Nostalgi kan være en fantastisk følelse, men samtidig en vond lengsel etter det som en gang var. Når du da setter deg ned å spille et spill, som vekker en haug av følelser og minner, så er det vanskelig å skille, er dette bra pga nostalgi eller har det noe eget med seg?
Navn: Agent 64: Spies Never Die
Utvikler: Replicant D6
Utgiver: Replicant D6
Lansert: 11.08.2026
Tilgjengelig på: PC
Omtalt på: PC
Fått via: Vi har fått en kode av dette spillet fra utgiver eller PR selskap for å kunne skrive en anmeldelse.
Replicant D6 sitt nye spill Agent 64: Spies Never Die er en tidskapsel som dro meg mange år tilbake. Minner om kompiser som satt alt for nærme en CRT tv, mens man roper ut “IKKE SE PÅ SKJERMEN MIN”. Eller kontrollere hvor det var kampen om å velge riktig, hvor joysticken er ødelagt å personen på besøk må selvfølgelig bruke. Dette er problemer som den neste generasjonen ikke kjenner seg så godt igjen, Agent 64 har heldigvis ikke prøvd å emulerer akkurat disse tingene.
Agent 64 er sterkt inspirert av Rare sine spill, med GoldenEye, Perfect Dark og Timesplitters. Nå er det nok GoldenEye som står for det meste av inspirasjonen, men hvor går grensa for å ta for mye av det?
Har du spilt GoldenEye så kommer du til å kjenne igjen hvordan spillet kontrolleres, hvordan oppdragsstrukturen er satt opp og mye av utseende bare litt glattere.
Det som kan gjøres er faktisk innholdsrikt, med en historiedel, arena modus og utfordringer som kan spilles alene, split screen og online med opp til 8 spillere. Hvordan vi valgte å gjøre det var å samle en gjeng på 4 å skyte oss gjennom historiedelen sammen. Det var en opplevelse det, og taktikken ble lagt igjen for lenge siden. En løsning som ofte fungerte var å sende 2 i forveien som rusher mot målet, 1 som går rundt for å fullføre oppgaver mens sistemann tok seg av opprydning av vakter etter de 2 første. Det var raskt, effektivt og ganske morsomt. Hvor det ikke alltid var lettere å være flere er med de oppdragene som krevde å ikke bli oppdaget hvor plutselig vakter begynte å skyte, så man må luke ut hvem av oss tabbet seg ut.
Vi klarte å blåse oss gjennom kampanjen på en kveld, som egentlig er perfekt når vi ønsket å være 4 stk som skulle ha tid til å spille i hverdagen. Der hvor vi brukte litt ekstra tid var at hvis man klarte å fullføre baner på dens par tid, så kunne man låse opp nye ting til multiplayer eller modifikasjoner som kan gjøre stor forskjell til historiedelen. (Spoiler: sånn som Big Head mode)
Men den viktigste modusen er naturligvis multiplayeren, som heldigvis ikke har noen Oddjob. Men den har maps hvor 8 personer kan kjempe, finne sleipe taktiker eller rein flaks for å seire mot alle eller dele seg opp i lag i en god gammeldags Deathmatch. Man har flere innstillinger for å kunne tilpasse matcher til eget ønske. Dette er urettferdig i kaos i sitt reineste form, som vekte frustrasjoner jeg ikke har kjent på noen år.
På det tekniske så kjører spillet ikke overaskende meget godt, med god flyt gjennom. Kontrollsystemet er satt til å fungere godt både med tastatur/mus og kontroller, å er veldig tilgivelig med å treffe fiender. Å sette opp servere var smertefritt for å samle en egen gjeng til å spille, som var bra for på tidspunktet av anmeldelse var det maks 2 servere oppe fra andre til å bli med å spille.
Game title: Agen 64: Spies Never Die
Oppsumering
Agent 64: Spies Never Die legger ikke skjul på hva de ønsker å levere, det er en nostalgisk opplevelse pakket inn i nytt papir. Den har kanskje ikke en fet lisens med kjente karakterer, men den har en opplevelse som for mange virker kjent. Dens gameplay kan nok virke utdatert for en yngre generasjon, så det spiller på nostalgi for å dra deg inn. Men dens multiplayer er noe alle bør oppleve med venner helst i samme rom.
Pros
- God gammel moro
- Kul art style
- Gode samarbeids muligheter
Cons
- Lite aktivitet online for øyeblikket
- Noen elementer som er noe utdatert uten nostalgi briller