en kode av dette spillet fra utgiver eller PR selskap for å kunne skrive en anmeldelse.

Fire Emblem er utviklet av Intelligent Systems og utgitt av Nintendo, og har fanget hjertene til spillere over hele verden siden starten i 1990. Ved å kombinere turbasert taktikk med oppslukende fortellinger, har denne langvarige serien blitt en fast del av strategi-RPG-sjangeren, og tilbyr en spillopplevelse ulik alle andre.

I Fire Emblem Engage følger vi Alear, en drage i menneskeform, i kampen mot Elusia, en nasjon som dyrker den onde Sombron, og hans udøde styrker. Du er Elyos sitt siste håp mot denne sterke makten og et stort og tungt ansvar hviler på dine skuldre, men det er ikke enkelt når du våkner uten noe minne om hvem du er eller kreftene du en gang hadde. Det hele er i bunn og grunn en svært klassisk handling i et RPG og det er kanskje her som Fire Emblem Engage faller aller kortest. Det er slett ikke dårlig, på noe måte, men det savner det lille ekstra som man håper på. Det føles bare en smule generisk, uten den dybden som gjerne skal være tilstede i et toppklasse RPG 

En haug med kompanjonger

En av de definerende aspektene ved Fire Emblem er dens vektlegging av karakterutvikling og mellommenneskelige relasjoner. Spillene har en omfattende liste over spillbare karakterer, hver med sine egne distinkte personligheter, bakgrunner og ferdigheter. Etter hvert som spillere går gjennom spillets fortelling, kan de bygge relasjoner mellom karakterer gjennom støttesamtaler og til og med ekteskap, og forsterke båndene mellom enhetene deres.

Disse forbindelsene låser ofte opp flere historielinjer, karaktervekst og spillbonuser, og skaper en følelse av investering i spillets verden. Kanskje jeg faller i fellen om “Mye vil ha mer” når det kommer til dette. På mange måter kan dette systemet påminne ekstremt mye om hva jeg opplevde under omtalene av Personae. Det hjelper heller ikke at svært få av karakterene du møter er spennende nok til at du ønsker å bli bedre kjent med dem. Det finnes unntak, men ikke nok til å forsvare såpass stor vekt det har på spillet.

Strålende Kampsystem

Der spillet virkelig tar seg opp en god del er kampsystemet og den taktiske delen av spillet. Her har du en spillmekanikk som fungerer svært bra, selv om det er noe som krever litt øvelse før man mestrer det. Det er utallige ulike fiender som krever forskjellige taktikker, og mange av dine medhjelpere har unike egenskaper som man lærer seg å bruke til sin fordel.

Ikke minst har du selve Engage-systemet som lar deg bruke egenskaper basert på hvilken Emblem Ring som brukes. En Emblem Ring har kraften til en mektig kriger som hjelper deg med å utføre spesialanngrep som virkelig er effektive i kampen og noe man fort lærer å benytte seg av til det fulle.

I det hele fungerer kampsystemet svært bra og er som tidligere nevnt høydepunktet i spillet – noe som er bra, for det er mange kamper man skal igjennom. 

Utenfor kampen er du i basen din som kalles Somniel, der du kan utvikle karakterer, kjøpe utstyr og utføre de sosiale handlingene som ble nevnt tidligere. Her blir man igjen påminnet om hvor overfladisk og tomt det egentlig føles, selv om historien skal føres fremover mellom kampene.