Hemmeligheten bak Mummidalens nye spill: – Vi vil ikke finne opp noe nytt

Mens svetten rant og maskingeværene knatret i messehallene på Gamescom, gikk et forkledd Mummitroll rolig rundt mellom standene. Det passet fint til budskapet vi fikk med oss fra Crossbridge Game Studios: Midt i all støyen holder de fast på noe langsomt, varmt og litt melankolsk.

Vi satte oss ned med Ola Nilsson, president i Crossbridge Game Studios, for å snakke om Moomin: Midsummer Madness – et pek-og-klikk-eventyr bygget på Tove Janssons roman «Farlig midtsommer» fra 1954. Spillet er studioets første Mummi-prosjekt, utgis av Shochiku Games, og lanseres 12. november på PC, Nintendo Switch og Nintendo Switch 2, med fysisk utgave til begge Switch-konsollene.

Vil holde seg tett på boken

Nilsson er tydelig på at teamets viktigste rettesnor har vært boken selv, ikke friheten til å finne på noe nytt.

– Om man har lest boken og liker den, skal spillet føles kjent, forklarer han. Samtidig er spill interaktive, og det er der Crossbridge har sett sjansen sin: å utdype dialogene mellom karakterene og bygge inn puslespill rundt handlingen, slik at selv de som har lest boken tjue ganger skal finne noe nytt.

For å treffe den følelsen har teamet gjennomført flere runder med spilltesting blant fans i Finland, og gravd seg gjennom både tegneserier og gamle magasiner for referansemateriale.

Fra svart-hvitt til fargerike Mummidalen

Den visuelle stilen er håndtegnet og fargerik, men slik startet det ikke. Ifølge Nilsson lekte teamet lenge med en mer svart-hvit stil, tettere på Janssons originale strek i bøkene og tegneseriestripene.

– Omtrent halve teamet husker Mummi fra TV-serien på 90-tallet, den andre halvparten kjenner universet best fra bøkene. Vi endte opp med den fargerike, håndtegnede stilen fordi den rett og slett føltes mest «Mummi» for oss, sier han.

Valget føyer seg inn i en gjennomgående filosofi: Crossbridge omtaler ikke spillet sitt som en «reimagining».

– Det finnes allerede enormt mange mennesker som er glad i disse karakterene og disse miljøene. Målet vårt er å låne dem for en stund og skape noe folk kjenner seg hjemme i – ikke å finne opp noe helt nytt, oppsummerer Nilsson.

Musikk som skal kjennes igjen

Bøkene har naturlig nok ingen lyd å hente inspirasjon fra, så her har teamet i stedet sett til TV-serien fra 90-tallet. Crossbridge har jobbet med komponister med erfaring fra lignende prosjekter, og målet er tydelig nostalgisk:

– Har man vokst opp med 90-tallsserien, tror jeg musikken vil føles veldig kjent, sier Nilsson.

Unngår «walking simulator»-fellen

Lisensierte spill har en kjent hengemyr å unngå, påpeker vi i samtalen: faren for at det hele ender som en ren spasertur uten reell interaktivitet. Her trekker Nilsson fram et par grep.

For det første kan man veksle mellom to spillbare karakterer, Mummitrollet og Lilla My, som løser oppgaver på ulike måter. For det andre har teamet gravd dypt i tegneseriestripene og bygget opp et helt arkiv av Mummi-detaljer som er gjemt i bakgrunnene – noe som gir ekte Mummi-nerder mye å oppdage.

Gjenspillingsverdien er tenkt på samme måte som bøkene selv: Selv om historien er identisk hver gang, finner leserne stadig noe nytt å feste seg ved. Nilsson trekker fram studioets kreative leder som eksempel – hun hadde lest boken over tjue ganger før utviklingen av spillet i det hele tatt startet.

For nostalgikerne, men ikke bare dem

Målgruppen er åpenbart alle som er glad i den rolige, «cozy» stemningen i Mummi-universet, men Nilsson understreker at de også håper yngre spillere finner fram til det.

– Mummi er varmt og koselig i bunn, men bøkene har også ganske mye filosofi og tyngre temaer. Det er noe vi har forsøkt å beholde, slik at spillet fungerer for både unge og gamle Mummi-fans, sier han.

For de yngste er det lagt inn et hintsystem som gjør at ingen behøver å sitte fast på et puslespill for lenge.

Naboer, ikke konkurrenter

Det er umulig å snakke om et nytt Mummi-spill uten å nevne Snufkin: Melody of Moominvalley fra det norske studioet Hyper Games, som satte standarden for sjangeren i 2024. Her er Nilsson avslappet:

– Vi ser ikke Hyper Games som konkurrenter. Vi er selv store fans av spillene deres, og synes det bare er gøy at det finnes flere utviklere som er glad i Mummi og vil lage opplevelser rundt universet. Vi tror Mummi-fansen ser det på samme måte, sier han, og legger til at han har møtt teamet fra Hyper Games ved flere anledninger og har et godt forhold til dem.

Hva spiller sjefen selv?

Til slutt måtte vi selvsagt spørre hva presidenten i et spillstudio fyller fritiden med. Svaret er reisevennlige titler: Nilsson har nylig spilt gjennom Loop Hero, og var i gang med Oxygen Not Included på flyet hjem fra Tyskland. Den evige favoritten er likevel Civilization IV. Han nevner også, med et smil, to kolleger i bransjen som møtte hverandre i Lord of the Rings Online – og som i dag er gift.

Et fint bilde på noe som går igjen i hele samtalen: Enten det er Mummidalen eller MMO-er, er det fellesskapet rundt spillene som til syvende og sist betyr mest.