Når man vandrer gjennom de enorme hallene på Gamescom er det lett å gå seg vill i mengden av lys, lyd og spillopplevelser. Men av og til treffer man på noe som virkelig skiller seg ut, og for meg var World of Tanks: HEAT en slik opplevelse. Wargaming inviterte oss til en presentasjon og en hands-on, og etter noen runder bak spakene på en PlayStation 5 satt jeg igjen med et smil som var vanskelig å riste av meg.
Det første jeg la merke til var farten. Jeg hadde forventet tunge, treige tanks som krevde nøye planlegging for hver bevegelse, men HEAT leverte det motsatte. Stridsvognene føltes raske, nesten akrobatisk bevegelige til å være pansrede kolosser. Å suse gjennom slagmarken, svinge hardt inn bak et dekke eller sette inn en dristig flankemanøver ga en helt ny energi. Det føltes ikke bare som et tanks-spill, men som en actionopplevelse på høygir, hvor intensiteten aldri lot deg puste helt ut.
Kampene vi fikk prøve var 10 mot 10, og allerede i de første minuttene ble det klart at dette ikke var kaos for kaosets skyld. Spillet gir deg agenter å velge mellom, hver med sin egen tanks og unike evner. Dette gir kampene en taktisk dimensjon som skiller HEAT fra mange andre flerspilleropplevelser. Det handler ikke bare om å skyte hardest, men om å bruke lagets styrker riktig. På skjermen foran meg eksploderte landskapet i lysglimt, røyk og ild mens jeg forsøkte å holde følge med alt som skjedde. Jeg innrømmer glatt at jeg ble revet med, og i perioder satt jeg helt ytterst på stolen.
Noen av agentene som skal være tilgjengelig
Presentasjonen gjorde det også tydelig hvor mye kjærlighet som er lagt i det tekniske. Spillet er bygget på Wargamings egen motor, og grafikken imponerte med både detaljer og dynamiske effekter. Det var lett å la seg fascinere av hvordan sollyset brøt gjennom støv og røyk, eller hvordan en tanks som eksploderte kastet skygger og flammer over hele slagmarken. Det føltes mer som å delta i en filmsekvens enn å spille et tradisjonelt skytespill. At HEAT samtidig lanseres med kryssplattform og kryssprogresjon gjør det hele enda mer lovende, siden man aldri trenger å bekymre seg for hvilken enhet vennene spiller på.
Et høydepunkt for meg var hvordan klassiske skytemoduser fikk nytt liv. Moduser som Domination og Conquest, kjent fra andre sjangre, føltes plutselig friske og annerledes når de ble utkjempet med tonn av stål på belter. Man merker at utviklerne har hentet inspirasjon fra etablerte skytespill, men samtidig klart å gjøre det sitt eget. Når jeg raste gjennom et kart for å kapre et kontrollpunkt mens prosjektilene suste rundt meg, kunne jeg ikke annet enn å tenke at dette er akkurat den typen intensitet jeg savner i mange andre flerspilleropplevelser.
Bak spillet står et internasjonalt team med utviklere som har erfaring fra alt fra Call of Duty og PUBG til The Witcher og Total War. Det merkes. HEAT føles ikke som en spin-off eller et sideprosjekt, men som en gjennomarbeidet opplevelse der tempo, taktikk og underholdning er satt i fokus. Og kanskje viktigst av alt, det er designet som “free-to-win”, noe som betyr at det er ferdighetene dine som avgjør, ikke størrelsen på lommeboka.
Da jeg forlot standen, fortsatt med adrenalinet fra kampene friskt i kroppen, slo det meg at dette var et av de øyeblikkene man håper på når man besøker en messe som Gamescom. Det øyeblikket hvor du finner et spill som ikke bare lever opp til forventningene, men overgår dem. World of Tanks: HEAT var akkurat det. Hastigheten, intensiteten og presentasjonen gjør at jeg nesten ikke kan vente på å få kloa i spillet igjen.