Jeg har fått muligheten til å spille Control Resonant før den offisielle lanseringen 24. september 2026. Control Resonant er oppfølgeren til Control fra 2019 og tar oss tilbake til Remedy Entertainments mystiske og overnaturlige univers. Denne gangen er det Dylan Faden som står i sentrum. Resultatet er et spennende actionrollespill med imponerende grafikk, varierte omgivelser og et kampsystem som gir en god mestringsfølelse. Historien kan være forvirrende, og enkelte partier bremser tempoet, men helheten holder svært høy kvalitet.

Historie og karakterer

Historien er spennende å følge fordi det stadig skjer noe uventet. Spillet holder på den mystiske stemningen fra forgjengeren og gjør det vanskelig å vite hva som venter rundt neste hjørne. Samtidig kan alle overraskelsene gjøre handlingen litt forvirrende. Det er ikke alltid enkelt å forstå hva som skjer, men usikkerheten passer også godt til den overnaturlige verdenen spillet foregår i.

Dylan Faden er lillebroren til Jesse Faden, hovedpersonen i det første Control. Jesse reiste til det hemmelige amerikanske byrået Federal Bureau of Control for å finne Dylan, som ble tatt av byrået da de var barn. Hun endte selv opp som FBCs direktør. Forholdet mellom søsknene og den kompliserte fortiden deres er derfor en viktig del av spilluniverset. Denne gangen får vi oppleve historien fra Dylans perspektiv.

Gameplay og kampsystem

Dylans overnaturlige krefter er morsomme å bruke og gjør kampene både intense og varierte. Han kan kombinere kreftene sine med The Aberrant, et formskiftende nærkampvåpen som er bundet til ham. Dette skiller kampstilen fra Jessies i det første spillet, hvor Service Weapon og angrep på avstand hadde en viktig rolle. Nærkampfokuset gjør at man kommer tettere på fiendene, og kampene føles mer fysiske og aggressive.

Enkelte kamper, og særlig bosskampene, kan være vanskelige. Noen ganger må man prøve mange ganger før man finner riktig strategi og klarer å vinne. Dette kan være frustrerende der og da, men gir også en sterk mestringsfølelse når man endelig lykkes. De krevende kampene blir derfor en av opplevelsene jeg husker best fra spillet.

Kontroller og brukervennlighet

Kontrollene er enkle å lære, og det tar ikke lang tid før man føler at man har god kontroll over Dylan. Kreftene og nærkampvåpenet er lette å ta i bruk, samtidig som kampene krever at man følger med og reagerer raskt. Den lave terskelen for å komme i gang gjør at spillingen flyter godt, også når det skjer mye på skjermen.

Grafikk og miljøer

Grafikken i Control Resonant er svært imponerende. Spillet har flotte farger, gode detaljer og miljøer som passer perfekt til den mystiske og overnaturlige stemningen. Områdene er spennende og varierte, og det føles som om man alltid finner noe nytt når man beveger seg videre. De uforutsigbare omgivelsene gjør utforskingen interessant og bidrar til at spillet sjeldent føles ensformig.

Lyd og stemmeskuespill

Lydene oppleves som naturlige og er med på å bygge opp spenningen. Man hører tydelig når man kommer inn i et område med fiender, slik at man automatisk blir mer oppmerksom og forbereder seg på kamp. Dette fungerer godt sammen med den uforutsigbare historien. Stemmeskuespillet er også bra og gjør karakterene mer troverdige. Til sammen bidrar lyd, musikk og stemmeskuespill til å gjøre historien mer engasjerende.

Det som trekker ned

Det jeg likte minst, var at man til tider må lete lenge etter en bestemt gjenstand eller den riktige veien for å komme videre. Når løsningen er vanskelig å finne, stopper tempoet opp, og utforskingen kan gå fra å være spennende til å bli frustrerende. Spillet inneholder også mange dokumenter som gir viktig bakgrunnsinformasjon om historien og universet. For dem som vil forstå alt, blir det mye å lese underveis. Dokumentene passer godt inn i Control-universet, men den store tekstmengden kan føles overveldende og bremse fremdriften.

Konklusjon

Control Resonant er en spennende oppfølger med et morsomt kampsystem, imponerende grafikk og en verden som stadig byr på nye overraskelser. Dylans krefter og The Aberrant gir kampene en egen identitet, mens de varierte miljøene, det naturlige lydbildet og det gode stemmeskuespillet gjør opplevelsen levende. Bosskampene kan være krevende, men følelsen av å mestre dem etter flere forsøk er svært tilfredsstillende.

Historien kan til tider være vanskelig å følge, og letingen etter veien videre kombinert med mange dokumenter trekker litt ned. Likevel er dette et spill jeg vil anbefale til dem som liker overnaturlige, spennende og mystiske spill hvor man aldri helt vet hva som kommer til å skje. Det er alltid noe nytt å oppdage, og helheten holder svært høy kvalitet.