Under Gamescom fikk jeg muligheten til å teste Delta Force, og det var som å gjenoppleve den gode følelsen fra Battlefield 3. Det er lenge siden et skytespill har klart å vekke denne typen entusiasme hos meg, spesielt med tanke på at nyere titler i sjangeren har slitt med å imponere. Delta Force: Hawk Ops føles som en etterlengtet gnist som tenner en ny interesse for sjangeren, og minner meg om hvorfor jeg i utgangspunktet ble hekta på skytespill.
Skytespill har alltid vært en stor del av spillopplevelsene mine. Opp gjennom barndommen brukte jeg utallige timer på Call of Duty-serien, og etter hvert på CS:GO. Men de siste årene har jeg følt meg mer og mer distansert fra sjangeren. De nye Call of Duty-spillene har ikke klart å levere den samme magien som tidligere, og Counter-Strike 2 skuffet etter en tung lansering. Men så dukket Delta Force opp, og plutselig kom følelsen av spenning og intensitet tilbake.
En av de første tingene som slo meg med Delta Force var hvor godt spillet ser ut, samtidig som det ikke krever en toppspesifisert maskin for å kjøre. Spillet er visuelt imponerende, med detaljerte teksturer og realistiske animasjoner, men det er også tydelig at utviklerne har prioritert ytelse. Ingen unødvendige visuelle effekter som distraherer fra spillet; i stedet er det en ren og skarp estetikk som gjør det lettere å fokusere på kampene.
Denne tilnærmingen gjør også at spillet kjører jevnt, selv i hektiske situasjoner, noe som er en viktig faktor i skytespill der hver bevegelse teller. Detaljene i våpnene og miljøene føles ekte og gjennomarbeidet, og animasjonene, spesielt i forbindelse med våpenhåndtering, gir en god følelse av realisme.
Delta Force setter en høy standard for realisme. Alt fra operatører til våpen og kjøretøy er utformet med en imponerende grad av nøyaktighet. I motsetning til mange andre skytespill som benytter fiktive navn og figurer, er alt i Delta Force autentisk, og det gir en ekstra dimensjon til innlevelsen. Våpenhåndteringen er realistisk og detaljert, med animasjoner som gjenspeiler våpenenes vekt og funksjonalitet, og de små detaljene – som å se kuler i magasinet – gjør opplevelsen enda mer troverdig.
To ulike moduser gir variasjon
Delta Force tilbyr to hovedmoduser: Hazard Operations og Havoc Warfare. Begge er svært ulike, men hver av dem bringer noe unikt til bordet.
Hazard Operations er et taktisk og intens ekstraksjonsmodus som krevde mer tålmodighet og planlegging enn jeg er vant til fra lignende spill. Det å måtte velge riktig utstyr og planlegge strategier før man begir seg ut på et kart fullt av både AI-styrte fiender og ekte spillere, gjorde opplevelsen langt mer spennende enn jeg hadde forventet. Helsetilstand og skader er svært realistiske, og måten en skade påvirker ytelsen din på – som å miste nøyaktighet etter en skade i armen – tilfører en ny dimensjon av strategi.
I Havoc Warfare finner man større, storskalakamp som blander det beste fra Call of Duty og Battlefield. Her får man en følelse av å være med i en stor krig, med store kart, kjøretøy, og realistisk våpenfysikk. Kampene er intense, men alltid balanserte, med godt designede soner som holder spenningen oppe.
Våpenmekanikken i Delta Force er både realistisk og engasjerende. Rekylen er merkbart høyere enn i mange andre spill, noe som gjør hver kamp mer utfordrende. I tillegg kan våpnene tilpasses i stor grad, med mange forskjellige tilbehør og innstillinger som lar spilleren tilpasse spillstilen sin. Dette åpner for en mer personlig tilnærming til kampene, der spillere kan velge utstyr basert på deres egne preferanser og situasjonene de møter.
Gadget-systemet er også omfattende, og selv om det kan være litt overveldende i begynnelsen, gir det en dypere taktisk dimensjon når man først blir kjent med det. Å håndtere inventaret i ekstraksjonsmodusen krever litt tilvenning, men etter hvert blir det en naturlig del av spillet.
Ikke noe «pay-to-win»
En annen viktig ting å merke seg er at Delta Force har unngått den fryktede «pay-to-win»-fellen. Dette er et spill der ferdigheter teller, og hvor det ikke er mulig å kjøpe seg fordeler. Den eneste betalte funksjonen er kampanjemodusen, som vi dessverre ikke fikk testet under denne første gjennomgangen, men det virker som et rettferdig system som ikke går utover spillopplevelsen.
Delta Force har klart noe få moderne skytespill får til: å vekke til live den gamle spenningen for sjangeren samtidig som det introduserer nok nytenkning til å føles friskt. Realismen, de imponerende grafiske detaljene og de godt balanserte modusene gjør det til et spill som skiller seg ut fra mengden. Det er ikke en revolusjon innen skytespill, men det er et spill som leverer på alle de riktige punktene og bringer frem de gode minnene fra sjangerens storhetstid.
Jeg ser frem til å følge spillets videre utvikling og anbefaler absolutt å gi det en sjanse – spesielt hvis du, som meg, har lengtet etter et skytespill som kan gjenskape magien fra tidligere titler.