OddBallers – Anmeldelse

Kast det som kastes kan. Stikkballer, kålrøtter og kyllinger. Kjør gressklippere, skyt med kanoner og pass deg for industrielt avfall, bomber og vulkanutbrudd. For all del ikke tenk for mye på noen dypere mening ved å konkurrere i disipliner sammensatt av disse elementene.

Navn: OddBallers
Utvikler: Game swing, Ubisoft Mumbai
Utgiver: Ubisoft
Lansert: 26.01.2023
Tilgjengelig på: Amazon luna, PlayStation 4, PlayStation 5, Nintendo Switch, Xbox One, Xbox series X/S og PC
Omtalt på: PlayStation 4
Fått via: Vi har fått en kode med dette spillet fra utgiver eller PR selskap for å kunne skrive en anmeldelse.

Til tross for at spillet har mye grenseløst humoristisk innhold, så er det for meg ikke til å stikke under en stol at dette grunnleggende er inspirert av stikkball-sjangeren. Derimot roter spillet seg bort i å ville for mye uten noen suksess i å formidle hva det egentlig handler om. Den beste beskrivelsen er nok at dette dreier seg om de heller meningsløse aktivitetene en gjeng tullinger har fått for seg å konkurrere i.

Noe jeg vil kalle en slags åndelig forgjenger er et annet spill utviklet av nettopp «game swing». «Stikbold!» fra 2016. Spillet har en historiemodus som forteller at stikkball er både komisk og blodig alvor. Dette kunne legitimere at det er grunn til å gi ut spill om stikkball, derimot har OddBallers svært lite som forklarer noen form for fornuftig mening eller hva dette egentlig er for noe. Hvorfor denne konkurranseformen? Mange partyspill formidler en bakgrunn for konkurransene eller har en helt innlysende årsak, men her er det nærmere et totalfravær og en historiemodus ville for meg vært ønskelig. Både for å gi noe som ligner på svar og en viss underholdningsverdi når det ikke er mange andre spillere som er innlogga. Motörheads Lemmy som AI og rabbids karakterene som spillbare karakterer er morsomt og det mest gjenkjennbare, men med denne typen referanser savner jeg en noe mer utdypende historie.

Spillet har klumsete animasjonsstil som bærer sterkt preg av å være amatørmessig. Det har trolig blitt benytta mye ferdig laga og enkle løsninger. Fordelen er at dette skaper en viss grad av morsom sjarme, men alt kan ikke unnskyldes så lettvint. Musikken kan man si det samme om. Den er svært repetitiv og den blir raskt irriterende. Det benyttes samme lydspor stort sett hele tiden og lydsporet har sin største kvalitet i introen før den begynner å gå på nervene løs i evigvarende repeat. I møte med lang navigasjonstid i selve menyen til spillet og den lange ventetiden på å finne andre spillere er dette ekstra uheldig. Oddballers er nemlig i hovedsak et online party muliplayer-spill. Helt klart en ulempe i at det her fort vekk blir mye venting, før eventuelt mange spiller spillet kontinuerlig. Ser for meg at dette kan bli mer sømløst dagen spillet får redusert pris og eventuelt blir tilgjengelig på playstation plus osv. Karakterene i spillet er artige og det legges sterkt opp til at man skal være interessert i å kjøpe klær og stæsj til de ulike figurene for «Oddbucks» og tokens som blir vunnet etter oppnåelser i mulitplayer modus.

De vanligste konkurranseformatene man kan spille er som følger:

Last one standing – Er det mest opprinnelige stikkball-konkurranseformatet. Enkelt og greit dreier det seg om å slå, kaste eller forgifte motspillere til det forhåpentligvis bare er deg som gjenstår. Som i alle de andre formatene er tiden knapp og livet er sårbart. Den knappe tiden til rådighet gjør at «replay» funksjonen virker unødvendig. Etter et knusende nederlag i en kamp er det sjelden gøy å studere årsaken til at det hele gikk galt. Det er trolig heller en iver etter å prøve på nytt så fort som bare det. Synes dette er det artigste formatet fordi det har god appell til god gammel spilleglede.

Mascot – Her går det en rundgang der alle spillerne får være «elefanten i rommet». Det dreier seg om å overleve så lenge som mulig utkledd som egg, kylling eller sau. Heldigvis har spilleren som skal være «mascot» litt ekstra med beskyttelse for angrepene til motspillerne enn i de andre spillformatene.

Handy ball – Ligner veldig på vanlig håndball. Oppsiktsvekkende rolig i forhold til de andre formatene. Nesten litt for ryddig.

Porta party – Lagspill hvor 2 lag skal ødelegge motspillernes portable utedo. Dette blir kanskje ikke en OL gren med det første. Håndball-inspirert format der målet rett og slett er en portabel utedo.

Fishmonger – Denne synes jeg er artig. Man skal fiske og deretter levere fisken til utplasserte varebiler. Enkel ferd blir det heller ikke her, for de andre spillerne vil gjerne hindre deg i å levere fisk.

Bounty– Handler enkelt og greit om å fange opp nok sheriff-stjerner til å fylle en hel sirkel ved å plage de andre spillerne. Synes dette blir mer irriterende enn gøy. I praksis kan man nesten ha vunnet, før noen andre tar alle stjernene dine og vinner spillet.

The Barnyard brothers- «Everybody is a loser» Det vanskeligste spillformatet. Disse syke brødrene går amok med traktor og kjører ned alt i en fei. En skal være riktig heldig med sine medspillere for at dette skal gå bra. Kanskje de heller er interessert i å ødelegge for felleskapet og da går det som det gjerne gjør i dette formatet. Alle taper!

Toot your horn- Et enkelt lagspill som handler om å tute i horn til oppnådd 100%, hvor motstandernes lag også vil oppnå det samme.

Fowl play– Handler om å kaste kylling i kvernmaskiner hvor det samles poeng for hvert treff. Spilleren som får flest poeng vinner.

Volcano wrath- Memorer hvor lavaen vil lande. De andre spillerne vil som vanlig ødelegge for husken din ved å distrahere husk og posisjon på spillbrettet.

Ultimate flatball– Amerikansk fotball-inspirert lagspill med boomerang.

Cursed- Et format som handler om å ikke holde den forheksa ballen for lenge, da går det deg ille. Kast den heller på noen andre!

Lurer du på hvordan vi setter score på spillene vi anmelder? Da kan du sjekke ut vår anmeldelse policy her.