Helt siden jeg var liten har jeg hatt en dyp fascinasjon for hester. Ikke bare dyrene i seg selv, men hele livsstilen rundt dem. Det å stelle dem, være i stallen, og kjenne på samspillet mellom menneske og hest, det er noe helt eget. Derfor var det med både forventning og nysgjerrighet jeg tok på meg VR-headsettet og startet Rival Stars Horse Racing: VR Edition. Jeg har allerede spilt mange timer av mobilversjonen på iPad, og ideen om å få hele opplevelsen i full VR var rett og slett uimotståelig.
Navn: Rival Stars Horse Racing VR
Utvikler: PikPok
Utgiver: PikPok
Lansert: 17.04.2025
Tilgjengelig på: Meta Quest 2, Meta Quest 3, SteamVR
Omtalt på: Meta Quest 2
Fått via: Vi har fått en kode av dette spillet fra utgiver eller PR selskap for å kunne skrive en anmeldelse.
Spillet starter med at du står ved en liten grusvei, og foran deg strekker gården seg ut i all sin idylliske prakt. Paddocker på begge sider, grønne trær, et koselig hovedhus i enden, alt er nøye og stemningsfullt utformet. Til høyre ligger den første stallen, hvor du møter din første hest. Den står tålmodig og venter på at du skal komme nærmere. På motsatt side finnes en mindre stall med plass til hopper og føll, og det er allerede her følelsen av et personlig heste-eventyr begynner å ta form.
Det som slo meg ganske raskt, var hvor behagelig og rolig alt føltes. Du får ta deg god tid, gjøre ting i ditt eget tempo, og virkelig være til stede i opplevelsen. For min del ble det mange minutter bare stående og klø hesten min bak øret, se den strekke på halsen i velbehag, og nyte følelsen av å være en del av noe ekte. Dette handler ikke bare om konkurranser og raske løp, det handler om å bygge et forhold. Om å bli kjent med hestene dine, forstå hva de liker, og bruke tid på dem.
Stell og samspill er sentralt. Du kan mate hestene med godbiter, børste dem med forskjellige børster, og klø dem på de rette stedene. Det er noe beroligende og veldig tilfredsstillende med hvordan hestene reagerer, de beveger seg på realistisk vis, strekker seg, snur på hodet, og gir deg følelsen av ekte kontakt. Her har utviklerne truffet godt. Det føles som mer enn et spill. Det føles som et slags virtuelt samvær, en digital utgave av de mange timene jeg selv har tilbrakt i virkelige staller.
Etter hvert kan du også begynne å bygge opp stallen din. Du kan sende hestene ut i paddocken for å leke og slappe av, eller pare dem for å få nye føll. Når de små føllene ankommer stallen, er det alltid spennende å se hvilke farger og mønstre de har. Det er kanskje ikke det mest avanserte avlssystemet, men det gir en fin progresjon og bygger videre på følelsen av eierskap og ansvar. Og når føllet vokser opp og blir klart for konkurranser, kjenner man virkelig på stoltheten. Du har vært med fra starten.
Konkurransedelen i spillet er foreløpig begrenset til to moduser: veddeløp og feltritt. Men allerede her ligger det mye glede og utfordring. På veddeløpsbanen handler det ikke bare om å være raskest, du må tenke taktisk. Det gjelder å ligge riktig plassert i feltet, bruke kreftene med omhu, og time spurten perfekt. Hvis du brenner alt kruttet for tidlig, er det lite du har å gi på oppløpet. Den beste følelsen er å spare på energien og så virkelig fyre løs når mållinjen nærmer seg. Det gir nerve og spenning.
Feltrittbanene er visuelt nydelige. De tar deg med gjennom frodige skoger, åpne marker og utfordrende hindrene. Her må du ikke bare være rask, du må være presis. Treffer du hindrene feil, får du straffetid, og hvis du bommer helt, blir det et skikkelig tap av både tid og flyt. Det er tilfredsstillende når du får det til, når du kjenner at rytmen og svingene sitter. Men, og her kommer den store svakheten med spillet, det er ikke alltid kontrollene spiller på lag.
Kontrollene i spillet er rett og slett ustabile. Jeg har flere ganger opplevd at håndbevegelsene mine ikke blir registrert riktig. Når jeg prøver å løfte hendene for å bygge opp «boost» under veddeløp, skjer det ofte ingenting. Eller så sprinter hesten uten at jeg egentlig har ment det. Og når jeg prøver å få hesten til å løpe ved å bevege hendene frem og tilbake, er det noen ganger null respons. Dette er frustrerende, og det går utover spillopplevelsen. Det er ekstra synd fordi alt annet rundt er så godt gjennomført.
I feltrittmodus har jeg også opplevd at hesten ikke svinger når jeg gir kommando, til tross for at bevegelsene mine er riktige. Det er som å kommunisere med en hest som velger å ignorere deg. Og dette gjelder ikke bare under konkurranse. Selv i de rolige øyeblikkene kan det være vanskelig å plukke opp godbiter, børster eller navigere rundt. Når det fungerer, er spillet magisk. Men når det ikke gjør det, er det rett og slett irriterende.
Og det er litt synd, for dette kunne vært en av de mest helhetlige og vakre VR-opplevelsene jeg har hatt. Jeg håper virkelig utviklerne legger inn en innsats for å forbedre kontrollene, for bak tekniske svakheter skjuler det seg et spill med enorm sjarm. Jeg skulle også ønske det var mer innhold utenfor konkurransene og det daglige stellet. Småting som å kunne fore hestene med mer variasjon, fylle vannbøtter, eller ja, hvorfor ikke møkke boksen? Alle vi som har vært i stallen vet hvor viktig det er, og det er faktisk en av de aktivitetene man savner når spillet først forsøker å være realistisk.
Foreløpig er menyen for interaksjon med hesten ganske enkel. Du kan sende den ut i paddocken, børste den, pare den, og det er stort sett det. Jeg savner flere dybder i hverdagsoppgavene og samspillet. Det ville gjort at man kunne tilbringe enda mer tid i spillet uten at det føltes repetitivt.
Men på tross av frustrasjonen kommer jeg til å fortsette å spille. For når alt fungerer, når hesten reagerer som den skal, når du rir gjennom solfylte skogsstier eller spurter over målstreken, da er det magisk. Jeg elsker hvordan spillet får frem det beste med hestehold og konkurranse, og jeg håper virkelig at utviklerne har ambisjoner om å bygge videre.
Rival Stars Horse Racing: VR Edition er en utemmet villhest. Den er vakker, spennende og full av potensial, men den trenger mer trening for å virkelig skinne. For oss som elsker hester, er det likevel verdt å være med på reisen videre. Det er langt fra perfekt, men det er allerede et av de beste forsøkene på å bringe ekte hesteliv inn i VR. Og det i seg selv er verdt en applaus, og kanskje en liten gulrot.
Lurer du på hvordan vi setter score på spillene vi anmelder? Da kan du sjekke ut vår anmeldelse policy her