Metro Exodus tok serien ut av de klaustrofobiske tunnelene og lot oss utforske et langt større Russland, men med Metro 2039 vender 4A Games tilbake til Moskva og røttene som gjorde serien spesiell. Under Gamescom 2026 fikk vi prøve spillet selv, og etter en demo fylt med mørke tunneler, knappe ressurser, mutanter og brutale skuddvekslinger sitter vi igjen med følelsen av at utviklerne forsøker å samle det beste fra hele Metro-serien i én og samme opplevelse.
Det er noe spesielt med å sette seg ned foran en ny Metro-demo på Gamescom. Midt mellom støyende messehaller, blinkende skjermer og hundrevis av mennesker blir man plutselig sendt ned i et bekmørkt tunnelsystem hvor ammunisjon er mangelvare, lommelykten trenger strøm og det som beveger seg i mørket sjelden har gode hensikter.
Allerede etter de første minuttene føltes Metro 2039 umiskjennelig kjent.
Samtidig var det tydelig at 4A Games ikke bare ønsker å lage en kopi av Metro 2033 eller Last Light. Etter den langt mer åpne strukturen i Metro Exodus virker Metro 2039 som et forsøk på å finne en balanse mellom de trange, kontrollerte områdene fra de tidligere spillene og den større friheten som preget Exodus.
Basert på Gamescom-demoen kan akkurat den kombinasjonen vise seg å være svært vellykket.
Tilbake til Moskva
Som tittelen antyder foregår Metro 2039 i år 2039, og vi befinner oss igjen i ruinene av Moskva.
Et kvart århundre har gått siden atomkrigen tvang de overlevende ned i tunnelsystemet under byen. Det som tidligere besto av rivaliserende stasjoner, fraksjoner og ideologier har nå i stor grad blitt samlet under én leder.
Hunter.
Veteraner fra serien vil naturligvis kjenne igjen navnet, men rollen hans er svært annerledes denne gangen. Den tidligere Spartan-soldaten leder nå Novoreich, et regime som kontrollerer store deler av Metro gjennom propaganda, frykt og løfter om en ny fremtid på overflaten.
At Metro-serien igjen beveger seg tungt inn i politiske konflikter og ideologiske motsetninger merkes raskt, men Gamescom-demoen var først og fremst opptatt av å introdusere oss for den nye hovedpersonen og verdenen han vender tilbake til.
Denne gangen spiller vi ikke som Artyom.
Hovedpersonen går foreløpig under navnet The Stranger, en mann som har levd i eksil utenfor Metro-systemet og som blir tvunget tilbake til et sted han tilsynelatende helst skulle holdt seg langt unna.
En av de tydeligste forskjellene merket vi nesten umiddelbart, fordi The Stranger faktisk snakker.
Der Artyom stort sett fungerte som en stille observatør, kommenterer The Stranger situasjoner, snakker med andre karakterer og reagerer langt mer aktivt på det som skjer rundt ham. Det gir hovedpersonen mer personlighet, selv om det naturligvis er vanskelig å si hvor godt dette fungerer gjennom et helt spill basert på en relativt kort Gamescom-demo.
Foreløpig fremstår han som en hard og ganske kompromissløs type, men det ligger tydelig mer bak figuren enn det vi fikk se i løpet av vår tid med spillet.
Metro føles skummelt igjen
Metro-serien har alltid beveget seg et sted mellom action, survival horror og postapokalyptisk drama, men under vår Gamescom-session var det særlig horrorsiden som gjorde mest inntrykk.
Metro 2039 virker ganske enkelt mer interessert i å gjøre deg ukomfortabel enn Metro Exodus ofte var.
Det handler heller ikke nødvendigvis om billige skremsler eller monstre som plutselig hopper inn på skjermen. I stedet bygger spillet opp spenning gjennom mørke rom, lyder fra områder du ikke kan se og den konstante vissheten om at ressursene dine er begrensede.
Et område i demoen sendte oss ned i en mørk kjeller hvor mutanter beveget seg mellom ruinene. Night vision gjorde det lettere å se hva som ventet foran oss, men informasjonen gjorde ikke nødvendigvis situasjonen mindre ubehagelig.
Problemet var nemlig ikke bare at fiendene var farlige.
Problemet var at hver kule vi brukte på dem kunne bli en kule vi manglet noen minutter senere.
Det er akkurat denne typen situasjoner Metro har vært kjent for, og Metro 2039 virker svært komfortabel med å lene seg tungt inn i den følelsen igjen.
Hver kule betyr noe
Ressursknappheten var et av elementene som gjorde størst inntrykk gjennom Gamescom-demoen.
Metro 2039 er fremdeles et førstepersons skytespill, men spillet ønsker åpenbart ikke at du skal behandle hver situasjon som starten på en tradisjonell actionsekvens. Ammunisjon har verdi, medisinsk utstyr har verdi, og filtrene til gassmasken setter hele tiden en grense for hvor lenge du kan oppholde deg i enkelte områder.
Dermed handler en konfrontasjon med fem fiender om langt mer enn hvor raskt du klarer å skyte dem.
Du må vurdere om det finnes en alternativ rute, om du kan snike deg forbi, om du bør bruke de beste patronene dine nå, eller om det kanskje er bedre å spare dem til noe langt verre senere.
Disse vurderingene dukket opp flere ganger under vår tid med spillet, og det gjorde at selv relativt enkle møter fikk en annen tyngde enn i mange andre skytespill.
Militær ammunisjon fungerer igjen som valuta, noe veteraner fra de tidligere Metro-spillene vil kjenne godt igjen. Dermed får enkelte patroner bokstavelig talt økonomisk verdi, og det skaper en interessant konflikt mellom ønsket om å overleve akkurat nå og behovet for å være bedre rustet senere.
Skytingen har fått mer tyngde
Da vi først bestemte oss for å åpne ild, var det tydelig at 4A Games har jobbet mye med våpenfølelsen.
Metro har alltid hatt en ganske fysisk tilnærming til våpen, men i Metro 2039 føles de tyngre og mer mekaniske enn tidligere. Rekyl, animasjoner og lyd bidrar til at hvert skudd får kraft, samtidig som våpnene fremdeles ser ut som redskaper som har blitt reparert og bygget om utallige ganger.
Det passer verdenen svært godt.
Dette er ikke futuristiske supervåpen som alltid fungerer perfekt. De føles gamle, slitte og improviserte, og akkurat den mekaniske karakteren gjør våpenhåndteringen til en del av atmosfæren.
Fiendene vi møtte under demoen var også mer aktive enn vi først forventet. Menneskelige motstandere søkte dekning, flyttet på seg og forsøkte å komme rundt posisjonen vår dersom vi ble stående på samme sted for lenge.
Det gjorde at flere skuddvekslinger utviklet seg raskt.
En situasjon som startet kontrollert kunne plutselig ende med at vi måtte trekke oss tilbake, lade under press og samtidig forsøke å holde oversikt over hvor mye ammunisjon som var igjen.
Metro 2039 gir deg riktignok flere muligheter enn bare å skyte deg gjennom problemene. Det er mulig å snike seg forbi mange konfrontasjoner, bruke stille våpen eller ta ut fiender uten å drepe dem, noe som passer godt sammen med den begrensede tilgangen på ressurser.
Exodus lever videre
Noe av det mest interessante med Gamescom-demoen var at tilbakekomsten til Moskva ikke betyr at 4A Games har kastet ideene fra Metro Exodus.
Overflaten inneholder fremdeles større områder hvor du får frihet til å utforske.
Vi kunne følge hovedmålet direkte, men ødelagte leiligheter, sidebygninger og mørke kjellere lå hele tiden litt utenfor den naturlige ruten og inviterte til små avstikkere.
Fristelsen til å undersøke dem var konstant.
Samtidig lærte demoen oss ganske raskt at nysgjerrighet kan koste.
Et forlatt hus kan inneholde verdifull ammunisjon, materialer eller et nytt våpen, men det kan like gjerne inneholde mutanter som tvinger deg til å bruke mer ressurser enn du får tilbake.
Blueprints kan finnes gjennom utforskning og gir tilgang til nye oppgraderinger. Våpen kan tilpasses, utstyr kan forbedres, og crafting-systemet fra Exodus er videreført i en mer kontrollert form.
Ryggsekken lar deg fremdeles produsere enkelte nødvendigheter ute i felten, mens større oppgraderinger og vedlikehold krever arbeidsbenker.
Det gjorde at utforskningen under demoen føltes meningsfull, fordi belønningen ikke bare handlet om å finne tilfeldige samleobjekter. Du leter fordi neste rom faktisk kan inneholde noe som gjør livet betydelig enklere senere.
Samtidig virker områdene langt mer kontrollerte enn de største sonene i Exodus, noe som kan gi Metro 2039 en god mellomting mellom lineære områder og større utforskbare soner.
Overflaten er vakker, men den vil drepe deg
Da demoen tok oss opp på overflaten, var det lett å stoppe opp et øyeblikk.
Moskva er fremdeles ødelagt, radioaktivt og dødelig, men ruinene er samtidig blant de visuelt mest imponerende områdene vi fikk se under vår Gamescom-session.
Vegetasjon har begynt å ta tilbake deler av byen, ødelagte bygninger stikker opp gjennom tåken og hele miljøet har en mer detaljert og tett følelse enn tidligere.
Det er naturligvis ikke et sted du kan vandre rundt uten bekymringer.
Gassmasken og filtrene er igjen helt avgjørende.
Dermed blir også tiden en ressurs, fordi hvert ekstra minutt du bruker på å utforske en bygning litt utenfor hovedruten betyr mindre filtertid senere.
Dette skapte flere interessante øyeblikk under demoen hvor vi måtte vurdere om en potensiell belønning virkelig var verdt risikoen.
Vi hadde stort sett lyst til å undersøke alt vi så, mens spillet hele tiden ga oss gode grunner til å være forsiktige.
Det er en balanse Metro-serien alltid har vært god på.
Små detaljer gjør stor forskjell
Noe av det som alltid har gjort Metro spesielt er måten 4A Games lar spillmekanikker bli en fysisk del av verdenen, og Metro 2039 fortsetter i samme retning.
Under Gamescom-demoen sjekket vi klokken, byttet filtre, ladet lommelykten, tørket skitt fra visiret og åpnet ryggsekken for å håndtere utstyr og ressurser.
Det er små handlinger, men de betyr mye for innlevelsen.
I stedet for at all informasjon presenteres gjennom store ikoner og menyer, må du forholde deg fysisk til utstyret ditt.
Når filteret begynner å gå tomt, føles det derfor ikke bare som en nedtelling på skjermen.
Det blir et konkret problem.
Når lommelykten begynner å svekkes i et mørkt rom, må du faktisk gjøre noe med det.
Denne typen detaljer kan virke små hver for seg, men samlet bidrar de enormt til følelsen av å være en fysisk person i verdenen.
En mørkere historie
Historien er fremdeles den største ukjente faktoren etter vår Gamescom-session.
Det vi fikk se etablerer en Metro som har forandret seg betydelig siden Artyom forlot Moskva, og Hunters rolle som leder for Novoreich åpner for politiske og ideologiske konflikter som passer serien godt.
Fascisme, propaganda, autoritær kontroll og frykt ligger tydelig i bakgrunnen, men historien rundt The Stranger virker samtidig langt mer personlig.
Han er ikke bare en soldat som tilfeldig sendes ut på et oppdrag.
Det føles som om han har en historie med Metro, med menneskene som befinner seg der og kanskje også med de mer uforklarlige kreftene som alltid har ligget under overflaten i serien.
Metro 2039 ser nemlig også ut til å omfavne de overnaturlige elementene igjen.
Merkelige fenomener, urovekkende områder og antydninger til ting som ikke enkelt kan forklares dukket opp allerede i demoen, og det gjorde oss langt mer nysgjerrige på hvor stor rolle dette vil få i det ferdige spillet.
Det var en side av serien som tidvis havnet litt i bakgrunnen i Exodus, men her virker det som om 4A Games ønsker å trekke den frem igjen.
En Gamescom-demo som traff riktig
Det er vanskelig å trekke bastante konklusjoner etter en Gamescom-demo.
Vi fikk bare se en begrenset del av Metro 2039, og spørsmål rundt historie, variasjon, progresjon og lengre utforskningssekvenser kan naturligvis ikke besvares ennå.
Likevel var førsteinntrykket svært positivt.
Det mest lovende er kanskje at Metro 2039 ikke føles som et tilbakeskritt etter Metro Exodus.
I stedet virker det som om 4A Games har gått gjennom hele serien, plukket ut elementene som fungerer best og forsøkt å samle dem i en mer fokusert opplevelse.
Fra Metro 2033 og Last Light får vi de mørke tunnelene, ressursknappheten, den klaustrofobiske atmosfæren og de overnaturlige elementene.
Fra Exodus får vi større områder, mer utforskning, crafting og flere muligheter til å tilpasse hvordan vi beveger oss gjennom verdenen.
Etter vår tid med spillet på Gamescom 2026 er det nettopp denne balansen som sitter sterkest igjen.
Metro 2039 føles kjent uten å føles gammelt, og det føles større uten at den tette atmosfæren forsvinner.
Dersom 4A Games klarer å holde på denne balansen gjennom hele spillet, kan Metro 2039 bli en av seriens sterkeste utgivelser.
For etter en knapp Gamescom-session var én ting allerede ganske tydelig.
Det føles svært godt å være tilbake i mørket under Moskva.
Metro 2039 lanseres 4. februar 2027 til PlayStation 5, Xbox Series X|S og PC.