Oppfølgeren til Death Stranding ja, hva skulle man forvente denne gangen? For jeg viste nemlig ikke hva jeg skulle føle første gang jeg spilte Death Stranding i 2019. Hideo Kojima er et av spillindustriens største skapere som sto bak legendariske Metal Gear serien, som var med på forme utviklingen av historie i spill og sprenge grenser på Playstation sin maskinvare. En serie som definerte Stealth-Action sjangeren, men viktigst definerte min personlige smak i spill. Etter bruddet med Konami var vi jo spente på hva han ville levere med et eget selskap uten tøyler. Å ofte slo tanken meg er det noe som heter for frie tøyler? Death Stranding leverte et univers så ukonvensjonelt med så mange spørsmål om hvordan jeg kunne plassere brikkene for å prøve å gi mening til alt jeg opplevde. Hode var i høygir for å forstå, men spillet var lagd for å roe meg ned. Jeg trasket flere mil på ulent terreng med helt nydelig musikk i bakgrunnen. Omgivelsene, musikken, karakterene brant seg fast i minnet og ble en del av spill og opplevelser som jeg tar med meg videre i livet.
Death Stranding 2: On the Beach ble lansert på Playstation 5 i juni i fjor, som jeg spilte gjennom den gang. Å jeg var mer en nok klar for å spille det igjen når det nå kom på PC.
Navn: Death Stranding 2: On the Beach
Utvikler: Kojima Productions, Nixxes Software
Utgiver: PlayStation, Kojima Productions
Lansert: 19.03.2026
Tilgjengelig på: PlayStation 5, PC
Omtalt på: PC
Fått via: Vi har fått en kode av dette spillet fra utgiver eller PR selskap for å kunne skrive en anmeldelse.
Så da er vi tilbake ca 11 måneder etter at Sam samlet hele UCA fra øst til vest og fikk stoppet den store utryddelsen av menneskeheten. Trukket seg tilbake til et roligere liv sammen med Lou i Mexico. Hvor de har funnet sin nye hverdag som far og datter, men Sam sin ekspertise som en porter er selvfølgelig ettertraktet. Fragile ønsker hans hjelp til å gjøre det samme i Mexico som han engang klarte i UCA forene hele lande for å videre styrke byene til å overleve BT’s eller Beached Things som de kalles.
Hele Mexico er en rask prolog for å få oss på beina bokstavelig talt igjen og bli kjent med Death Stranding 2 sine nye mekanikker, men som får personlige og fatale konsekvenser for Sam. Hvor vi da skal følge han gjennom en reise som kommer til å dra frem mye av hans tidligere liv som er forsøkt glemt og undertrykt. Det er noen tråder her som gjorde at jeg jeg nesten ikke klarte å legge spillet fra meg før jeg fikk se rulleteksten. Selv om jeg hadde en ekte BB jeg måtte ta vare på i mellom slagene, som heldigvis trengte mange timer med søvn mellom gjennomspillingene.
Det er så mange bra og spennende karakterer i oppfølgeren og de alle for masse tid til å skinne, Vi får gjensyn med som nevnt Fragile ( Lea Seydoux), Die-Hardman (Tommie Earl Jenkins), Deadman (Guillermo del Toro) og Heartman (Nicolas Winding Refn) som låner sitt utsende til karakterene. Å det er ikke noe hemmelighet at Higgs returnerer på uforklarlig hvis, spilt av stemme skuespill legenden Troy Baker som leverer en av sine sterkeste presentasjoner som kan måle seg opp mot ting vi har sett fra han i Uncharted men til og med Last of Us.
Nye karakterer dukker opp som Rain spilt av Shioli Kutsuna som vi best kjenner fra Deadpool som Yukio, Tommorow spilt av Ella Fanning og en ny mystisk karakter med en tilknytning til Lou nemlig soldaten Neil Vana spilt av franske Luca Marinelli. Regisøren George Miller låner også utsende sitt til karakteren Tarman som frakter Sam og resten av gjengen rundt som deres kaptein ombord DHV Magellan. Hideo Kojima viser frem at han er en man dypt opptatt av alle former media, som samler en sterk gjeng av stemme skuespillere, film og tv skuespillere og regissører sammen for å fortelle hans historie. Å presentasjonene deres er så sterkt levert og godt gjennomført at man glemmer at denne verden de prøver å selge oss er så banal og ufattelig merkelig. at man føler nesten ting gir mening i perioder. Men i likhet med Metal Gear universet er det mange ting som ikke gir mening her, men det funker likevel fordi man tror på følelsene og motivasjonen de fremstiller de føles så ekte. Norman Reedus som Sam er så gøy å se, at en mann så innesluttet og asosial klarer på sin måte å vise han bryr seg for de rundt han og går gjennom ting som ville knekt mange.
En funksjon jeg satte pris på for å forstå alt de pratet om, med tanke på at det er mye fremmede ord og beskrivelser. Når som helts har man tilgang til noe de kaller Corpus, dette er Death Stranding sin egen Wikipedia som du kan slå opp når som helst som forklarer alt fra ord til personer de nevner. så føler du at du ikke henger helt med, gå inn på Corpus å les deg rask og enkelt opp.
Når DS2 kom på PS5 mente jeg dette er noe av det peneste vi har sett i spill når det gjelder detaljer i karakterer og landskap, det er vanskelig å skille hvem som er best nå om dagen men Decima motoren til Guerilla Games har levert noe av de vakreste lansdskap vi har fått se det siste tiåret. Å nå på PC med muligheter for Ultra Wide og Ray Tracing og støtte for høyere bilde frekvenser så er det reint «eye candy» å spille Death Stranding. Det er forskjellige typer overflater og scenarioer som hjelper til å vise hva Kojima Productions har fått til med Decima motoren. Det er rett og slett helt ufattelig nydelig og jeg vil tørre å si at spec anbefalningene er ganske godt balansert etter hvilket utfall du sikter deg inn på å oppnå for ditt oppsett. Man har tilgang til DLSS 4, AMD FSR 4 og Intel XESS 2 for en boost av bilde frekvens. Jeg har en I9-9900k CPU, RTX 4080 GPU og 32gb RAM, hvor jeg spiller på en 1440p skjerm og spillet kjørte utrolig godt med hjelp av DLSS 4 skal nevnes. Men Det er tydelig at teknologien har utviklet seg for selv med dynamisk skalering på, så kan jeg ikke si at jeg merket at oppløsningen eller at grafikken med skalert mye ned for å opprettholde høy bilde frekvens. Nå blir det veldig teknisk her, kort fortalt CPU min begynner å bli «gammel» men spillet så ufattelig bra og kjørte ufattelig bra på PC.
Så vil jeg nevne lydbilde for dette er et av spillets sterkeste sider, Death Stranding 1 og like så Death Stranding 2 er en maktdemonstrasjon på hvordan lydbilde kan styrke opplevelsen i spill. Jeg har stadig sittet med gåsehud over musikken jeg fikk høre, å melodiene til Ludvig Forssel og Woodkid kommer til å henge med meg like sterkt som Løvenes Konge, Titanic og Flåklypa. Jeg er ikke en person som driver å hører på filmusikk eller generelt rolig «bakgrunnsmusikk» men etter jeg spilte Death Stranding 1 så har jeg lært meg det å sette pris på gode melodier som fremmer følelser ettersom minnet man assosierer med låten. BB’s theme er et høydepunkt som jeg til og med har brukt som bysse sang for datteren min. Vil også nevne at Troy Baker gjør en fantastisk versjon av akkurat den sangen.
I’ll stay with you
By your side
Close your tired eyes
I’ll wait, and soon
I’ll see your smile in a dream
DS1 ble dømt av mange som litt for repeterende, om det bare var folk som var litt for raske til å dømme eller som rett og slett ikke fant glede i dens gameplay kan spekuleres. Det skal nevnes at en Directors’s Cut ble utgitt senere som la til flere kjøretøy, flere våpen og nye type oppdrag som skulle gi litt mer variasjon. Jeg skal ikke geni erklære Kojima og forsvare alt som det beste som var laget, men jeg personlig fant en slag zen og avslappende glede av å spille Death Stranding. Men dette er bunn i grunn fortsatt Bring Simulator 2: Pakka di passa ikke i postkassa. Men Sam har et mye sterkere arsenal av våpen og utstyr denne gangen og det er et sterke action preg gjennom gjennomspillingen. Hvor BT’s var skumle og farlige som du burde holde deg unna fra, så har du sterkere sjanser til å ta opp kampen denne gangen. Også blir en det balanse med å få levert så mye som mulig og styrke båndene med alle stasjonene, for å få bedre utstyr og våpen som igjen gjør hverdagen til Sam lettere. Det som kan hjelpe mye for de som var lei av å gå eller kjøre over lang tid så kan du bli fraktet fra base til base med DHV Magellan, men man har også kontainer rails som kan frakte varer, kjøretøy og deg selv rundt i områder de er satt opp. Så det finnes flere måter å komme seg frem, men av og til så er man tvunget på grunn av miljøet rundt deg til å ta skoa fatt å gå selv.
10/10
Game title: Death Stranding 2: On the Beach
Oppsumering
Death Stranding 2 er simpelthen en maktdemonstrasjon av et spill, med en så sterk visuell og audiovisuell fremføring som kommer til å være en bauta å måle seg opp mot de neste årene. Kojima og teamet hans med så frie tøyler som de har hatt har klart å levere en produkt, som kommer til å dele folks mening i 2. Enten så setter du pris på og forstår hva dem prøver å fortelle deg, eller blir skremt vekk til å prøve å sette seg inn i alt. Spillet kan virke repeterende ved et rask overblikk, men jeg lover det er dype mekanikker i bunn her som gir motivasjon for å fortsette fremover. Det er emosjonelt og du kommer til å kjenne følelser over hele spekteret.
Spillet er også portet over til PC på upåklagelig hvis, med ingen tekniske problemer som jeg har oppdaget mens jeg har spilt. Det er lagt til gode forbedringer og ekstra innhold for dem som kommer tilbake for 2 gang.
Dette var et av 2025 sine beste spill som bør oppleves.