Det er fortsatt noe ganske merkelig med å sitte med Elden Ring i hendene på en Nintendo-konsoll. Da FromSoftware først annonserte Tarnished Edition til Nintendo Switch 2, var det derfor ikke kvaliteten på selve spillet som var det store spørsmålet. Elden Ring har for lengst bevist hva det er. Det store spørsmålet var om Switch 2 faktisk kom til å klare å kjøre hele greia uten å begynne å sende ut røyksignaler.
De første visningene gjorde heller ikke spesielt mye for å senke skuldrene. Derfor gikk vi inn i testen med omtrent den samme innstillingen som når vi åpner en suspekt loot chest i et Souls-spill: forsiktig optimisme, en viss forventning om smerte og full forståelse for at dette kunne gå riktig galt.
Tarnished Edition er ikke en remaster og heller ikke en nytolkning. Dette er Elden Ring, Shadow of the Erdtree og det nye Tarnished Pack-innholdet samlet i én pakke. Du får blant annet to nye startklasser, nye våpen, rustninger og kosmetiske alternativer for Torrent, men dette er strengt tatt pynt på toppen av et allerede enormt måltid. Hvis du har brukt 300 timer i The Lands Between allerede, er det neppe et nytt hestedekketøy som får bankkortet til å fly ut av lommeboken.
Det virkelige salgsargumentet er mye enklere: hele Elden Ring kan nå spilles håndholdt på Nintendo Switch 2.
Og mot formodning fungerer det ganske godt.
The Lands Between har fortsatt tenner
For nye spillere er utgangspunktet det samme som før. Du spiller som en Tarnished som vender tilbake til et rike hvor Elden Ring er knust, halvgudene har gått fullstendig fra vettet og omtrent alt med puls ønsker å drepe deg.
FromSoftware har aldri vært spesielt opptatt av å holde spilleren i hånden, og Elden Ring er fremdeles like komfortabel med å peke deg vagt i en retning og overlate resten til nysgjerrighet, magefølelse og dårlig dømmekraft.
Ser du et slott i horisonten, kan du gå dit. Finner du en mørk hule ved siden av veien, kan du utforske den. Ser du en ridder på størrelse med en mindre kommunal bygning, er det også fullt mulig å gå bort og slå ham på leggen med et rustent sverd.
Du kommer sannsynligvis til å dø, men ingen skal beskylde deg for manglende initiativ.
Det er nettopp denne friheten som fortsatt gjør Elden Ring så godt. Verdenen føles laget for å oppdages, ikke for å tømmes som en sjekkliste. Kartet bombarderer deg ikke med ikoner, aktiviteter og daglige gjøremål som om The Lands Between var en mobilapp med dårlig samvittighet som forretningsmodell.
I stedet lokkes du videre av landskapet. En ruin på avstand, et lys i skogen eller en merkelig sti kan lede til en hel rekke områder du ellers aldri ville funnet. Noen ganger belønnes nysgjerrigheten med et fantastisk våpen. Andre ganger belønnes den med en gigantisk rotte og et særdeles kort liv.
Kampsystemet holder seg samtidig svært godt. Du kan bygge karakteren rundt tunge våpen, raske angrep, skjold, magi, incantations, status-effekter eller omtrent hvilken annen merkelig kombinasjon du klarer å forsvare overfor deg selv.
Ashes of War, Spirit Ashes, talismaner og det enorme våpenutvalget gjør at Elden Ring fremdeles gir spilleren mer fleksibilitet enn mange andre spill i sjangeren. Og dersom en boss blir for vanskelig, finnes det alltid den fornuftige løsningen: dra et annet sted, bli sterkere og kom tilbake senere.
Det er i hvert fall teorien.
I praksis blir man ofte stående foran den samme bossen i halvannen time fordi det på et eller annet tidspunkt sluttet å være et spill og begynte å bli en æressak.
Switch 2 gjør en overraskende god jobb
Det store spørsmålet er selvfølgelig hvordan Switch 2 håndterer hele dette sirkuset, og her er svaret bedre enn fryktet.
Dette er ikke den teknisk beste versjonen av Elden Ring. Har du en PlayStation 5, Xbox Series X eller en kraftig PC tilgjengelig, får du et skarpere bilde, bedre bildefrekvens og generelt penere presentasjon der. Det er ikke kontroversielt, det er bare fysikk.
Switch 2-versjonen byr på synlig pop-in enkelte steder, bildefrekvensen kan variere, og områder med mye vegetasjon, partikler og fiender gir konsollen en arbeidsdag den neppe hadde bedt om selv. Likevel opplevde vi at spillet stort sett holdt seg godt nok på beina til at de tekniske begrensningene sjelden kom i veien for spillingen.
Bosskamper fungerer også bedre enn man kunne frykte. Responsen er god nok til at det som regel er vanskelig å skylde på konsollen når du blir most i bakken.
Vi prøvde.
Det var fristende.
Men nei.
Den klart største styrken kommer i håndholdt modus. Lavere skarphet blir mindre synlig på den mindre skjermen, samtidig som det fortsatt er ganske imponerende å kunne sitte med hele The Lands Between i fanget. Du kan ta noen katakomber på toget, samle runer fra sofaen eller få juling av Margit mens resten av familien ser på noe annet på TV-en.
Det er faktisk her Tarnished Edition gir mest mening. Ikke som den ultimate utgaven av Elden Ring, men som den mest fleksible.
Spiller du hovedsakelig på TV og allerede eier spillet på en kraftigere plattform, finnes det liten grunn til å bytte. Spiller du derimot mye håndholdt, begynner regnestykket å se ganske annerledes ut.
Da er det fort lett å tilgi at et tre dukker opp litt sent i horisonten.
En trussel mot både stolthet og maskinvare
Det største problemet vi støtte på under testperioden hadde imidlertid ingenting med oppløsning eller bildefrekvens å gjøre.
Det handlet mer om konsollens strukturelle integritet.
For Elden Ring er fortsatt Elden Ring, og FromSoftware er fremdeles svært flinke til å få deg til å tro at du har kontroll omtrent to sekunder før de bruker karakteren din som gulvdekorasjon.
Du kan spille en bosskamp nærmest perfekt, lære alle angrepsmønstrene, holde nervene under kontroll og få motstanderen ned til en hårfin stripe med helse. Deretter blir du litt for selvsikker, prøver å presse inn ett ekstra slag og får umiddelbart beskjed om at dette var en dårlig idé.
«YOU DIED.»
Selvfølgelig gjorde du det.
Under testingen befant Switch 2 seg derfor mer enn én gang overraskende nær faresonen for å bli knekt i to av ren frustrasjon. Ikke fordi porteringen sviktet, men fordi det finnes en svært spesiell form for raseri i å bli drept av en boss som bokstavelig talt bare trenger ett eneste slag til.
Man rekker omtrent å stirre tomt på skjermen, tenke gjennom noen mindre diplomatiske ord om spilldesign og vurdere verdien på en ny Switch 2 før man starter kampen på nytt.
For denne gangen har man den.
Det er akkurat det som gjør Elden Ring så irriterende effektivt. Du føler sjelden at spillet jukser deg. Du vet som regel hvorfor du døde. Du dodget for tidlig, ble grådig, stod feil eller bestemte deg for å drikke healing rett foran en fiende som åpenbart ikke var interessert i å respektere pausen.
Når du til slutt vinner, føles det derfor også fortjent.
Shadow of the Erdtree sørger samtidig for at pakken er enorm. Utvidelsen byr på nye områder, fiender, våpen, bosser og historier, samtidig som vanskelighetsgraden får et merkbart løft. Hvis grunnspillet allerede utfordrer temperamentet ditt, står utvidelsen klar med begge armene åpne og en murstein i den ene hånden.
Du får med andre ord svært mye innhold her, og en grundig gjennomspilling kan uten problemer spise opp langt over hundre timer. Det er egentlig bare et spørsmål om hvor mange ganger du ønsker å bli ydmyket før du kaller det underholdning.
Konklusjon
Elden Ring: Tarnished Edition er ikke den beste tekniske utgaven av spillet, men den trenger heller ikke å være det. Den store prestasjonen er at FromSoftware har fått hele pakken over på Nintendo Switch 2 uten at Elden Ring mister det som gjør spillet så spesielt.
Verdenen føles fortsatt enorm, kampsystemet er fortsatt glimrende, bossene er fortsatt blant de mest minneverdige i sjangeren, og følelsen av mestring er like sterk som før. Samtidig gir håndholdt spilling denne versjonen en egen verdi som de kraftigere konsollutgavene ikke kan tilby.
Det finnes tekniske kompromisser, særlig knyttet til bildefrekvens, pop-in og generell skarphet, og Tarnished Pack-innholdet er mer hyggelig bonus enn en grunn til å kjøpe spillet på nytt. Men som komplett pakke fungerer dette overraskende godt, spesielt for dem som har ønsket seg Elden Ring i et mer portabelt format.
For nye spillere er Tarnished Edition en svært god inngang til et av de beste actionrollespillene de siste årene. For veteraner handler kjøpsbeslutningen mer om hvor attraktivt det er å kunne bli drept av samme boss på toget, på hytta og i sofaen.
Personlig kan vi bekrefte at frustrasjonen fungerer helt fint i håndholdt modus.
Switch 2 overlevde testen.
Så vidt.
Elden Ring Tarnished Edition
Lurer du på hvordan vi setter score på spillene vi anmelder? Da kan du sjekke ut vår anmeldelse policy her.