Capcoms Resident Evil-serie fyller 30 år, og med Resident Evil Requiem forsøker utvikleren å markere jubileet med en ny retning for den langvarige survival horror-serien. Resultatet er et spill som både ser bakover til seriens røtter og fremover mot en mer moderne og actionpreget fremtid. Det er ikke en radikal ny start, men snarere en selvsikker videreføring av alt Capcom har lært siden seriens gjenfødelse med Resident Evil 7.
Navn: Resident Evil Requiem
Utvikler: Capcom
Utgiver: Capcom
Lansert: 27.02.2026
Tilgjengelig på: PlayStation 5, PC, Xbox Series X, NIntendo Switch 2
Omtalt på: PlayStation 5
Fått via: Vi har fått en kode av dette spillet fra utgiver eller PR selskap for å kunne skrive en anmeldelse.
Resident Evil Requiem fremstår som et av de mest teknisk imponerende kapitlene serien har hatt til nå. Men det som virkelig gjør spillet interessant er ikke bare presentasjonen. Requiem introduserer en ny hovedfigur samtidig som en av seriens mest ikoniske helter vender tilbake. Resultatet er en opplevelse som både føles frisk og kjent på samme tid.
Historien følger FBI-analytikeren Grace Ashcroft, en ny protagonist i serien. Hun havner raskt i en situasjon som eskalerer fra en tilsynelatende rutineoppgave til et mareritt av biologiske eksperimenter, korrupte organisasjoner og groteske skapninger. Samtidig spiller veteranen Leon S. Kennedy en sentral rolle i fortellingen, og spillet veksler mellom de to karakterene gjennom kampanjen.
Denne todelingen fungerer overraskende godt. Grace representerer den mer klassiske survival horror-opplevelsen. Hun er mer sårbar, mer analytisk, og situasjonene hun havner i er ofte mer klaustrofobiske og uforutsigbare. Leon på sin side representerer seriens mer actionorienterte arv, med tyngre våpen, mer direkte konfrontasjoner og større scenarier.
Dualiteten mellom disse perspektivene er en av spillets største styrker. Overgangen mellom karakterene føles naturlig og bidrar til å variere tempoet gjennom kampanjen. Når Grace sniker seg gjennom mørke korridorer mens hun desperat prøver å unngå en fiende som ikke kan drepes, skaper det en intens spenning. Når spillet deretter skifter til Leon og åpner for mer eksplosive kamper, føles det som en nødvendig ventil.
Grace er en overraskende sterk protagonist. Resident Evil har gjennom årene hatt en rekke ikoniske figurer, men det er ikke alltid nye karakterer klarer å gjøre like stort inntrykk. Grace gjør nettopp det. Hun er troverdig, intelligent og menneskelig i møte med situasjoner som stadig blir mer absurde.
Prestasjonen til stemmeskuespillerne bidrar også mye til dette. Spillet leverer generelt sterke prestasjoner gjennom hele rollelisten, og dialogen føles naturlig uten å bli for melodramatisk. Selv i de mer overdrevent dramatiske øyeblikkene klarer spillet å holde en tone som passer universet.
Leon S. Kennedy fungerer samtidig som en trygg forankring for fans av serien. Hans rolle i historien er mer enn bare fanservice. Dynamikken mellom Leon og Grace utvikler seg gradvis gjennom spillet, og deres forskjellige perspektiver på situasjonen gir fortellingen et ekstra lag.
Historien i seg selv er imidlertid relativt enkel. Den fungerer godt som ramme for spillets hendelser, men den går sjelden spesielt dypt. Fokus ligger tydelig på spillopplevelsen fremfor kompleks historiefortelling. Det betyr ikke at narrativet er svakt, men at det holder seg mer overflatisk enn enkelte kanskje håper.
Likevel lykkes Requiem i å knytte sammen flere løse tråder fra seriens tidligere spill. Samtidig etterlater det rom for fremtidige historier, noe som gjør at avslutningen føles som både et punktum og et nytt startskudd.
Gameplayet er der Requiem virkelig briljerer. Capcom har brukt flere spill på å finjustere seriens moderne mekanikker, og her føles alt mer raffinert enn noen gang.
Kampene er intense og tilfredsstillende. Hvert våpen har en tydelig følelse av tyngde, og treff på fiender gir en umiddelbar respons som gjør kampene engasjerende. Ressursstyring spiller fortsatt en viktig rolle, spesielt i Grace-seksjonene hvor ammunisjon og helbredende gjenstander kan være knappere.
Samtidig er spillet generelt mer generøst enn de mest brutale kapitlene i serien. Dette gjør at opplevelsen føles mer tilgjengelig uten at spenningen forsvinner.
En av de mest interessante forbedringene er hvordan spillet håndterer fiender som forfølger spilleren. Stalker-mekanikkene har blitt videreutviklet siden Resident Evil 2-remaken, og i Requiem fungerer de bedre enn noen gang. Når en fiende begynner å jakte på deg gjennom en bygning, oppstår en konstant følelse av uro. Du vet at du ikke er trygg, men du vet heller ikke når faren vil dukke opp igjen.
Grace-seksjonene er spesielt effektive på dette området. Flere av spillets mest skremmende øyeblikk oppstår når hun må navigere i mørke omgivelser mens en fiende patruljerer i nærheten.
Det er også tydelig at Capcom har lagt stor vekt på små detaljer i gameplayet. Våpenoppgraderinger, fiendeadferd og miljøinteraksjoner fungerer sammen for å skape et kampsystem som føles både responsivt og dynamisk.
Teknisk sett er spillet imponerende. På PlayStation 5 kjører Resident Evil Requiem med stabil bildefrekvens på 60 bilder i sekundet uten merkbare fall i ytelse. Selv i mer hektiske kampsituasjoner holder spillet seg jevnt.
Grafikken er også blant seriens beste. RE Engine fortsetter å levere fantastiske resultater, med detaljerte karaktermodeller, realistiske lyssettinger og miljøer som føles levende og troverdige.
Mørke rom opplyst av svake lyskilder skaper en intens atmosfære. Samtidig leverer spillet også flere større utendørsområder som gir en fin variasjon i miljøene.
Til tross for dette er ikke alt perfekt. Enkelte områder føles mindre inspirerte enn tidligere spill i serien. Miljødesignen mangler noen ganger den samme ikoniske strukturen som for eksempel politistasjonen i Resident Evil 2-remaken eller slottet i Village.
Bosskampene er også noe av spillets svakeste punkt. Flere av dem føles mindre minneverdige enn man kanskje forventer av en Resident Evil-tittel. De fungerer, men mangler ofte den kreative designen som tidligere spill har vist.
«Spillet leverer sterke skrekkøyeblikk, men mister litt av tempoet mot slutten.»
Kampanjen er relativt lang til Resident Evil å være, og det meste av spillet opprettholder en god balanse mellom utforskning, puzzle-elementer og kamp. De første tre fjerdedelene av spillet er spesielt sterke.
Mot slutten endrer imidlertid tempoet seg merkbart. Den siste delen av spillet blir mer actionfokusert, og horror-elementene trer litt i bakgrunnen. Dette vil ikke nødvendigvis være negativt for alle, men for spillere som foretrekker seriens mer metodiske tempo kan det føles som en liten ubalanse.
Avslutningen føles også noe forhastet sammenlignet med oppbygningen tidligere i spillet. Historien når sitt klimaks raskt, og enkelte narrative tråder kunne med fordel fått litt mer tid.
Det er også en del fanservice gjennom kampanjen. Noen av referansene fungerer fint som små nikker til seriens historie, men enkelte føles litt unødvendige.
På den tekniske siden er spillet nesten feilfritt. Under testingen oppsto kun én mindre kosmetisk glitch hvor ammunisjon kortvarig svevde i luften. Den forsvant etter at området ble lastet på nytt, og virker som noe som lett kan rettes i en fremtidig oppdatering.
Et litt mer overraskende ankepunkt er musikken i save rooms. Serien er kjent for sine ikoniske lagringsrommelodier, men i Requiem føles denne mer anonym enn tidligere.
«Resident Evil Requiem viser at serien fortsatt har mye liv i seg etter tre tiår.»
Til tross for enkelte svakheter er helhetsinntrykket svært positivt. Requiem føles som et spill laget av et team som har full kontroll over hva Resident Evil skal være.
Det kombinerer seriens klassiske spenning med moderne action på en måte som sjelden føles ubalansert. Samtidig introduserer det en ny protagonist som passer naturlig inn i universet.
Grace Ashcroft kan fort bli en av seriens viktigste figurer fremover. Sammen med Leon gir hun spillet en dynamikk som gjør at kampanjen føles variert fra start til slutt.
Teknisk sett er spillet også blant de mest polerte titlene i serien. Stabil ytelse, fantastisk grafikk og solid design gjør at opplevelsen føles gjennomført på alle nivåer.
Resident Evil Requiem er kanskje ikke revolusjonerende, men det trenger heller ikke å være det. I stedet leverer det en raffinert versjon av formelen som har gjort serien så populær.
Når serien nå feirer sitt trettiårsjubileum, føles det passende at Capcom markerer det med et spill som både hedrer arven og peker fremover.
Resident Evil Requiem er rett og slett et av de sterkeste kapitlene i seriens moderne epoke.
Resident Evil Requiem
Lurer du på hvordan vi setter score på spillene vi anmelder? Da kan du sjekke ut vår anmeldelse policy her.