«Splatoon 3» – Anmeldelse

Splatoon på WiiU var en forfriskende og fargerik opplevelse, og Splatoon 2 på Nintendo Switch føltes ikke som noe nytt. Noen år senere, så får vi servert Splatoon 3, klarer denne tittelen levere noe nevneverdig nytt?

Navn: Splatoon 3
Utvikler: Nintendo
Utgiver: Nintendo
Lansert: 09.09.2022
Tilgjengelig på: Nintendo Switch
Omtalt på: Nintendo Switch
Fått via: Vi har fått en kode av dette spillet fra utgiver eller PR selskap for å kunne skrive en anmeldelse.

Det tredje spillet i serien endrer ikke så på det grunnleggende Splatoon-konseptet. Du spiller som en Inkling eller Octoling, og kan bruke en rekke våpen og gadgets til å belegge vegger, gulv, motstandere og alt annet i veien med blankt maling. Når du har markert deg, kan du forvandle deg til en blekksprut eller blekksprut og svømme raskt og flytende gjennom hvilken farge du har lagt igjen, som også tjener til å fylle på blekkforsyningen. Omvendt, å bli belagt med blekk i en nyanse som ikke er din egen, vil bremse deg og til slutt sende deg til rett nedenom og hjem. Disse mekanikkene fungerer like bra som noen gang i Splatoon 3, og alt fra det splæsjene av blekk til den støyende støyen du lager mens du løper forblir visuelt tilfredsstillende. Heldigvis dekker moroa med å lage et rot for mye, med mangeårige Splatoon-problemer som noen ganger unøyaktig sikting og en lav tick-rate føles bare ikke at de betyr så mye her som de ville gjort i et mer tradisjonelt skytespill.

Mye har ikke endret seg siden tidligere spill, du vil for det meste av tiden din i Splatoon 3 tilbringe tiden i modusen Turf War hvor spillere fra hvert lag skal dekke til kartet med sin lagfarge og sprute ned motstanderne for å forhindre de å male ned kartet med sin farge. Splatoon er et flerspillerspill som er avhengig av internettforbindelse, det finnes ikke så mye alternativer for spillere som liker å spille på egenhånd enn spillets historiemodus med forskjellige utfordringer du må fullføre. “Return of the Mammalians.” Den nye kampanjen er mye mer omfattende enn tidligere tilbud, og serverer rundt dobbelt så mange scener som Splatoon 2 (selv om antallet sjefer er det samme). Den nye oververdenen er spredt over flere øyer dekket med grovt uklart søl, som du må rydde unna ved å bruke kraftegg for å få tilgang til scener og hemmelige gjenstander. Dette, kombinert med et nytt ferdighetstre, gir spillerne mer frihet enn noen gang til å spille gjennom historien som de finner best.

Historiemodus scenedesign har blitt ytterligere foredlet i løpet av de to siste Splatoon-spillene, med mer fokus på hva som fungerer (skyting og interessant bruk av spesielle våpen) og glemt litt bort det tradisjonelle (mer presis plattformspill). Du har også en ny kompis, Smallfry, en bedårende grusom liten laksefisk som du kan kaste for å snu brytere, distrahere fiender og andre ting, noe som gir deg noen enkle puslespillbaserte utfordringer.

Mens Splatoon 3 er beundringsverdig, gjenstår det å se hvor godt det holder spillerne på kroken. Spillet lanseres med 12 flerspillerkart (5 originale og 7 resirkulerte), som er mer enn forgjengerne, men jeg ble ikke helt imponert over de fleste av de nye tilleggene. De fleste av de nye kartene er ikke veldig visuelt tiltalende og mangler interessante gimmicker eller innovasjoner for å skille dem fra hverandre. Hagglefish Market er sannsynligvis det mest lovende tillegget med sitt lyse visuelle tema og et anstendig utvalg av interaktive elementer, mens Eeltail Alley, med sin smale utforming og sentrale buede opphøyde bro, viser noe løfte. Andre kart som Undertow Spillway og Mincemeat Metalworks, virker bare som standardutgave av ramper og plattformer. Selv om noen av disse kartene fort kan bli favoritter hos noen spillere, kan jeg ikke forestille meg at de vil ende opp med å konkurrere med noen av klassikerne som kommer tilbake til spillet, som den roterende Wahoo World eller sjarmerende og minneverdige MakoMart.

Merkelig nok virker det som om mye av Nintendos fokus ikke var på noen av de mest spillbare flerspillermodusene, men på noe som binder det hele sammen. Mellom kampene kan du rote rundt i den nye byen Splatsville, som er mer visuelt imponerende enn de to første spillenes Inkopolis, men som alltid er det egentlig bare en kosmetisk innpakning for spillets ulike menyalternativer. Å løpe rundt føles også ganske tregt (ikke bekymre deg, selve spillingen er fortsatt pålitelig 60 fps). Andre tillegg, som skap du kan fylle med forskjellige samleobjekter og et enkelt samlekortspill, er søte ekstrautstyr, men ikke mye mer. Sannsynligvis det mest betydningsfulle tilskuddet er den nye muligheten til å skyte av noen få skudd i testområdet mens du venter på matchmaking.

Lurer du på hvordan vi setter score på spillene vi anmelder? Da kan du sjekke ut vår anmeldelse policy her.

• Historie 6
  6/10
• Grafikk 8
  8/10
• Gameplay 6
  6/10
• Kontrollere 9
  9/10
• Musikk/Lydspor 6
  6/10
• Gjenspillingsverdi 7
  7/10

Oppsummering

Splatoon 3 kan være seriens beste bidrag til nå, med noen fine gameplay-endringer og nye våpen, en utvidet og polert historiemodus og mer lanseringsinnhold enn forgjengerne. Etter fem års fravær er det kanskje ikke nok for noen. Splatoon 3 er fortsatt morsomt og funky, men Nintendos squid shooter-serie kan ikke klare seg med friskhet alene for alltid.

Overall

7/10

7/10

Sending

User Review

0 (0 votes)

Pros

• Grei historiemodus
• Visuelt fargerikt

Cons

• Får ikke følelsen av noe nytt