Fire Emblem Warriors: Three Hopes – Anmeldelse

Ett nytt spill i Fire Emblem universet har ankommet, denne gangen i Warrior stil. Selv om det er en direkte etterfølger til Fire Emblem: Thee Houses så byr Fire Emblem Warriors: Three Hopes på en helt annen spillopplevelse.

Navn: Fire Emblem Warriors: Three Hopes
Utvikler: Omega Force
Utgiver: Nintendo
Lansert: 24.06.2022
Tilgjengelig på: Nintendo Switch
Omtalt på: Nintendo Switch
Fått via: Vi har fått en kode av dette spillet fra utgiver eller PR selskap for å kunne skrive en anmeldelse.

Før man ser på spillet er man nødt til å forstå hva et Warrior-, eller Mosou-spill, egentlig er. Det finnes mange eksempler der ute, men de følger en relativt bestemt oppskrift. Ordet Musou refererer til det spesielle angrepet til en karakter i et av spillene utviklet av Omega Force. Vanligvis i et av spillene deres, er det et spesielt angrep som må lades gjennom kamp, som når det slippes løs, utspiller seg gjennom en kort filmsekvens eller animasjon, og utrydder alle fiendene rundt dem. 

Selv om det er der navnet kommer fra, har det vokst ut til å referere til en bestemt type spill. Et ekte Musou-spill er typisk utviklet av Omega Force som bruker ordet “Warriors” i tittelen, selv om det har vært mange kopier.

Det som vanligvis gjør det til et Musou-spill er når du er en ensom fighter mot enorme mengder generiske fiender i et spill med primært hack-and-slash-kamp. Å slakte enorme mengder fiender er vanligvis det som er mest assosiert med Musou-etiketten, og det er vanligvis en teller på skjermen for å holde styr på antallet du har eliminert, som stadig stiger. Så når du endelig har anledning til å bruke Musou-angrepet, vil det garantert drepe hundrevis rundt deg.

Fire Emblem Warriors: Three Hopes følger akkurat denne oppskriften, og du får akkurat det du forventer deg nå du er klar over forskjellene på Warriors og det klassiske tur-baserte RPG-spillet som du får i ordinære Fire Emblem spill.

Dette spillet byr på både høydepunkter og ting som definitivt kunne blitt gjort bedre. En av de positive tingene med spillet er at du ikke nødt til å ha spilt noen andre Fire Emblem spill tidligere for å kunne nyte av handlingen, den er helt separat og selv om du vil kjenne igjen karakterer dersom du har spilt andre spill, så blir du godt kjent med dem gjennom spillet her også.

Selve historien, eller rettere sagt historiene, i Fire Emblem Warriors: Three Hopes er veldig bra skrevet. Svært tidlig i spillet får du valget mellom tre forskjellige hus som du kan følge i kampen, og disse har med seg ulike karakterer og en annen opplevelse av historien, noe som gjør at spillet har en høy gjennspillingsverdi – det liker vi! 

En annen ting er at du kan velge å ha en av karakterene med deg som en kompanjong, som gjør at spesialangrepet ditt er ekstremt mye mer effektivt og varierer avhengig av hvem du har med deg. Det er også svært mange måter du kan velge å forme krigeren din, noe som gir en form for variasjon i spillet.

Spillet flyter også bra, selv i håndholdt modus, noe som er imponerende med tanke på at det er hundrevis av fiender rundt deg. Det var noen få ganger hvor man tydelig kunne se at maskinen slet med å holde det flytende, men på generelt grunnlag så er det ikke noe som plaget stort i løpet av gjennomspillingene. Det ser også svært bra ut, så de har ikke tatt kompromisser i grafikken for å holde spillflyten i gang.

Det er kanskje akkurat dette som er mye av grunnen til første negative anmekning. Selv om noen fiender er litt mer utfordrende å slåss mot, så må det understrekes at de aller fleste av dem bare… står der. De står der og gjør ikke stort annet enn å vente på å bli slaktet så du får opp telleren din. Det er jo ikke en dårlig ting, sånn sett, men det gjør at ting blir litt kjedelig. Før noen bestemmer seg for å påpeke dette; JA det er omtrent det samme på høyere vanskelighetsgrad. Største forskjellen er at de unike fiendene slår deg bevistløs på svært kort tid om du gir dem sjansen til det, og var noe som oversteg undertegnedes evne til å spille svært lenge. Testet er det derimot gjort.

Selve spillmekanikkene er til tider enormt repetative og kan summeres med X-X-Y, X-X-Y, X-X-Y A! Så gjør du det et par tusen ganger så har du spillet. Det er kanskje å sette det litt på spissen, men variasjonen er liten, selv med mengder med små sideoppdrag og utfordringer på hver slagmark. Mellom slagene derimot så har du god tid til å snakke med karakterer og gjøre små aktiviteter med dem for å bedre forholdet mellom dere. Det er dermed kanskje urettferdig å klage på dette, men her skrives det ærlig og rett fra hjertet!