Sword and Fairy Inn 2 – Anmeldelse

Jeg har alltid hatt sansen for spill hvor man skal drive en restaurant eller en cafe, lage mat etter bestillinger med mer. Som for eksempel Overcooked og faktisk noen mobilspill hvor man skal kokkelere litt, så jeg tenkte, hvorfor ikke prøve ut Sword and Fairy Inn 2, som nettopp leverer dette i japansk anime-stil, på Nintendo Switch, hvor galt kan dette egentlig gå?

Navn: Sword and Fairy Inn 2
Utvikler: SOFTSTAR
Utgiver: EastAsiaSoft
Lansert: 27.07.2023
Tilgjengelig på: Nintendo Swtich, PC
Omtalt på: Nintendo Switch
Fått via: Vi har fått en kode av dette spillet fra utgiver eller PR selskap for å kunne skrive en anmeldelse.

For å sette en liten standard fra start her, jeg er rimelig fersk når det kommer til Sword and Fairy serien. Så dette blir nesten ett av mine første møter med karakterene, historie med mer. Men som jeg nevnte i introen, jeg liker slike management spill som dette spillet prøver å få til.

Hvis du har spilt noen tycoon-spill eller lette simulatorspill tidligere, vil du være veldig kjent sjangeren og grunn konseptet her, da du finner deg selv med ansvaret som leder av en vertshus som ikke har noe gående for seg. To bord, ett rom til utleie, og en begrenset meny; du skjønner bildet. Det er opp til deg som leder å snu lykken til denne etableringen ved å ansette nytt personale, heve restauranten til å imøtekomme flere kunder, og selvfølgelig stelle en gård for å sikre en jevn tilførsel av ingredienser etter hvert som menyen utvides med vertshuset.

Det er en løs historie her, men sannheten er at den er så sammenblandet og dårlig oversatt at det var nesten umulig å bry seg om, eller til og med forstå hva som foregikk. Forskjellige karakterer fra Sword and Fairy-universet blir gradvis introdusert, men oversettelsen er igjen så dårlig at personlighetene deres går tapt i oversettelsen. Du kan umiddelbart merke at oversettelsen til engelsk ble gjort i mest mulig bokstavelig forstand, noe som fører til mye klønete og unaturlig dialog til enhver tid, og i verste fall resulterer i samtaler som ofte ikke gir noen mening i det hele tatt. Dette eliminerer enhver mulighet for at spilleren skal knytte seg til det som ellers er en godt utformet og variert rollebesetning.

Heldigvis, når du har undersøkt menyene litt, blir øyeblikk-til-øyeblikk-spillingen ganske intuitiv, spesielt hvis du har spilt en lignende tittel tidligere. Om dagen vil du finne deg selv med å passe på avlingene dine, fiske, oppdatere menyen din, trene personalet ditt, og, som er vanlig for sjangeren, gå i gang med å bygge romantiske forhold til karakterene. Alt er ganske standard, ettersom du gradvis utvider jordbruksarealet ditt, får tilgang til nye områder og ansetter nyere og mer effektivt personell i det som føles som en veldig kjent spillsløyfe. Det er funksjonelt, men jeg ville løyet om jeg sa at det ikke føltes veldig halvferdig og litt sterilt. Ser du, det aller meste av handlingene du utfører i Sword and Fairy Inn 2, skjer utelukkende gjennom menybildene.

Bortsett fra noen få minispill her og der, vil du stort sett klikke gjennom menyene mens du ser målere og tall stige på en måte som ligner mer på en mobil klikkeopplevelse enn noe annet. Hvis du vil trene personalet ditt og forbedre effektiviteten deres innen ting som matlaging, hilsing til gjester og servering ved bordene, klikker du på en meny og ser dem autonomt gå i gang med treningsøkten sin. På samme måte, hvis du vil forbedre kvaliteten på en spesiell rett på menyen, handler det om å velge retten og se på mens kokken din jobber med den, noe som resulterer i en automatisk økning i kvalitet. Dette mangelen på spillerens påvirkning påvirker nesten alle aspekter av opplevelsen, fra datingelementene til jordbruket. Sistnevnte innebærer at du planter avlinger via en meny og deretter høster hele arealet via en enkelt knappetrykk. De nevnte minispillene som av og til dukker opp, bryter opp ensformigheten i opplevelsen, men det er rett og slett ikke nok. Sword and Fairy Inn 2 ser ut til å prøve å finne en balanse mellom et meny-tungt tycoons spill og en koselig restaurant-simulator, og dessverre sliter det med å utmerke seg som noen av delene.

Nattseksjonene er dessverre like kjedelige. Du åpner dørene til restauranten din, og så lenge du har riktig personale tildelt kveldens middagsservice, kan du lene deg tilbake og se på. Gjester blir automatisk tildelt et bord, mat blir automatisk tilberedt og servert, og rot blir automatisk ryddet opp. Du kan ta en viss grad av kontroll, og bestemme små ting som om du skal akseptere flere gjester eller avvise dem, men igjen er det en ganske hands-off opplevelse.

Alt det sagt, fant jeg meg selv bli sugd inn i å se mitt lille rik vokse. Jeg likte å låse opp og kjøpe nytt møbler etter hvert som vertshuset mitt ble mer lønnsomt og nivået økte. Å mestre retter og deretter skape mer profitt, som jeg deretter kunne bruke på bedre ingredienser for å lage mer sofistikerte retter, ga en ganske tilfredsstillende følelse. Å trene opp servitørene mine slik at hastigheten deres økte og tillot oss å servere bord raskere, ga meg også en god følelse når jeg så inntektene mine blomstre. Tatt på overflatenivå, som at dette i utgangspunktet er en klikker, er det en uavvendelig tilfredsstillelse i å se den bankbalansen vokse. Det er bare synd at Sword and Fairy Inn 2 ikke er litt mer villig til å la spillerne bli skitne på hendene gjennom meningsfylt engasjement.

På et visuelt nivå kan Sword and Fairy Inn 2 enklest beskrives som funksjonelt. Den manga/tegneserie-aktige kunststilen passer bra for karakterene, og den samme oppfinnsomme designen fra hovedserien gjenspeiles her, om enn på en mye enklere måte. De ulike stedene du besøker ser også greie ut, selv om de kanskje mangler litt detaljer og personlighet. Når det gjelder lyd, er det ikke så mye å rapportere om. Lydsporet er greit, men veldig minimalistisk, og minnet meg om de fantasifulle, østasiatisk-inspirerte tonene som klimprer i bakgrunnen av Capcoms Monster Hunter-serie når du bare slapper av i en samlingshub. Ikke revolusjonerende, men behagelig å lytte til likevel mens du går om dine gjøremål.

Jeg har lignende følelser når jeg ser på Sword and Fairy Inn 2 som en helhet – uproblematisk, men uinspirert og dessverre kjedelig. Fra den slurvete lokaliseringen til den nesten totale mangelen på direkte spillerinngang som spillere forventer innen ting som jordbruk og matlaging, føles det litt sjelløst. Det er en viss tilfredsstillelse i å se den lille bedriften din vokse til noe mer betydelig, men det faktum at du egentlig aldri gjør noe for å lette den veksten bortsett fra å klikke gjennom menyene, får det hele til å føles litt upersonlig. Dessuten er Nintendo Switch allerede en konsoll som er full av kvalitetsspill som lar deg leve ut drømmen virkeligheten din, og alene basert på det, er Sword and Fairy Inn 2 et vanskelig produkt å anbefale.

Lurer du på hvordan vi setter score på spillene vi anmelder? Da kan du sjekke ut vår anmeldelse policy her.