Elden Ring: Nighreign er FromSoftwares nyeste sidesprang i det legendariske Elden Ring-universet, denne gangen som en frittstående, co-op-basert action-roguelike. Her må du og to andre spillere overleve en tre dager lang syklus i en stadig skiftende verden, bekjempe brutale Nightlords og bygge deg sterk nok til å bryte forbannelsen. Resultatet er en intens, variert og til tider frustrerende opplevelse som både hedrer og utfordrer arven fra originalspillet.
Navn: Elden Ring Nightreign
Utvikler: FromSoftware
Utgiver: Bandai Namco
Lansert: 30.05.2025
Tilgjengelig på: PlayStation 4, PlayStation 5, Xbox One, Xbox Series X, PC
Omtalt på: PlayStation 5
Fått via: Vi har fått en kode av dette spillet fra utgiver eller PR selskap for å kunne skrive en anmeldelse.
Da FromSoftware annonserte Elden Ring: Nighreign, var det mange som sperret opp øynene og noen rynket kanskje pannen. Et selvstendig co-op-spill satt til Elden Ring-universet, der overlevelse, taktisk samarbeid og en evig gjentakende syklus skulle danne kjernen, kunne enten bli en ustrukturert spin-off uten sjel eller et modig nytt grep i et allerede ikonisk univers. Etter å ha brukt titalls timer på å kjempe meg gjennom Limveld med både venner og tilfeldige medspillere, er det klart at Nighreign er noe helt for seg selv, både på godt og vondt.
Dette er ikke en direkte oppfølger til Elden Ring, men snarere en alternativ virkelighet, et slags marerittunivers der tiden går i tre-dagers sykluser og helter – kalt Nightfarers – må kjempe mot en stadig voksende trussel fra Nightlord-vesener. Spillet setter deg i grupper på tre spillere, eller lar deg gå solo om du tør, og gir deg én oppgave: overlev. Hver «run» varer i tre dager og netter i spillet, og ved slutten av hver dag venter en voldsom bosskamp mot en Nightlord. Å vinne mot disse mektige fiendene krever mer enn flaks, det krever planlegging, god kommunikasjon og konstant tilpasning. Spillets dynamiske natur betyr at fiender, loot og kartets oppbygning endres for hver runde, og ingen reise blir dermed lik.
Et av spillets sterkeste kort er hvordan det kombinerer roguelike- og RPG-elementer på en måte som føles både fleksibel og belønnende. De ulike Nightfarer-klassene gir deg forskjellige utgangspunkt og muligheter, men det er gjennom Relics og Rune Rewards du virkelig bygger din helt. Hver gang du dør – og det skjer ofte – får du med deg nye relikvier som gjør deg bedre rustet til neste forsøk. Dette gjør at selv nederlag føles nyttige. Du lærer, tilpasser deg og bygger opp en mer effektiv strategi for neste runde. Det er en herlig følelse av mestring i å endelig overvinne en Nightlord du tidligere måtte gi tapt for, og det gir hele opplevelsen en rytme og struktur som driver deg videre.
Visuelt er Nighreign en fryd. Til tross for at det gjenbruker mange ressurser fra hovedspillet, har Limveld en egen stemning, med mørkere toner og en mer intens atmosfære. Nightlord-bossene er noen av de mest imponerende FromSoftware har designet, med grotesk skjønnhet og overveldende tilstedeværelse. Å dø i møte med dem føles ikke som et nederlag, men som en mulighet til å lære. Bevegelsene deres, arenaens utforming og kampens dramaturgi gjør at du ofte vil prøve igjen med én gang, selv etter et sviende tap.
Dessverre holder ikke det visuelle og designet like høyt nivå i alle ledd. Mange av kartene lider under gjentakelse. Det som i starten føles som et uforutsigbart og levende landskap, blir etter hvert forutsigbart, og flere områder føles som variasjoner over det samme temaet. Dette gjør at utforskningen mister noe av gløden etter mange gjennomspillinger, og det merkes spesielt godt når man presses til å gå gjennom lignende strukturer flere ganger på rad.
Historien i Nighreign er like kryptisk og fragmentert som vi forventer fra FromSoft. I stedet for en lineær fortelling avdekkes bakgrunnshistorien til hver Nightfarer gjennom runs og valg man tar underveis. Noen figurer har virkelig gripende historier, og enkelte av dem vekker minner om fanfavoritter som Lucatiel og Solaire, med sin ensomhet, tap og målrettede vilje. For de som elsker å tolke lore, er dette en skattekiste, men for andre vil det hele kunne føles for uklart og lite tilfredsstillende. Det er ingen sammenhengende hovedhistorie som drar deg fremover, og dermed blir motivasjonen din først og fremst å lykkes mekanisk, ikke narrativt.
Samarbeidet mellom spillere er selve kjernen i Nighreign, og heldigvis er det langt enklere å spille sammen enn i tidligere FromSoft-spill. Det gamle, tungvinte summoning-systemet er borte, og erstattet med en mer intuitiv løsning for gruppering. Å spille med venner går raskt og smertefritt. Men selv her finnes det hindre. Matchmaking er ofte ustabil, særlig om man spiller på tvers av regioner, og mest merkverdig av alt – spillet støtter ikke crossplay mellom PlayStation og Xbox. For et spill lansert i 2025, som i tillegg er helt avhengig av samarbeid, er dette en uforståelig mangel. I tillegg finnes det ingen to-spiller-modus. Du må være tre, eller spille alene, og dette skaper frustrasjon for dem som ønsker mer fleksible oppsett.
Når samarbeidet fungerer, er Nighreign strålende. Å koordinere angrep, kombinere evner og bygge på hverandres styrker gir en taktisk dybde som er både engasjerende og tilfredsstillende. Men spillet krever også at alle spillerne er kompetente og kjenner til FromSofts designfilosofi. For nye spillere eller tilfeldige grupper, kan det raskt bli kaotisk og frustrerende. Det høye ferdighetsnivået kombinert med behovet for rask beslutningstaking gjør at Nighreign ikke nødvendigvis egner seg for alle.
Kampsystemet viderefører det beste fra Elden Ring, med flytende bevegelser, presise treff og en tilfredsstillende følelse av kontroll. Våpnene har ingen spesifikke krav, så du står fritt til å eksperimentere og finne din stil. Spesialeffekter som poison, bleed og frost er nå integrert i bossdesignet på en måte som gjør dem viktige strategiske verktøy. Dette gir kampene ekstra dybde, særlig når man spiller med andre og kan kombinere effektene for maksimal effekt. Likevel er ikke alle kampene like godt balansert. Enkelte bosser føles rett og slett som helsesvamper, spesielt dersom laget ditt mangler gode våpen eller ikke har nok skadeutgang. I slike tilfeller blir kampene seige og utmattende, mer en tålmodighetsprøve enn en taktisk utfordring.
Spillets tekniske prestasjon er ikke helt der den burde være. På PlayStation 5 ser det som regel fantastisk ut, men det forekommer merkbare fall i bildefrekvens og sporadiske frys i intense situasjoner. Dette er ekstra skuffende gitt FromSofts tidligere evne til å levere stabile spillopplevelser. Sammen med de allerede nevnte problemene i matchmaking, brytes flyten ofte, og det er lett å miste litt av driven. Spill som dette, som lever av momentum, taper mye når tekniske problemer skaper friksjon.
En annen svakhet er følelsen av manglende progresjon mellom runs. Selv om du låser opp Relics og små forbedringer, er det lite som gir følelsen av varig utvikling. Man savner et mer tydelig metaspill, der man får bygge sin helt over tid eller åpne opp for mer permanente endringer. I stedet blir man sittende fast i en evig runddans, der forbedringene ofte føles for små til å motivere nye forsøk. Dette, kombinert med kartmessig gjentakelse og få virkelige overraskelser etter de første timene, gjør at spillet etter hvert mister noe av gnisten.
Likevel finnes det mye å glede seg over. De beste øyeblikkene i Nighreign – som å overvinne en Nightlord etter utallige forsøk, eller å harmonere perfekt med et lag i en intenst koordinert kamp – er blant det mest tilfredsstillende FromSoftware har levert. Designet, atmosfæren og følelsen av triumf er fortsatt intakt, og fans av serien vil finne mye å sette pris på. Men det er også klart at Nighreign ikke er for alle. Det krever innsats, tålmodighet og forståelse for FromSofts designfilosofi. For noen vil det være en fryd, for andre en prøvelse.
Elden Ring: Nighreign er i bunn og grunn en modig eksperimentering med etablerte ideer. Det er et fascinerende innblikk i hva FromSoftware kan få til med sin egen formel, og når alt klaffer, er det en strålende co-op-opplevelse med dyp taktisk verdi. Men det preges også av tekniske mangler, begrensende designvalg og en repetitiv struktur som kan slite ut selv dedikerte spillere over tid.
Lurer du på hvordan vi setter score på spillene vi anmelder? Da kan du sjekke ut vår anmeldelse policy her.
Game title: Elden Ring: Nightreign
Oppsummering
Elden Ring: Nighreign er en intens, tredagers overlevelsesreise satt i et mørkt og foranderlig univers, der samarbeid og strategiske valg står i sentrum. Med sterke bosskamper, dyp karakterbygging og en fengslende roguelike-struktur leverer FromSoftware en spennende ny vri på sitt etablerte gameplay. Samtidig hemmer repetisjon, tekniske problemer, manglende crossplay og en svak solo-opplevelse helheten. For dedikerte fans er det en givende utfordring, men spillet krever innsats, dyktige lagkamerater og en høy toleranse for frustrasjon.
User Review
( votes)Pros
- Intenst og tilfredsstillende kampsystem
- Fantastisk bossdesign
- Stor frihet i våpen og byggvalg
- Stemningsfullt og vakkert univers
Cons
- Ingen crossplay
- Upålitelig matchmaking
- Svak solo-opplevelse
- Repetitive kart og struktur
- Varierende teknisk ytelse på PS5