Under Gamescom 2024 fikk vi sjansen til å tilbringe en time i det mystiske og levende universet til Enotria: The Last Song, et spill utviklet av Jyamma Games. Entotria lanseres idag på PC, PS5 og Xbox Series X|S, og byr på en Soulslike-opplevelse inspirert av italiensk folklore og Etruskisk historie. Etter en times prøvespilling sitter vi igjen med en blanding av begeistring og noe frustrasjon, men det er ingen tvil om at spillet har potensial til å bli en minneverdig opplevelse.
Enotria imponerer fra første øyeblikk med sitt estetiske uttrykk, som henter inspirasjon fra Etruskisk og Romersk arkitektur. Regionen Falesia Magna er et visuelt mesterverk som føles som en mektig og eldgammel sivilisasjon, med monumenter og strukturer som minner om Romerriket. Denne verdenen er ikke bare vakker, men også skremmende, hvor hvert hjørne skjuler farer og mystiske hemmeligheter. Boss-designet er også noe å merke seg, spesielt figuren Giangurgolo, som på mesterlig vis kombinerer elementer fra teatermasker og mytologiske vesener som den berømte Chimera of Arezzo
En av de mest unike mekanikkene i Enotria er bruken av masker. Som «Masken av Forandring» får spilleren muligheten til å samle masker fra beseirede fiender, og disse gir tilgang til tilpassede egenskaper og spillestiler. Med over 30 forskjellige masker kan man til enhver tid bytte mellom tre forskjellige «loadouts», noe som skaper en dynamisk og tilpasningsdyktig kampopplevelse.
Kombinasjonen av masker og våpenarsenal – som teller over 120 forskjellige våpen og 45 magiske besvergelser – gir spillerne en utrolig mengde tilpasningsmuligheter. Med 68 ferdigheter og utallige mulige kombinasjoner av attributter og egenskaper, kan spillere finjustere sin spillestil til det nærmest uendelige. Dog kan denne overfloden av muligheter også føles overveldende, særlig for de som ikke er vant til Soulslike-sjangeren.
Kampsystemet i Enotria er en kombinasjon av parering, presisjon og timing. Det å mestre parering føles som nøkkelen til å beseire de tøffeste fiendene, og når man treffer en perfekt parry etterfulgt av et ødeleggende «riposte»-angrep, gir det en umiddelbar følelse av triumf. Dette er en av de sterkeste sidene ved spillet – å kunne veksle mellom forsvar og angrep med stil. Likevel kan repetisjon av boss-mekanikker og fiendetyper føre til at kampene mister litt av sin opprinnelige glans etter flere timer med spilling.
Selv om Enotria er et visuelt imponerende spill med fantastiske omgivelser og en atmosfære som trekker deg inn, er det noen tekniske problemer som preger demoen vi fikk spille. Ytelsen kan til tider duppe, og enkelte områder føles litt upolerte. Forhåpentligvis vil utviklerne adressere disse utfordringene før den endelige lanseringen, ettersom det påvirker den samlede opplevelsen.
Enotria: The Last Song imponerer med sin unike setting inspirert av italiensk folklore og Etruskisk historie, samt sitt dype tilpasningssystem og krevende kamper. Kombinasjonen av masker, våpen, magi og ferdigheter gir spillerne en stor grad av frihet, selv om noen av mekanikkene kan føles overveldende og litt restriktive i praksis. Hvis utviklerne klarer å finjustere spillets tekniske aspekter og introdusere mer variasjon i fiender og bosser, kan Enotria bli en fremtredende tittel i Soulslike-sjangeren.
Fans av krevende kampsystemer, rik folklore og dype tilpasningsmuligheter bør definitivt holde øye med denne tittelen når den lanseres i september. Spillet har alle ingrediensene for å bli en suksess, så lenge det blir finpusset og balansert i tide.