Du trenger ikke kjøpe hvert eneste spill til full pris for å ha nok å spille. Men en guide til spillabonnementer handler ikke bare om å finne størst mulig katalog. Den riktige tjenesten avhenger av plattformen din, hvor mange spill du faktisk fullfører, og om du vil spille nye storspill på lanseringsdagen eller heller grave frem gamle favoritter en rolig søndag.
Spillabonnementer har gjort biblioteket viktigere enn enkelttittelen. Det er flott når du vil teste et obskurt indiespill, spille co-op med venner eller oppdage at en simulator du aldri ville kjøpt, egentlig spiser hele helgen. Samtidig er det lett å betale hver måned for en katalog du bare blar i. Her er forskjellene som faktisk betyr noe før du binder spillbudsjettet ditt.
Hva betaler du egentlig for?
Et abonnement gir som regel tilgang til et roterende spillbibliotek, nettspill eller skylagring, og ofte rabatter på spill og tillegg. Det gir deg derimot sjelden eierskap. Når abonnementet avsluttes, eller et spill forsvinner fra katalogen, forsvinner også tilgangen din. Lagrede spillfiler blir normalt liggende i skyen eller på konsollen, men selve spillet må du kjøpe eller abonnere på igjen for å fortsette.
Dette er den første fellen mange går i: Et spill som ligger i katalogen nå, er ikke nødvendigvis der når du endelig får tid. Store førstepartsspill kan bli værende lenge, mens tredjepartstitler ofte kommer og går. Vil du spille et enormt rollespill over tre måneder, kan det være lurt å sjekke om det er annonsert som snart utgående før du starter.
Verdien handler derfor mindre om hvor mange hundre spill tjenesten lover, og mer om hvor mange du faktisk kommer til å spille. Fullfører du to eller tre nyere spill i året og liker å eie dem, kan salg og fysiske utgaver fortsatt være bedre butikk. Hopper du mellom sjangre, spiller mye med venner eller vil teste nye lanseringer uten å ta hele risikoen, blir regnestykket raskt annerledes.
Guide til spillabonnementer på hver plattform
Xbox Game Pass: best for den som vil prøve mye
Xbox Game Pass er fortsatt det mest offensive abonnementet for spillere som vil ha en stadig strøm av nye ting å spille. Den store styrken er at Microsofts egne spill vanligvis kommer til tjenesten ved lansering, avhengig av abonnementstype. For deg som ser frem til neste store Xbox-tittel, eller vil veksle mellom skytespill, racing, strategi og indiespill, kan én måned gi mer enn nok å fylle kalenderen med.
Det finnes ulike nivåer, og forskjellen mellom dem er viktigere enn navnene antyder. Enkelte varianter gir et begrenset bibliotek, mens andre inkluderer PC-spill, skyspilling, nettspill på konsoll og tilgang til nye førstepartslanseringer fra dag én. Ikke betal for toppnivået bare av vane hvis du spiller på én plattform og ikke bruker skyen eller PC-katalogen.
Ulempen er at Game Pass kan oppmuntre til det mange kjenner som kataloglammelse. Du laster ned fem spill, spiller en time av hvert og ender opp med å savne følelsen av å fordype deg. Tjenesten er best for nysgjerrige spillere som faktisk tør å velge noe og gi det noen kvelder, ikke bare for de som samler ikoner på hjemskjermen.
PlayStation Plus: sterkest når du velger nivå med omhu
PlayStation Plus dekker flere behov, men det gjør også valget mer komplisert. Grunnnivået er først og fremst relevant for deg som trenger nettspill og vil hente månedlige spill. De høyere nivåene legger til en katalog med PS4- og PS5-spill, klassikere og i enkelte tilfeller tidsbegrensede prøveversjoner.
For en PlayStation-spiller med et etterslep av eksklusive titler kan katalogen være svært god verdi. Den har ofte solide actioneventyr, sportsspill og tredjepartspill som er lette å gå glipp av når lanseringskalenderen er tett. Men Sony bruker normalt ikke abonnementet på samme måte som Microsoft når det gjelder helt nye, store førstepartsspill. Kjøper du PlayStation Plus med forventningen om at alle kommende storspill er inkludert på dag én, blir du skuffet.
Ekstra- og toppnivåene er derfor mest aktuelle når du vet at du vil spille flere katalogspill i løpet av et år. Er målet bare nettspill med vennegjengen, er det dumt å betale for en svær katalog som blir stående urørt.
Nintendo Switch Online: mindre katalog, tydeligere nisje
Nintendo Switch Online er ikke en direkte konkurrent til Game Pass. Her er hovedattraksjonen nettspill, skylagring for mange spill og et voksende utvalg klassiske spill fra Nintendos eldre konsoller. Med utvidelsespakken får du også tilgang til flere retroplattformer og enkelte tilleggspakker til utvalgte Nintendo-spill.
Verdien er spesielt god for familier og for spillere som har et svakt punkt for NES, Super Nintendo, Nintendo 64, Game Boy eller Sega Mega Drive. Retrospillene er ikke bare nostalgi – de er også en fin måte å forstå hvorfor serier som Zelda, Mario Kart og Metroid ble så viktige. Likevel bør du være ærlig med deg selv: Hvis du aldri åpner retroappen, er utvidelsespakken vanskeligere å forsvare.
Nintendo har dessuten ofte en annen tilnærming til sine nyeste førstepartsspill. De store Switch-lanseringene er vanligvis kjøpespill, ikke abonnementsfordeler. Det er helt greit, men gjør at abonnementet først og fremst bør sees som et tillegg til spillene du allerede kjøper.
PC Game Pass, EA Play og Ubisoft+: velg etter vanene dine
På PC er markedet både bedre og mer rotete. PC Game Pass er et naturlig valg hvis du vil ha Microsofts førstepartsspill, en bred katalog og ofte tilgang til EA Play som del av pakken. PC-spillere får dessuten gjerne flere tekniske valg enn konsollspillere, som modifikasjoner, ultrabred støtte og justeringer av ytelse. Det gir frihet, men betyr også at et spill i katalogen ikke automatisk kjører godt på maskinen din.
EA Play passer best hvis du jevnlig spiller serier som EA Sports FC, Battlefield, The Sims eller nyere EA-utgivelser etter at den første lanseringsperioden er over. Ubisoft+ er mer spesialisert og kan lønne seg i perioder der du vet at du vil gjennom flere Ubisoft-spill, gjerne med ekstrautgaver og tillegg inkludert. For de fleste er det ikke et abonnement som må gå hele året.
PC er plattformen der det er enklest å abonnere for mye. Steam-salg, Epic-biblioteket og gratisspill gjør at mange allerede sitter på hundrevis av uspillte titler. Et ekstra abonnement er bare smart hvis det gir deg spill du faktisk har tenkt å starte nå.
Apple Arcade og Google Play Pass: for mobilspill uten mas
Mobilabonnementer fortjener en egen vurdering fordi de selger en annen type ro. Apple Arcade og Google Play Pass kan redusere mengden reklame, mikrotransaksjoner og irriterende ventetid som preger mange gratis mobilspill. Apple Arcade er særlig rettet mot kuraterte spillopplevelser uten kjøp inne i spillene, mens Google Play Pass gir tilgang til et utvalg betalte og reklamefrie apper og spill.
Dette er ikke nødvendigvis tjenestene for deg som vil ha hundre timer med et nytt actionrollespill. De er derimot svært gode for pendlere, foreldre og alle som vil ha ordentlige spill på telefon eller nettbrett uten å bli bedt om å kjøpe flere edelstener hvert femte minutt.
Slik finner du abonnementet som faktisk lønner seg
Start med den ærlige versjonen av spillevanene dine, ikke den ideelle. Spiller du mest ett konkurransespill hele året, trenger du trolig bare abonnementet som kreves for nettspill på plattformen din. Spiller du to lange eventyr i måneden, eller prøver nye spill ukentlig, er en større katalog mer relevant.
Tenk også på hvem du spiller med. Hvis vennegjengen er på Xbox, kan Game Pass og skyspilling gjøre terskelen lav for å teste samme co-op-spill. Hvis alle møtes på PlayStation for nettspill, er PlayStation Plus fort et praktisk grunnabonnement selv om katalogen ikke er hovedgrunnen. Familieabonnementer og deling på samme husholdning kan også endre verdien betydelig, men sjekk alltid de gjeldende reglene før du regner med det.
En enkel test fungerer bedre enn en lang prisutregning: Skriv ned tre spill du vil spille de neste to månedene. Sjekk så hvor de finnes, hvilken abonnementstype som kreves, og om du realistisk vil rekke dem. Hvis svaret er ja på minst to spill, er en kort abonnementsperiode verdt å vurdere. Hvis listen er tom, er det ingen skam i å vente.
Når det er smartere å kjøpe spillet
Abonnementer er svake på spill du vender tilbake til i årevis. Et favorittspill med lang levetid, et lokalt flerspillerspill du tar frem i selskap, eller en omfattende RPG du vil spille i ditt eget tempo, er ofte bedre å eie. Da slipper du å forholde deg til at tittelen forlater katalogen, og du kan kjøpe når prisen er lav.
Det samme gjelder når du vil støtte et mindre studio direkte. Et abonnement kan gi et indiespill synlighet og nye spillere, men et ordinært kjøp er fortsatt en tydelig stemme for spillet du mener fortjener en oppfølger. Det er ikke et argument mot abonnementer, bare en påminnelse om at spilløkonomien ikke er helt lik for alle utviklere.
Velg gjerne abonnementet som en sesongbillett, ikke som en fast regning. Aktiver det når katalogen har flere spill du faktisk vil spille, sett en påminnelse før neste trekkdato, og avslutt uten dårlig samvittighet når perioden er over. Da får du mer spilleglede for pengene – og mindre dårlig samvittighet over spillene som bare ligger og venter.