Predator: Hunting Grounds – Anmeldelse

Når jeg hørte at det skulle komme ett Predator spill gledet jeg meg som en liten unge. Se for deg det å kunne jakte på Arnold Schwartzenegger og hans team med spesialsoldater i jungelen mens man er usynlig og lager ikoniske knirkelyder som skremmer vettet av voksne menn. Eller se for deg å smøre seg inn med gjørme, å måtte ligge helt stille når man ser den gjennomsiktige silhuetten av predatoren gå forbi deg i jungelen, og sammen med ett team spesialsoldater forsøke å drepe den. På papiret høres det ut som ett helt fantastisk spill.

Navn: Predator: Hunting Grounds
Utvikler: IllFonic
Utgiver: Sony Interactive Entertainment
Platformer: PC og PS4.
Spilt på: PS4
Utgivelsesdato:  24 April 2020
Anskaffelse: Fått kode av utgiver for å skrive anmeldelse

Men slik ble det altså ikke, bortsett fra gjørma. Ett mer a-symetrisk multiplayer spill skal man lete lenge etter. Som predatoren hopper man rundt i trærne med en mekanikk som kan minne om de aller første Assassins Creed spillene. Dette har de valgt å kalle predkour. predkour, altså parkour bare med Predatoren. Han som kom opp med den ideèn er sikkert stolt av seg selv nå. Som Predatoren spiller man i tredjeperson. Man kaster seg rundt i trærne å angriper så fort man ser en soldat gå alene på bakken, om de går 3 eller 4 stykker sammen vet man at man er så godt som sjanseløs om man utfordrer dem. Predatoren har superkrefter som måles med en energi bar, å når den er tom løper man vekk å lader den opp igjen ved å stå stille. Om helsa blir lav kan man blant annet drepe og spise villsvin som går rundt i jungelen. Blir man overmannet kan man jo alltids også selv-destruere, noe som faktisk er ganske tilfredsstillende å gjøre. Men om soldatene klarer å stoppe bomben ved å spille litt “match disse symbolene” så forsvinner til å med dette øyeblikket.

Det å være soldat i Predator: Hunting grounds er mer actionfylt enn nødvendig. Det føles litt som om man spiller Call of Duty, om Call of Duty var free 2 play. Med deg på laget har du verken Dutch, Dillon eller Mike Harrigan, noe som sikkert skuffet flere enn meg. Man stemmer på en landingsplass å starter der. Derifra er målet å “Get to tha choppa” på under 15 minutter, på veien må man ikke bare passe seg for Predatoren, men også drepe de dummeste AI’ene jeg noen gang har spilt mot. De viser ingen form for motstand, å stiller seg gjerne opp på rekke for å la deg skyte dem fortere. Når man løper fra objektiv til objektiv for å holde inne firkant om og om igjen må man skyter AI samtidig som man sjekker trærne for å lete etter predator. Da kan spillet være litt spennende, men aldri skummelt på den måten jeg hadde sett for meg. Det skjer for mye hele tiden til at man får tatt seg tiden til å bekymre seg. Det å se silhuetten av Predatoren luske rundt i tretoppene kan føre til noen spennende øyeblikk, men det går altfor fort over i kaos når den angriper. Også holdt jeg på å glemme det viktigste; man kan smøre seg inn med gjørme for å ikke bli sett av predatoren.

Dette spillet er laget av IllFonic, de samme folkene som ga oss Friday the 13th. Jeg har en del timer der også å syntes det er veldig gøy. I Friday the 13th har jeg siden jeg startet å spille i 2017 klart å drepe Jason 3, kanskje 4 ganger. I Predator: Hunting Grounds har jeg drept predatoren 20-30 ganger i løpet av den første uken spillet var ute. Når jeg er soldat, tenker jeg ikke på oppdraget eller AI, hovedfokus er å holde meg til lagkameratene mine og finne og skyte Predatoren for da vinner vi. Predatoren trenger en real bøff, og soldatene må på en eller annen måte få flere muligheter til å gjemme seg.

Jeg er positivt overrasket over hvor fort man øker i level i dette spillet, og hvor fort man får tilgang til bedre våpen og utstyr. Noe som gjør det lettere å drepe Predatoren. Som igjen ikke er en bra ting for flyten i spillet. En level 20 Predator vil 9 av 10 ganger tape en kamp mot 2-3 level 1 spillere som fokuserer på å drepe han.

Matchmaking og FPS er ett problem spillet sliter med for tiden. På PS4 er det ofte og mange lag-spikes som gjør at noen kampene nærmest blir umulige å vinne. Matchmaking kan ta mer enn 15 minutter om man vil være predator, men som soldat ligger det på 5-7 minutters ventetid. En fordel er at man kan fikse på loadouts, våpen, perks og skins når du venter. Allikevel føler jeg at jeg satt å scrollet Reddit, Instagram og Tik Tok mer enn jeg spilte spillet.