Shadow Warrior 3 – Anmeldelse

Det å få servert et spill som føles uhøytidelig og enkelt, der fokuset i hovedsak er på slakt og det ikke trengs en time med opplæring før du sendes ut i det virkelige spillet, er uvanlig nå til dags. Dette er akkurat det du får med Shadow Warrior 3. Tilfredsstillende slakt og dårlig humor på svært høyt nivå.

Navn: Shadow Warrior 3
Utvikler: Flying Wild Hog
Utgiver: Devolver Digital
Lansert: 01.03.2022
Tilgjengelig på: PlayStation 4, Xbox One, Microsoft Windows
Omtalt på: PC
Fått via: Vi har fått en kode av dette spillet fra utgiver eller PR selskap for å kunne skrive en anmeldelse.

I Shadow Warrior 3 så følger vi atter en gang hovedpersonen Lo Wang på nye eventyr. Vi møter en knekt helt i begynnelsen av spillet, kledd i singlet og underbukse, i mens han forteller hvordan alt gikk feil. Denne starten er det eneste man får av opplæring i spillet, og fungerer bra både for å sette stemningen og for å gi deg en forståelse av de viktigste funksjonene.

Allerede her så merker man hvor spillet ligger, både når det kommer til historie, grafikk, spillmekanikk og ikke minst humoren som er presset inn i hver eneste dialog. Jeg elsker humor i spill, og synes det er mange spill som totalt ignorerer mange fortreffelige sjanser å servere noen gylne fraser. Når det er sagt, så er det en mellomting mellom å ikke ha humor, og hva vi får i Shadow Warrior 3.

Her kommer linjene på rekke og rad, i et tempo som gjør at du nesten blir sliten av alle ordspill og pappa-vitser som blir kastet i øret på deg.

Enkelt. For enkelt.

Spillmekanikken i Shadow Warrior 3 er så enkel som man kan få den i et førsteperson actionspill. Her har helt klart utviklerne fokusert på at det skal være moro og tilfredsstillende å slakte, uten å bruke for mye tid på å finjustere de rent mekaniske delene av bevegelse eller våpen. Bevegelsesmønsteret, våpenhåndteringen og alt annet føles veldig enkelt. Enkelt å lære, enkelt å mestre, enkelt utviklet.

Ytterligere et eksempel er når man bruker en krok man skyter ut for å svinge seg fra ring til ring som en del av måten å ta seg frem på. Du tenker kanskje at man føler seg som en hybrid av spider-man og Tarzan? Kanskje, om Tarzan var dødelig overvektig samt led av gikt og kols samtidig. Det er omtrent like smidig som å sende avgårde et kjøleskap festet i et tau – og omtrent like mye kontroll. Akkurat den delen av mekanikken er kritikkverdig.

Det er derimot litt forfriskende å bli servert et spill som ikke straffer deg så hard for å misslykkes. Dør du? Da havner du tilbake til forrige lagringspunkt uten reprimande, klar for nye forsøk. Dette gjør at spillet kan nytes som hva det er – enkel slakt av demoner.

Når vi snakker om dette med spillmekanikk, så skal det sies at dette spillet kan gå fryktelig fort, det er mye som skjer og det er enormt mye kaos. Det er fryktlig enkelt å miste totalt retningssansen (noe man kan se i “Intro” filmklippet over) og det kan bli vanskelig å vite hvor man skal eller hvor man kom fra. Jeg skal innrømme at jeg i løpet av spillet faktisk opp til flere ganger lurte på hvor i alle dager jeg skulle gå videre.

Lite spill for pengene

Vi er i dag blitt bortskjemte. Det kan vi ikke komme unna. Spill i dag leverer gjerne døgn med innehold, høy gjenspillingsverdi, online funksjoner og så videre. Det får du ikke med Shadow Warrior 3. Her får du hovedhistorien, som du kommer deg igjennom på omtrent 10-12 timer avhengig av hvor mye du dør. Det er svært lite gjennspillingsverdi i spillet, annet enn kanskje å finne noen oppgraderingskuler eller å klare noen utfordringer som man ikke klarte å gjøre første runde.

På den måten så mangler kanskje spillet en del, i mange sine øyne. Personlig så vil jeg påstå at det kanskje er litt forfriskende med et spill som leverer én ting, fokuserer på det, og ikke prøver seg på noe annet. Selv om det er et nytt spill, så føles det litt “retro” å bare kjøre igang og slakte i vei uten å måtte tenke på alt som kan komme i veien.

Lurer du på hvordan vi setter score på spillene vi anmelder? Da kan du sjekke ut vår anmeldelse policy her.