Marvel Tokon: Fighting Souls – Anmeldelse

Det finnes allerede nok av slåssespill basert på kjente lisenser til at man bør være litt skeptisk når enda et melder sin ankomst. MARVEL Tōkon: Fighting Souls trenger heldigvis ikke mange minutter på å vise at dette ikke bare er Marvel figurer plassert inn i en eksisterende oppskrift. Arc System Works har tatt universet, skrudd opp animefaktoren og bygget et slåssespill som føles både tilgjengelig, eksplosivt og overraskende dypt.

Navn: Marvel Tokon: Fighting Souls
Utvikler: Arc System Works
Utgiver: Sony Interactive Entertainment
Lansert: 06.08.2026
Tilgjengelig på: PC, Xbox Series X, PlayStation 5
Omtalt på: PlayStation 5 Pro
Fått via: Vi har fått en kode av dette spillet fra utgiver eller PR selskap for å kunne skrive en anmeldelse.

Resultatet er et av de mest underholdende Marvel spillene på lenge, og samtidig et slåssespill som har potensial til å holde på spillerne i svært lang tid.

Kjernen ligger i 4 mot 4 kampene. Du setter sammen et lag på fire Marvel helter og skurker og forsøker å finne en kombinasjon som ikke bare består av favorittfigurene dine, men som faktisk fungerer godt sammen. Det er her MARVEL Tōkon virkelig begynner å vise hva det har å by på. Hver figur har sine egne styrker, svakheter og angrep, mens lagkameratene kan brukes aktivt for å forlenge kombinasjoner, skape press eller komme seg ut av vanskelige situasjoner.

Det gjør at lagbyggingen blir en vesentlig del av spillet. Det holder ikke nødvendigvis å plukke fire kraftige figurer og håpe på det beste. Synergien mellom dem betyr mye, og etter hvert som man lærer systemene bedre begynner man raskt å eksperimentere med nye lag.

«MARVEL Tōkon er enkelt å begynne med, men vanskelig å legge fra seg når systemene først begynner å sitte.»

Arc System Works har samtidig gjort en imponerende jobb med å unngå at all denne dybden blir fullstendig overveldende. Slåssespill har lenge hatt et tilgjengelighetsproblem der nye spillere ofte møter en vegg av kompliserte kommandoer og mekanikker. Her finnes både tradisjonelle kontroller og enklere innganger, kombinert med kjedekombinasjoner som gjør at selv relativt ferske spillere raskt kan få figurene til å gjøre spektakulære ting.

Det betyr ikke at MARVEL Tōkon er enkelt.

Tvert imot.

Etter de første timene blir det tydelig hvor mye som faktisk skjuler seg under overflaten. Posisjonering, assists, timing, defensive valg og hvilke figurer du kombinerer blir stadig viktigere. Mekanikkene krever tid å venne seg til, spesielt hvis ambisjonen er å spille på et høyere nivå. Forskjellen er at spillet ikke straffer deg for å være ny mens du lærer.

Det er en vanskelig balansegang, og MARVEL Tōkon treffer den usedvanlig godt.

Kampene føles raske og responsive, og det er en herlig tyngde i angrepene uten at tempoet forsvinner. Når en kombinasjon sitter, lagkameratene kommer inn på riktig tidspunkt og hele skjermen fylles av effekter, er det vanskelig å ikke smile. Dette er et slåssespill som ønsker at kampene skal se spektakulære ut, også lenge før spilleren har mestret alle detaljene.

Tag systemet er riktignok ikke helt perfekt. Enkelte bytter kunne vært litt raskere og mer umiddelbare, særlig når tempoet i kampene ellers er så høyt. Det er ingen stor svakhet, men det er en av de mekanikkene man merker at kan finjusteres ytterligere.

Balansen mellom enkelte figurer er heller ikke helt på plass. Noen kombinasjoner fremstår ganske enkelt sterkere enn andre, og når spillerne begynner å grave dypere i systemene blir forskjellene tydeligere. Dette er på ingen måte uvanlig for et nytt slåssespill, men det blir interessant å se hvordan balansen utvikler seg etter lanseringen.

«Bak det umiddelbare kaoset finnes et kampsystem med imponerende mye strategi.»

De 20 figurene ved lansering kunne på papiret virket som et litt forsiktig antall med tanke på hvor enormt Marvel universet er. I praksis fungerer utvalget svært godt. Her finnes selvfølgelig flere av figurene man forventer, men Arc System Works har også fått plass til noen mindre opplagte valg.

Det viktigste er likevel hvor forskjellige figurene faktisk føles.

Dette er ikke bare 20 Marvel karakterer med forskjellige modeller og noen nye animasjoner. Personlighet, krefter og kampstil kommer tydelig frem gjennom måten de spiller på. Det gjør også at jakten på det perfekte laget blir langt mer interessant enn den ville vært dersom alle figurene fulgte de samme grunnleggende mønstrene.

Den visuelle presentasjonen fortjener nesten en anmeldelse for seg selv.

Den animeinspirerte stilen passer Marvel universet nærmest absurd godt. Figurene har fått nye uttrykk uten at identiteten deres forsvinner, og resultatet er et spill som ofte ser ut som en Marvel tegneserie som plutselig har begynt å bevege seg.

Animasjonene er fantastiske, angrepene er fulle av personlighet og bakgrunnene har nok detaljer til at man stadig oppdager nye ting. Enkelte baner byr også på overganger som gjør kampene enda mer dramatiske.

Det eneste problemet er at jeg gjerne skulle hatt noen flere arenaer å slåss på. Kvaliteten er høy, men et par ekstra baner hadde gitt presentasjonen litt mer variasjon gjennom lange spilløkter.

Lydsporet fortjener også ros. Musikken tilpasser seg energien i kampene og bidrar til at oppgjørene føles større enn livet selv. Sammen med lydeffektene, presentasjonen og de ekstreme spesialangrepene skaper dette en audiovisuell pakke som konsekvent føles gjennomført.

«Det ser ut som Marvel, beveger seg som anime og slåss som et Arc System Works spill.»

Det er heldigvis mer å gjøre enn å hoppe rett inn i endeløse konkurransekamper.

Episode Mode er kanskje den største overraskelsen. Modusen føles som et kjærlighetsbrev til både manga, anime og Marvel, og gir figurene muligheten til å være mer enn bare brikker på kampskjermen. Historiene er underholdende, energiske og fulle av den typen overdrevne øyeblikk som passer spillets visuelle stil perfekt.

Det er også en smart måte å bli bedre kjent med lagene og dynamikken mellom figurene på.

Spillet gjør generelt en god jobb med å lære deg hvordan ting fungerer. Startup Battle og Battle Guide dekker grunnprinsippene, Character Guides går dypere inn i de individuelle figurene, og treningsmodusen gir spillerne mulighet til å jobbe systematisk med kombinasjoner og konkrete kampsituasjoner.

Det gir MARVEL Tōkon en langt bedre inngang enn mange andre spill i sjangeren.

Versus mot datamaskinen eller en annen spiller lokalt fungerer akkurat som forventet, mens nettet tilbyr både Casual og Ranked. Online lobbyen støtter opptil 64 spillere, og det er mulig å sette opp egne rom dersom man heller vil samle venner.

Når nettspillet fungerer, er det fantastisk. Dessverre har vi også opplevd enkelte tilfeller av lagg og desynkronisering. Problemene virker heller ikke utelukkende knyttet til selve konsollversjonen, siden problemer med PC versjonen også påvirker crossplay opplevelsen.

I et slåssespill der noen få bilder kan være forskjellen mellom seier og tap blir slike problemer ekstra merkbare.

Dette er forhåpentligvis noe som kan forbedres etter hvert, for selve grunnlaget for online konkurranse er svært godt.

Arcadia Rumble er på sin side en av modusene jeg ikke ble spesielt begeistret for. Den gir riktignok enda litt mer variasjon, men sammenlignet med hvor godt de tradisjonelle kampene og Episode Mode fungerer føles den mer som et tillegg enn en grunn til å spille.

Det er likevel vanskelig å klage over manglende innhold.

Mellom historiene, treningen, lokale kamper, forskjellige spillmoduser og den enorme mengden mulige lagkombinasjoner finnes det svært mye å eksperimentere med. Legg til Ranked og Casual online, så har MARVEL Tōkon den typen struktur som gjør det enkelt å si «bare én kamp til».

Og så én til.

Og plutselig har det gått en time.

«Det største komplimentet jeg kan gi kampsystemet er hvor raskt én kamp til blir til ti.»

MARVEL Tōkon: Fighting Souls lykkes først og fremst fordi Arc System Works har forstått begge halvdelene av oppgaven.

Dette måtte være et godt Marvel spill, men det måtte også være et godt slåssespill.

Det er begge deler.

Marvel delen kommer frem gjennom fantastiske karakterdesign, spektakulære arenaer, musikken, personlighetene og Episode Mode. Slåssespillet kommer frem gjennom lagbyggingen, kombinasjonene, assistsystemet og den enorme mengden taktiske muligheter som gradvis åpner seg når man lærer mekanikkene.

Og kanskje viktigst av alt, spillet er morsomt lenge før du forstår alt.

Nye spillere kan trykke seg frem til imponerende kombinasjoner og føle at de faktisk får til noe. Erfarne spillere kan på sin side bruke titalls timer på å optimalisere lag, lære matchups og oppdage nye kombinasjoner.

Det er akkurat slik tilgjengelighet bør fungere. Ikke ved å fjerne dybden, men ved å gjøre veien inn til den mindre brutal.

Det finnes ting som bør forbedres. Balansen trenger litt arbeid, tag mekanikken kunne vært hakket raskere, noen flere arenaer hadde vært velkomne, og nettspillet må bli mer stabilt. Arcadia Rumble kommer neppe til å bli modusen som holder meg våken om natten heller.

Ingen av disse problemene er imidlertid store nok til å overskygge hvor utrolig gjennomført resten av spillet er.

MARVEL Tōkon: Fighting Souls har spektakulær presentasjon, et fantastisk lydspor, en svært god startoppstilling av figurer og et kampsystem som klarer den vanskelige kunsten å være både umiddelbart morsomt og bemerkelsesverdig dypt.

Arc System Works har ikke bare laget et nytt Marvel slåssespill.

De har laget et spill som fortjener å bli nevnt blant de sterkeste moderne bidragene til hele sjangeren.

Lurer du på hvordan vi setter score på spillene vi anmelder? Da kan du sjekke ut vår anmeldelse policy her.