Det har faktisk gått en stund siden sist vi satte oss bak rattet i et nytt Hot Wheels-spill. Sist gang var med Hot Wheels Unleashed, og med Hot Wheels Infinite Rush tar serien et ganske tydelig steg videre. Den ikoniske oransje banen er fortsatt en viktig del av identiteten, men denne gangen handler opplevelsen i langt større grad om alt som finnes utenfor den.
Resultatet er et fargerikt og svært tilgjengelig bilspill som ikke prøver å konkurrere med realistiske racingsimulatorer. I stedet forsøker det å gjenskape følelsen av å sitte på gulvet med en haug Hot Wheels-biler og finne ut hvor de kan kjøre. Det er akkurat der Infinite Rush treffer best.
Ut av den oransje banen
Den største forandringen denne gangen er verdenen rundt selve løpene. Hot Wheels Infinite Rush består av fire forskjellige øyer som kan utforskes ganske fritt. Wheelswood er en travel storby med skyskrapere og tett trafikk. Tentacle Bay byr på mer natur, steinformasjoner og et arkeologisk område. Gearville sender oss ut i et industrielt ørkenlandskap, mens Drifty Temples kombinerer neonbelyste bygater med kanaler, kirsebærtrær og gamle templer.
Det gir verdenen god variasjon. I stedet for at alt bare handler om å velge et løp fra en meny, kan man kjøre rundt, lete etter aktiviteter, knuse hindringer, finne samleobjekter og ganske enkelt rote seg bort i omgivelsene. Det passer Hot Wheels svært godt.
Rundt på øyene finner man også en rekke mindre aktiviteter. Her kan du blant annet prøve boost-utfordringer, drifting og fartskonkurranser, levere kjøretøy uten å ødelegge dem, ta bilder av bestemte steder og jakte på biler ute i trafikken.
Det gjør Infinite Rush enkelt å plukke opp. Man trenger ikke nødvendigvis sette av en hel kveld til spillet. Det fungerer like godt å hoppe inn, kjøre noen løp, finne en ny bil og legge fra seg kontrolleren igjen.
Og her kommer kanskje den beste testen av alle.
Vår hovedanmelder på seks år hadde følgende å si om Hot Wheels Infinite Rush:
«Kjempe kult! Det er biler og kappløp.»
Noen ganger trenger man ikke særlig mer komplisert analyse enn det.
Bilene er delt inn i fire hovedtyper: Versatile, Speeder, Drifter og Titan. Versatile er den balanserte allrounderen, Speeders handler først og fremst om fart, Drifters er laget for å holde hastigheten gjennom svingene, mens Titans ofrer noe toppfart til fordel for kraft og raskere tilgang til boost.
Forskjellene er tydelige nok til at man faktisk merker hvilken type bil man kjører, uten at systemet blir unødvendig komplisert. Under fri utforskning kan man raskt bytte mellom kjøretøytypene, mens enkelte løp krever at man bruker en bestemt klasse.




Det siste fungerer både som en styrke og en liten svakhet. På den ene siden blir man tvunget til å teste forskjellige biler i stedet for å finne én favoritt og bruke den gjennom hele spillet. På den andre siden kan det være litt irriterende når man akkurat har funnet en bil man virkelig liker, men ikke får bruke den i neste hovedløp.
Hver av de fire øyene har også sin egen Rush Squad og en Rush Master som fungerer som områdets store sjef. For å komme dit må man gjennomføre Main Events, samle progresjonspoeng og låse opp nye aktiviteter før den endelige utfordringen blir tilgjengelig. Hovedløpene krever bestemte kjøretøyklasser, og hver seier driver kampanjen videre.
Kampanjestrukturen er ikke spesielt komplisert, men den fungerer godt til denne typen spill. Hot Wheels trenger ikke et tungt manus med dramatiske karakterbuer. Her handler det om å komme seg videre, vinne flere biler og til slutt kunne si at man har beseiret øyas beste før man går løs på den neste.
Selve løpene kommer i flere varianter. Quick Race og Time Attack er ganske selvforklarende, men man finner også Drift Master, Elimination, Waypoints og Smashing Wheels. Løpene er i tillegg knyttet til forskjellige Power Tiers som påvirker fart og intensitet.
Det gir grei variasjon, selv om flere av aktivitetene etter mange timer naturligvis begynner å føles som forskjellige varianter av den samme grunnideen. Du skal fortsatt kjøre fort, drifte godt, treffe noe eller komme deg fra A til B på kortest mulig tid. Heldigvis er selve kjøringen morsom nok til at dette sjelden blir noe stort problem.

Biler, bygging og mye å gjøre
Et Hot Wheels-spill uten samling av biler hadde vært omtrent like naturlig som Minecraft uten blokker.
Infinite Rush byr på over 150 kjøretøy fra lansering, og disse kan skaffes gjennom utforskning, hendelser og utfordringer. Samlingen er dermed ikke bare et nummer i en meny, men en sentral del av progresjonen.
Det fungerer særlig godt fordi nye biler faktisk gir lyst til å prøve dem. Selv når man allerede har en bil som gjør jobben, er det fristende å se hva den neste kan by på. For yngre spillere fungerer det nesten som den digitale versjonen av å åpne en ny Hot Wheels-pakke. For voksne er det vanskelig å ikke kjenne litt på den samme samletrangen.
Muligheten til å tilpasse kjøretøyene er også på plass. Man kan endre blant annet dekor og mønstre, og denne gangen kan også hjulene byttes ut. Spillet har samtidig en egen livery-editor for dem som virkelig ønsker å sette sitt eget preg på garasjen.
Track Builder er en annen naturlig videreutvikling av Hot Wheels-konseptet. I stedet for at banene bare eksisterer som separate konstruksjoner, kan banemodulene i større grad tilpasses selve spillverdenen. De kan legges langs bakken, bygges rundt bygninger og trekkes høyt over byområdene.




Det gir spillet enda mer av følelsen av en gigantisk lekeplass. Det er også her Infinite Rush virker mest komfortabelt. Det vil at du skal eksperimentere, utforske og gjøre ting fordi de ser morsomme ut, ikke bare fordi et ikon på kartet ber deg om det.
Det er også svært positivt at lokal flerspiller fortsatt får plass. Opptil fire spillere kan konkurrere på delt skjerm, mens nettspillet støtter opptil tolv spillere. Det finnes private lobbyer, rangert spilling, spillelister og asynkrone utfordringer der man kan forsøke å slå vennenes resultater. Nettspillet støtter også cross-play mellom plattformene, med Nintendo Switch 2 som unntak.
For et spill som dette betyr lokal flerspiller ganske mye. Hot Wheels passer rett og slett svært godt som sofaspill. Fire spillere, raske løp og små biler som flyr gjennom lufta trenger ikke nødvendigvis særlig mer forklaring.
Det er samtidig lett å sitte som voksen og analysere progresjonssystemer, kjøretøyklasser og hvor mye innhold spillet inneholder. Men Hot Wheels Infinite Rush har også vært gjennom en annen og kanskje enda tøffere test hjemme hos oss.
Når en seksåring selv får velge hva som skal spilles, konkurrerer et nytt spill mot noen ganske mektige motstandere. I dette tilfellet heter de blant annet Minecraft og YouTube.
Likevel har Hot Wheels Infinite Rush omtrent daglig blitt plukket frem for noen runder før oppmerksomheten etter hvert har gått videre.
Det sier egentlig ganske mye.
Spillet trenger ikke lange introduksjoner eller kompliserte systemer for å være underholdende. Du ser en bil, du ser en rampe, og noen sekunder senere flyr du gjennom lufta med boost-knappen inne.
Hot Wheels har forstått målgruppen sin.


Konklusjon
Hot Wheels Infinite Rush gjør noe smart ved å beholde det som allerede fungerer, samtidig som det åpner leken betydelig mer.
Den klassiske Hot Wheels-følelsen er fremdeles her, men nå ligger det en langt større verden rundt selve løpene. Fire forskjellige øyer, over 150 biler, forskjellige kjøretøytyper, fri utforskning, Track Builder og solide muligheter for både lokal og nettbasert flerspiller gjør dette til et langt mer omfattende Hot Wheels-spill enn en ren samling racerbaner.
Noen av aktivitetene kan etter hvert begynne å gjenta seg, og kravet om bestemte kjøretøyklasser i enkelte løp begrenser friheten litt. Kampanjen er heller ikke spesielt komplisert.
Men det er heller ikke derfor man starter Hot Wheels Infinite Rush.
Man starter det fordi man vil kjøre en absurd liten bil altfor fort gjennom en verden bygget som en gigantisk lekeplass.
Og når spillet omtrent hver dag klarer å snike seg inn noen runder før Minecraft eller YouTube tar over, har utviklerne åpenbart truffet noe riktig.
Hot Wheels Infinite Rush
Lurer du på hvordan vi setter score på spillene vi anmelder? Da kan du sjekke ut vår anmeldelse policy her.


