Elder Scrolls Online: High Isle – Anmeldelse

Det å skrive en anmeldelse for ekspansjonen av et såpass etablert spill som ESO (Elder Scrolls Online) er i seg selv utfordrende, for selv om det er nye ting introdusert i spillet så vil det også være mye av de “gamle” tingene, selv om de kanskje har utviklet seg noe. Det gjør derimot ikke at vi ikke prøver vårt beste, med utvidelsespakken High Isle.

Navn:The Elder Scrolls Online: High Isle
Utvikler: ZeniMax
Utgiver: Bethesda Softworks
Lansert: 01.06.2022 (PC) / 21.06.2022 (Konsoll)
Tilgjengelig på: PS4, PS5, Xbox One, Xbox Series X/S, PC, Stadia
Omtalt på: PC
Fått via: Vi har fått en kode av dette spillet fra utgiver eller PR selskap for å kunne skrive en anmeldelse.

Elder Scrolls: High Isle introduserer faktisk to nye områder å utforske, selve High Isle øya som er full av åpne blomsterenger, høye fort med imponerende arkitektur og spor etter druidene. High Isle er et område som ikke har vært i noen Elder Scrolls spill før nå, det kunne kun sees på kart i Daggerfall, og dermed så er det mye nytt å utforske for spillerne.

En ting som ESO alltid har vært bra på er historie og triviell fakta, og denne ekspansjonen er intet unntak. Du kan bruke mange timer på nye bøker og det er mange referanser til tidligere hendelser i Elder Scrolls verdenen som både oppklarer og fyller inn hull som måtte ha vært der tidligere.

Det andre området som er tilgjengelig er Amenos, en tett jungel fylt av farlige områder, brukt som et fengsel. Til tross for at dette skal være et farlig og skummelt område, må jeg si at dette området kanskje er favoritten min av de to nye områdene. Det er helt enkelt vakkert!

Øyene er en sentral del av historien til bretonerne, og selve ekspansjonen er én del av “Legacy of the Bretons” og det vil følge noen nye oppdateringer og innhold i spillet som skal komme hvert kvartal.

Politisk drama

Historien i denne ekspansjonen er kanskje en av favorittene mine som jeg har opplevd så langt. Det er en historie om politikk og korrupsjon, som viser hvor mørkt det kan være under den vakre overflaten.

Uten å forville seg inn på spoiler-territorium, er hovedhistorien sentrert om forholdet mellom de store husene og familiene til bretonerne. Kort sagt, Three Banners-krigen fortsetter raskt, og det er to motsatte bevegelser med helt forskjellige design som kjemper om overherredømmet på High Isle. Den første av disse er The Steadfast, en organisasjon grunnlagt av en velstående lokal filantrop som har som hovedmål å sikre fred og fremtidig samarbeid. I veien for dem står Ascendant Order, ledet av den passe mystiske Magus, som forsøker å ødelegge de tradisjonelle heraldiske alliansene og holde krigen i gang, alt i profitts navn.

Som alltid leverer ESO stemmeskuespill på høyeste nivå og det anbefales virkelig å lese dialogene og samtalene i spillet, for det er ekstremt bra skrevet og gir deg en dypere forståelse for hele historien sin gang.

Det er selvsagt mange nye delves og grotter man kan utforske og fiender som man trenger store lag for å beseire, i tillegg til en håndfull nye daglige oppdrag og et par nye companions som man kan få hjelp av under reisen. Det har vel ikke vært noen direkte dårlige ekspansjoner til ESO, men noen har føltes litt “meh…” ut. De har liksom ikke tilført spillet så mye nytt, annet en noen timer med nytt materiale å komme seg igjennom. For den som ikke tar seg tiden til å lese dialogene og sette seg inn i historiens utvikling så kan nok denne ekspansjonen også føles slik ut, men det får være de personene sitt tap.

Det er også en mengde med sideoppdrag som leverer det man håper på. Her finner du alt fra tragedie til humor, noe som gir et avbrekk fra den omfattende hovedhistorien.

Tales of Tribute

En av de helt nye tingene som introduseres i Elder Scrolls Online: High Isle er kortspillet Tribute. Det er kanskje ikke noe som forandrer spillet på en vesentlig måte, men det skal sies at det er forbausende underholdende og avhengighetsskapende.

Der mange kortspill gir spillere som har spilt mye enorme fordeler med kort som motstanderen ikke har fått tak i enda, så løser de det på en genial måte i Tribute. Her velges det ut tema-kortstokker på begynnelsen av spillet og begge spillerne trekker kort fra samme utvalg av kort. Tribute handler ikke kun om angrep og forsvar, men til stor del om resurshåndtering. Det er et spill som tar litt tid å lære seg, men det er overraskende tilfredsstillende å spille. Belønningene for å vinne, og tape, gjør også at det er vel verdt det å bruke tiden til et par runder.