Tony Hawk’s Pro Skater 3+4 – Anmeldelse

Tony Hawk’s Pro Skater 3+4 er tilbake i ny drakt, med klassiske parker, nye triks og et lydspor som forsøker å fange magien fra originalene. Dette er en nostalgisk rullebrettreise med både høydepunkter og noen hakk i lakken, men først og fremst er det en påminnelse om hvor utrolig gøy det er å skate digitalt.

Navn: Tony Hawk’s Pro Skater 3+4
Utvikler: Iron Galaxy Studios
Utgiver: Activision
Lansert: 11.07.2025
Tilgjengelig på: PlayStation 5, PlayStation 4, Xbox One, Xbox Series X, PC, Switch, Switch 2
Omtalt på: PlayStation 5
Fått via: Vi har fått en kode av dette spillet fra utgiver eller PR selskap for å kunne skrive en anmeldelse.

Noen spillserier setter seg fast i kroppen som gamle skrubbsår fra barndommen. For meg har Tony Hawk’s Pro Skater-spillene alltid vært som en slags digital tidsmaskin – en snarvei tilbake til røde øyne foran en CRT-TV, høylytt punkrock på stereoen, og en stadig trang til å finne neste grind-rail før tiden renner ut. Så da Tony Hawk’s Pro Skater 3+4 ble annonsert som en videreføring av det vellykkede remaket av 1+2, var det som å få høre at din gamle kompis fra ungdomsskolen plutselig hadde begynt å spille i band igjen, og faktisk var blitt enda bedre.

Det første som slo meg da jeg startet opp spillet, var hvor pent det ser ut. Det er som om barndomsminnene mine fikk en 4K-makeover, lyssettingen, refleksjonene, detaljene i omgivelsene, til og med teksturen på betongen, alt føles levende og håndgripelig. De klassiske parkene fra THPS3 og THPS4 er blitt pusset opp fra grunnen, og det føles virkelig. Spillområdene er ikke bare oppgradert med moderne visuell troverdighet, men de føles også bedre å skate gjennom. Jeg tok første runde i Los Angeles-banen og merket umiddelbart hvor mye flyt det er i spillets fysikk og kontrollsystem. Det er som om brettet smelter sammen med underlaget, og du som spiller blir ett med rytmen.

Og det er her spillet briljerer. Kontrollene. Helt ærlig: jeg tror ikke et Tony Hawk-spill noensinne har føltes så godt å spille. Det er en slags dans med padden, hver ollie, grind, revert og manual flyter sømløst inn i neste bevegelse. Selv når jeg tryner, og det skjer ofte, føles det rettferdig. Læringskurven er der, men kontrollene er så intuitive at du nesten alltid vet hvorfor du mislyktes, og hva du må gjøre neste gang.

Karrieremodusen er delt opp i to distinkte turer, én for THPS3 og én for THPS4. Førstnevnte holder seg til den klassiske to-minutters-modellen vi kjenner så godt: samle bokstaver, finne skjulte kasetter, sette poengrekorder og løse morsomme og ofte bisarre mål. THPS4 går i en litt annen retning, med et mer åpent oppdragsbasert system, og det er her noen av skavankene i remaken begynner å vise seg.

For der THPS3 føles som en rendyrket hyllest med kjærlighet i hver grind og kickflip, er THPS4 litt mer… forandret. Ikke nødvendigvis dårlig, men det er tydelig at dette ikke er en like trofast remaster som man kanskje hadde håpet. Enkelte mål mangler, spesielt i baner som Kona og Zoo, og for en som husker originalene med klokkeklar presisjon, blir fraværet av disse målene litt som å møte en gammel venn som plutselig ikke husker interne vitser lenger. Det er fortsatt gøy, men noe mangler.

En annen ting som føltes som et lite spark i skinnleggen, var lyden. Tony Hawk’s Pro Skater er like mye et musikkspill som det er et sportsspill. Soundtracket i 1+2-remaken traff blink, både med klassikere og nye bangers. I 3+4… vel, det «slår» fortsatt, men ikke like hardt. Mange av de gamle låtene mangler, og selv om noen nye spor absolutt er kule, så er det en følelse av ujevnhet her. Musikken burde vært et høydepunkt, men i stedet ender den som en middels spilleliste der du stadig hopper over sanger for å komme til høydepunktene. Jeg hadde også ønsket meg flere ikoniske gjestekarakterer, det er alltid noe magisk med å se Spider-Man eller Darth Maul lande en 900.

Men alt dette blekner litt i møte med hvor gøy dette spillet faktisk er å spille. Det er sjelden jeg finner meg selv i å miste timene fullstendig, men Tony Hawk’s Pro Skater 3+4 suger deg inn på den måten kun ekte, genuin spillglede kan. Du begynner med én bane, tenker «bare ett forsøk til», og plutselig er klokken halv tre om natta og du vurderer å stå opp litt senere i morgen.

Og det er så mye å gjøre. Karriere, speedruns, single sessions, og ikke minst Free Skate – der jeg personlig tilbringer mest tid. Her kan du eksperimentere med triks, utforske parkene i ro og mak, eller bare skate for skatings skyld. Custom park-verktøyet er tilbake, og det er både kraftig og intuitivt. Jeg har allerede lastet ned flere brukerskapte baner som lett kunne ha vært offisielle, og det sier mye om verktøyets potensial. Det er alltid noe nytt å prøve, alltid et nytt rail eller hopp å mestre.

Online-delen er også verdt å nevne. Åtte spillere kan møtes på tvers av plattformer, og enten konkurrere eller bare skate sammen. Det er ikke nødvendigvis en funksjon jeg selv bruker mye, men for de som elsker å vise frem komboene sine i sanntid, er det et solid tillegg. Og prestasjonen, altså hvor bra spillet kjører, er upåklagelig. Høy bildefrekvens, raske innlastinger og nærmest null ventetid gjør at det hele flyter som det skal.

New Game+ gir deg muligheten til å ta med statene dine videre og spille gjennom alt på nytt med nye utfordringer og større vanskelighet. Det er en smart måte å legge til verdi uten å gjøre det obligatorisk – en gave til de som virkelig vil mestre hvert eneste område.

Du kan også lage din egen skater, og her har utviklerne virkelig skrudd opp valgfriheten. Fra frisyre og tatoveringer til sminke og hjemby, det er et detaljnivå her som lar deg forme en karakter som føles genuint personlig. Kombiner dette med haugevis av nye skateboard-decks, hjul, klær og tilbehør, og du har en god unnskyldning til å stadig bytte stil.

Likevel, det finnes bugs. Litt for ofte krasjer animasjoner eller triks bugger ut på måter som minner om 1+2-remakens svakere øyeblikk. Det er ikke gamebreaking, men det skaper noen små frustrasjoner, spesielt når du er midt i en lang kombo og plutselig teleporterer gjennom bakken eller «faller» på grunn av en usynlig vegg.

Men på sitt beste er Tony Hawk’s Pro Skater 3+4 en hyllest til en epoke, og et bevis på at god design aldri går av moten. Det tar det beste fra fortiden, kler det opp i moderne drakt, og serverer det med en selvsikkerhet som er både imponerende og sjarmerende. Det er kanskje ikke perfekt – og det kunne absolutt hatt mer kjærlighet til THPS4-delen, men det er så utrolig morsomt, og det er det som teller til slutt.

Dette er spillet du setter på når du vil koble av, utfordre deg selv, eller bare høre på musikk mens du grinder langs et gjerde i en virtuell by du kjenner bedre enn din egen. Tony Hawk’s Pro Skater 3+4 minner oss på hvorfor vi forelsket oss i denne serien i utgangspunktet, og det, kjære skater, er kanskje det aller viktigste.

Lurer du på hvordan vi setter score på spillene vi anmelder? Da kan du sjekke ut vår anmeldelse policy her.