Postal 4: No Regerts – Anmeldelse

ADVARSEL. Postal 4 No Regerts, er et uhyre offensivt spill som ikke er for alle aldre. Les denne anmeldelsen med varsomhet.

Navn: Postal 4: No Regerts
Utvikler: Running with Scissors
Utgiver: Running with Scissors
Lansert: 14.10 2019
Tilgjengelig på: PC
Omtalt på: PC
Fått via: Vi har fått en kode av dette spillet fra utgiver eller PR selskap for å kunne skrive en anmeldelse.

Det spillet man var litt stolt over å spille tilbake på gutterommet, Postal 2, et FPS-spill lansert tilbake i 2003. Et spill med totalt meningsløs vold. Det var enkelt,frekt og hadde en humor som hadde fått #meetoo og #krenkefest2021 til å virke som en episode av Mot i Brøstet. Man forstod virkelig ikke spillet før du lo deg skakk fordi du nettopp pissa på en død fyr etter å ha skutt han med en pistol med en katt tredd på løpet som en silencer.

Det var derfor litt spesielt å fiske frem gamle og glemte minner fra da man var 13 år og spilte Postal 2.
Den nye tittelen Postal 4: No Regerts, følger akkurat den samme formelen som tidligere, den løfter den faktisk til nye høyder.

Spillet følger selvsagt historien til vår “kjære” Postal Dude og hans trofaste hund. Etter historien i Postal 2, så er “helten” vår atter strandet i en ny by, etter at vanen krasjer. Hjemløs og fattig så må man tjene penger, for å tjene penger, trenger man en jobb.

Så den første jobben, er å finne en jobb. En tusj og noe papp gjør susen, “Will do shit for money”. En fin start, men her går spillet på sparebluss, for historien og oppdragene er langt under par.
Men så har vel aldri Postal vært et spill man spiller for historien, eller oppdragene sin skyld uansett. Det hjelper heller ikke så mye at det kun er tre hovedoppdrag og to sideoppdrag.

Det første oppdraget sender deg på en rundtur der du skal fange søte katter og hunder. De skal du gi til noen som selvsagt ikke skal gjøre fæle ting med dem. Oppdraget består i å løpe rundt å gi hundene og kattene “godteri”.

Et kjedelig oppdrag som jeg brukte alt for lang tid på, da jeg i tillegg valgte å utforske byen. Etter første oppdrag så kommer jeg meg aldri tilbake til å fullføre. Jeg ser ikke behovet. Jeg koser meg i byen. Drar ned smekken og pisser på alt og alle jeg ser i en halvtime.

Minnene strømmer på før jeg avslutter det hele på å tre rompa til en katt på AK47en jeg tilegnet meg på bakrommet til en butikk jeg nettopp pissa ned. Og ja, man kan pisse folk til døde. Friheten til å gjøre akkurat som man vil er stor.

Det får nær sagt ingen konsekvenser. Man møter selvsagt på noen politibetjenter, men i krenkelsens ånd er alle damer. De stønner når du skyter dem, og de dør fortere enn man rekker å si “Splurt`nSquirt”- som for øvrig er den nye meget spesielle vannpistolen i spillet. En vannpistol du kan fylle med hva enn du måtte behage. Urin, bensin eller vann.

Spillet blir fort veldig ensformig, etter at du har utforsket det meste av vittige steder, som f.eks. en egen toalett-butikk, faller du tilbake på å skape dommedag for de som bor i byen. Det begrenser seg fort hvor gøy det blir i lengden å skyte lemmene av folk for å deretter urinere på likene deres.

Spillet har grei grafikk, men her kunne de ha vært flinkere. Jeg har en god PC, og kjører stort sett alle AAA titler på ultra med 144 FPS. Med alt satt på ultra i settings, så ser ikke spillet spesielt bra ut.
Og frameraten går sjeldent over 60-70 FPS. Altså, det er fullt spillbart. Men med så lav grafikk så kunne ting vært bedre. For spillet låser seg en del, det krasjes og avsluttes over en lav sko, dessverre.

Det er sjeldent jeg har bedt til gud, men når jeg helte masse bensin på en fyr før jeg deretter kastet en fyrstikk på han, så tok det rundt 45 sekunder før jeg innså feilen.

Fyren begynte å be for livet sitt, før han løp rundt som en hodeløs hane og tente på alt og alle han kom over. HELE SKJERMEN VAR I FYR OG FLAMME. Det samme var PCen.Den lagde høyfrekvente lyder som minte meg om en flymotor laget av den onde tvillingen til Reodor Felgen, som i tillegg hadde motorhavari. -“HOLY SHIT” tenkte jeg mens svetteperlene rant nedover kinnet, ganske likt tårene til katten jeg for 10 minutter sidene hadde brukt som lyddemper på mine mange henrettelser.-“Har utvikleren en skjult hemmelig agenda om å “deepfrye” samtligte maskiner som spillet blir kjørt på?”.
Jeg røsket ut det som var av kontakter, la meg under dyna og ba som nevnt til gud. Etter 30 minutter i fosterstilling ålte jeg meg bort til PCen. Trykket forsiktig på “power”.Lukket øya. 5 sekunder lyste skjermene opp som himmelens dører, alt så ut til å fungere.

Jubelen og mestringsfølelsen var til å ta og føle på. Atter en gang kunne jeg fyre opp spillet for å hevne på samtlige NPC`er i spillet.

Lurer du på hvordan vi setter score på spillene vi anmelder? Da kan du sjekke ut vår anmeldelse policy her.