Lost Ark – Anmeldelse

Etter omtrent 250 timer i Arkesia, tre karakterer til lvl 50 føler jeg meg endelig komfortabel med å gi Lost Ark en ordentlig anmeldelse. Kort fortalt forstår jeg godt hvorfor dette spillet fortsatt er såpass populært i Sør-Korea, for de gjør ekstremt mye riktig.

Navn: Lost Ark
Utvikler: Smilegate RPG / Tripod Studios
Utgiver: Amazon Games
Lansert: 11.02.2022
Tilgjengelig på: PC
Omtalt på: PC
Fått via: Kjøpt spillet selv for å kunne anmelde spillet

Mange av tingene som ble skrevet om Lost Ark i vårt førsteinntrykk av spillet gjelder i stor grad fortsatt. Så istedenfor å repetere all informasjonen, så anbefales det å sjekke artikkelen.

Mange av problemene som Lost Ark hadde i begynnelsen har ordnet seg, både ved at de åpnet flere servere og en helt ny region for å spre spillerne litt utover og dermed underlette trykket på serverparken sin. Selv var jeg en av de som flyktet EU Central og rømte til EU West når tålmodigheten min ikke kunne håndtere mer måkeskrik i de flere timer lange køene for å kunne spille.

Det var sannsynligvis det beste valget jeg noen gang har gjort, for kompensasjonen fra Amazon Games for de som valgte å flytte over til EU West var både generøs og kompanserte virkelig for de timene man måtte ha brukt på EU Central før man migrerte.

Enormt? Gigantisk!

Allerede i førsteinntrykket så kommenterte jeg hvor stort spillet er. Lite ante jeg hvor mye det var jeg ikke hadde sett enda. Nå vet jeg hvor mye det er jeg enda ikke har hatt muligheten å oppleve. Lost Ark er gigantisk. Veien fra lvl 10-50 er bare starten på spillet, som virkelig åpner seg opp når man når maks level. Det er også her spillet viser hva det egentlig har å by på.

For det første så har du historien som ikke på langt nær er ferdig når du når lvl 50, den fortsetter i mange timer etter dette i flere forskjellige områder. For det andre så har du alle aktiviteter rundt på havet og forskjellige øyer. Noen er tilgjengelige hele tiden, andre vil bli tilgjengelige på visse tider på døgnet. Det er nok av aktiviteter å finne på ute med båten.

I tillegg er det ting som Chaos Dungeons, Guardian Raids og Abyssal Dungeons. Du har The Cube, The Tower, Boss Rush og PVP-eventer. Syntes du det var for lite? Da burde du ta en tur til Stronghold, som er din personlige øy som du kan jobbe med og utforme med forskjellige bygninger og dekorasjoner som du selv ønsker.

Før du kommenterer at “Dette er jo ganske vanlig mengde innehold for en MMO” så må du huske at spillet er gratis å spille. Ja, det vil gå fortere og ikke minst mer behagelig dersom du betaler for å få Aura-effekten i spillet, men dette er også noe du kan oppnå gjennom å kjøpe det for valutta du kan få tak i når du spiller.

Nevnte jeg alle samlebare objekter? Ikke det? Lykke til å få tak i alt.

Store forskjeller

En av tingene som gjør Lost Ark til ett av de bedre MMO-spillene jeg har testet er hvor stor forskjell det er på de ulike klassene. I alle MMO så er det jo noe forskjell, men i Lost Ark er spillestilen helt annerledes. Som Paladin er du kledd i full rustning og tåler en god del, så du er oppe i fiendene for det meste, som sorceress så er du jo kledd i tøy (hvor mye tøy du faktisk har på kan diskuteres) og tåler lite, så du holder avstand fra monsterne og skyter de ned med magi. Så langt høres dette svært klassisk ut, og jeg er helt enig. Så kommer du til den som jeg personlig har flest timer med, gunslinger. Her har du en som ikke tåler spesielt mye juling, men som er svært mobil og kan komme seg rundt fiendene mens du får inn skudd på dem.

Du har derimot ikke bare én type våpen, neida, du har 3 forskjellige våpen. Du har pistoler, hagle og skarpskyterrifle. Disse tre våpnene har selvsagt helt forskjellige egenskaper og bruksområder, så du er nødt til å unngå fiender, veksle mellom våpnene for å bruke de der det egner seg best, faktisk treffe med skuddene og holde orden på hvilke skudd som er tilgjengelige.

Dette er bare ett eksempel på hvordan Lost Ark har valgt å gjøre så det faktisk føles svært ulikt ut å spille de forskjellige klassene. Det er ikke vanskelig å få karakteren din til å bli sterkere, men om du ønsker å faktisk yte så godt som absolutt mulig, så krever det en god del innsats av deg som spiller.

Høy vanskelighetsgrad

Én av de tingene jeg personlig virkelig elsker med Lost Ark er hvor variert inneholdet er, både i vanskelighet og i utførelse. Det er klart at det er mye av det samme, spesielt når på reisen mot 50, men det er også en god del variasjon. Chaos Dungeon for eksempel er svært enkelt, og går ut på å slakte horder med enkle fiender og noen sterkere fiender. Absolut ikke vanskelig på noe måte, så lenge du ikke spiller som en hodeløs kylling, men ekstremt tilfredsstillende. I Guardian Raid så slåss du kun mot én fiende, som i gjengjeld er svært sterk og ofte har noen svært irriterende, og noen ganger overraskende, mekanikker på lur.

Lost Ark er kjent for å være vanskelig, det var til og med såpass vanskelig at de valgte å justere ned vanskeligheten for oss. Det er i Abyssal Dungeon du virkelig begynner å kjenne på hvor utfordrende spillet kan være. Her kan man ikke ignorere mekanikken, gå fullt ut og håpe på det beste. Her må faktisk alle fire spillerne samarbeide og være våkne på hva som skjer for å lykkes. Det at man faktisk er nødt til å jobbe for å vinne over utfordringene så føles det enormt belønnende når det faktisk går.

Er man ikke en person som liker disse utfordringene er ikke det noe problem, da velger du helt enkelt å ikke gjøre det, men heller fokusere på andre områder av spillet som du selv får glede av – det er nok variasjon til alle.

I skrivende stund så er det en tidsbestemt hendelse man kan delta i én gang per døgn, Arkesia Grand Prix. Du forvandles til en liten dinosaur, og oppgaven er å komme deg gjennom en løype og forhindre at deltagere fra det andre laget kommer før de på ditt eget lag. Ikke en stor del av spillet, men overraskende belønnende å delta i. Det kommer garantert flere slike hendelser fremover.

Varierende kvalitet

Ettersom dette faktisk er en omtale så er jeg nødt til å gå inn på noen andre punkter også. Grafikken i spillet er, som skrevet i førsteinntrykket, basert på Unreal 3-motoren som begynner å bli ganske gammel. Det er derimot svært overraskende til tider hva de har klart å få til med en såpass gammel motor. At det er belønnet med mange priser for de tekniske prestasjonene til spillet er lett å se.

Men det begynner å bli utdatert, noe som man merker bedre på visse områder enn andre. Det er noen ganger jeg finner meg i å tenke at spillet er ekstremt vakkert, andre ganger er det nesten upolert.

Musikken og lydsporene i spillet holder en høy kvalitet gjennom hele spillet – det samme kan ikke sies om stemmeskuespillet. Her varierer kvaliteten ekstremt, noe som også trekker ned karakteren på akkurat det punktet. Som oftest holder det godt over gjennomsnittet, men visse områder er så tragiske at man kan lure på om de bare fant en vilkårlig person å ba dem lese inn noen rader som sto skrevet på en serviett.

Det som er viktig å huske opp i det hele, er at spillet startet reisen i Asia, med deres kultur og sosiale normer, som kan være annerledes enn hva vi er vant til. Dette skinner ganske tydelig igjennom i visse deler av spillet, og kan være med på at dialogene kanskje utarter seg noe annerledes enn hva man hadde forventet av f.eks et Amerikansk spill. Dette er absolutt ikke en negativ ting, men noe å ha i tankene når man klør seg i hodet.