Huawei MateView GT 34 – Anmeldelse

MateView GT er en kompetent ultravid spillmonitor til en helt grei pris

Navn: MateView GT 34
Produsent: Huawei
Pris: 5490,- / 5995,- (u/m soundbar)
Fått via: Vi har fått tilsendt en skjerm fra produsent eller PR selskap for å kunne skrive en anmeldelse.

Huawei MateView GT er bare det tredje produktet som er utgitt av Huaweis monitoravdeling. De andre – Huawei MateView og Huawei Display 23.8 – setter en standard vi har kommet til å assosiere med det kinesiske firmaet, spesielt med produkter som eksisterer utenfor den store smarttelefon linjen. Enkelt sagt, det er en standard som lover spektakulær valuta for pengene.

MateView GT er intet unntak. Den er blant de billigste ultrabrede spillmonitorene på markedet, og likevel er den også fylt med uvanlig ekstrautstyr, inkludert en innebygd lydplanke og USB-C-port. Det er ikke den perfekte skjermen, men til denne prisen ville jeg ikke forvente det. Det du får i stedet er en flott ultravid spillmonitor på inngangsnivå som på en eller annen måte klarer å unngå å ofre den vanlige mengden av ofre for å holde prisen nede.

Til “bare” 5999,- underbyr Huawei MateView GT stort sett alle konkurrenter der ute. For kontekst har rivaler som BenQ Mobiuz EX3415R en tendens til å koste nærmere 9000-10.000,-; til MateView GTs pris, ser du på noe sånt som AOC Agon AG273QXP (7095,-), eller en hvilken som helst annen 27” 1440p 144Hz spillmonitor. Så absurd er prislappen.

For pengene får du et 34-tommers 3440 x 1440 VA-panel med en maksimal oppdateringsfrekvens på 165Hz og en mild 1500R-kurve. Responstiden er oppgitt til 4 ms G2G og panelet støtter AMD FreeSync Premium adaptiv synkroniseringsteknologi for å redusere “Screen Tearing”. MateView GT er også vurdert for HDR10-dekoding, selv om den ikke har noen offisiell DisplayHDR-vurdering utover det.

På baksiden under et avtakbart portdeksel finner du to HDMI 2.0-innganger og én DisplayPort 1.4-port, én 3,5 mm lydkontakt, én flerbruks USB-C-port (med video, dataoverføring og 10 W hurtiglading) og en USB- C-port for strømforsyning. Det er ingen USB-hub her.

Panelet sitter på et ganske grunnleggende stativ med 110 mm høydejustering og 20 grader bakovervipping – standard for en ultravid skjerm. Mindre standard er lydplanken montert på bunnen av stativet, som rommer to 5W-drivere og et LED-lys som går horisontalt over midten. Du kan VESA-montere MateView GT, men ved å gjøre det mister du tilgangen til denne uvanlige lydplanken. Vet du at du skal feste skjermen til veggen eller på en trio stand, så kommer MateView GT uten lydplanken til en litt billigere penge. (5499,-)

Setter du den unektelig tiltalende prisen til side for et sekund, er det mye annet å like med MateView GT. Det er fint å se på, for én ting: rammene er tynne og selve panelet er bemerkelsesverdig slankt for en 34-tommer. Plastkonstruksjonen føles ikke billig, og den matte svarte finishen ser seriøst ut.

Stativet er også lite iøynefallende, selv om effekten blir ødelagt av den enorme lydplanken festet til bunnen. Mangelen på dreiealternativer kan irritere noen, men dette er sjeldne severdigheter på ultrabrede skjermer, og jeg savnet dem ikke – for holdningen din, høydejustering og tilt er i mine øyne de viktigste funksjonene uansett.

Så er det inkluderingen av USB-C, noe spillmonitorer vanligvis forsømmer. Det er forbløffende å tenke på at Samsung Odyssey Neo G9 på 21995,-, en 49-tommers storhet av en ultravid spillskjerm, mangler en USB-C-port mens MateView GT på 5999,- inkluderer en. Det virker kanskje ikke så mye, men den enkeltporten åpner MateView GT for et nytt marked av individer som ønsker en ekspansiv og kompromissløs skjerm for både arbeid og lek.

Størrelsesforholdet hjelper tydeligvis her: 21:9 er stort nok til at to applikasjone kan kjøre side om side komfortabelt, og selv om kurven er veldig skånsom, er den nok til å holde ekstremitetene innenfor synskjeglen. . Selvfølgelig suger den deg også litt inn i handlingen når du spiller et skytespill eller racing-sim. Call of Duty Vanguard og Forza Horizon 5 i testet under denne omgangen.

Når vi snakker om spill, har MateView GTs legitimasjon ingen rett til å være så god. Riktignok har ikke PC-en min alltid utnyttet 165Hz, 3440 x 1440-panelet på best mulig måte, men det er likevel en vinnende kombinasjon, og i det store og hele var tiden jeg brukte til å spille på MateView GT utrolig morsom. Panelet er responsivt og flytende, spesielt med maksimale overdrive-innstillinger aktivert. Det er ikke perfekt, som jeg skal diskutere senere, men det er en utrolig spesifikasjon for prisen.

NB litt teknisk prat innkommende

(som alltid så har jeg googlet meg litt opp på hva som generelt testes ut av den tekniske biten)

Mine tester avslørte at MateView GT heller ikke er støyende i fargenøyaktighetsavdelingen. Ut av esken (i standard “P3”-modus) produserte panelet 127 % sRGB og 87 % av DCI-P3-fargespekteret. Sistnevnte er litt lav for en skjerm med alle slags HDR-ambisjoner, men med gjennomsnittlig fargevarians (Delta E) som aldri overstiger 2, er MateView GTs fargenøyaktighet ganske bra.

Fargetemperaturen var nesten på 6500K i standard P3-modus (ved en standard lysstyrke på rundt 205cd/m²), noe som betyr at hvite mangler en tydelig rød eller blå fargetone. VA-panelteknologien produserte en fenomenal toppkontrast på rundt 4500:1, mens toppluminansen nådde 400 cd/m² i standardmodus (SDR). Panelens enhetlighet er også sterk.

For alt i verden er dette veldig gode resultater. Spill ser bra ut på MateView GT: den spektakulære utsikten og de rike neonnyansene til Call of Duty Vanguard er godt representert, og til og med positivt eldgamle titler som min nåværende kjæreste, Age of Empires II, drar nytte av det brede sideforholdet og livlige farger.

Hva kan være bedre?

Uten lokal dimming å snakke om, er disse imponerende kontrast- og luminanstallene ikke helt lik sterk HDR-ytelse. Faktisk krymper kontrasten til rundt 4000:1 i HDR-modus, ettersom svartnivået stiger til 0,08cd/m² (mot 0,046 i SDR-modus) og luminansen topper med rundt 370cd/m². Par dette med den litt uinspirerende DCI-P3-spekteretsgjengivelsen, og til slutt har du en skjerm som best lar seg stå i SDR-modus.

Når det gjelder panelytelse, bør jeg nevne at MateView GT kan utvise litt ghosting i raske sekvenser, for eksempel i en hektisk ildkamp med flere fiender. Å engasjere den maksimale overdrive-innstillingen hjelper, men det gir i sin tur litt omvendt ghosting, så du må nøye deg med det ene eller det andre.

Jeg ble også litt skuffet over den innebygde lydplanken. Ja, lyden er bedre enn et par innebygde høyttalere, med betydelig volum og litt bassvekt. Jeg tror jeg ganske enkelt forventet mer av det, eller rettere sagt, jeg tror jeg forventet at det skulle føles som en tilstrekkelig erstatning for et par billige PC-høyttalere. Dessverre gjorde det ikke det.

Dessuten er mangelen på en USB-hub litt av et stikkpunkt. MateView GT var så nær perfeksjon også på tilkoblingsfronten: USB-C er flott, men når de konkurrentene jeg fortsetter å håne har en tendens til å tilby minst to USB-A-porter for periferiutstyr, mister den litt av glansen. .

Saml alt opp sammen, og det er klart at MateView GT er verdig anbefaling. Uimponerende (om enn ikke overraskende) HDR-ytelse til tross, dette er utvilsomt den beste budsjett-ultravide spillmonitoren jeg har vært borti.

For lignende penger kan du ha en av de utallige 27-tommers 1440p, 144Hz spillmonitorer som oversvømmer markedet hvert år, eller du kan ha denne multifunksjonelle, 34-tommers 165Hz ultravide skjermen med USB-C. Ja, konkurrentene har kanskje marginalt bedre paneler, men MateView GTs egne er langt fra mangelfulle, og den kompenserer med overlegen størrelse, oppløsning og oppdateringsfrekvens. Enkelt sagt, denne skjermen er uhyrlig god verdi.

Lurer du på hvordan vi setter score på spillene vi anmelder? Da kan du sjekke ut vår anmeldelse policy her.