RuneScape: Dragonwilds byr på utfordrende kamper, fine farger og behagelig musikk, men en uoversiktlig start og tungvinte menyer gjorde det vanskeligere for meg å finne flyten

RuneScape har røtter tilbake til 2001. Jagex’ nettrollespill har gjennom årene invitert spillere til å utforske fantasyverdenen Gielinor, løse oppdrag og utvikle ferdighetene sine. Dragonwilds åpner et nytt kapittel i dette universet som et selvstendig overlevelsesspill. På kontinentet Ashenfall står utforsking, ressursinnsamling, bygging og kamp sentralt, alene eller sammen med andre. For meg var overgangen fra det originale RuneScape uvant, men etter hvert som jeg fikk tak på systemene, ble eventyret mer interessant.

En start som krever tålmodighet

Førsteinntrykket mitt var at spillet var uoversiktlig. Jeg måtte finne ut av mye selv, og det tok tid å forstå hvordan de forskjellige systemene hang sammen. Særlig menyene gjorde starten mer tungvint enn jeg skulle ønske. Å finne de ulike verktøyene og lage det jeg trengte, innebar mye fram og tilbake.

Historien virker bra så langt, og den blir mer interessant jo mer jeg spiller. Samtidig krever overlevelsen mye oppmerksomhet i begynnelsen. Mat, ressurser og utstyr må på plass før man føler seg klar til å gå videre. For en spiller uten erfaring med serien kan det fort gå flere timer bare til å sette seg inn i hvordan man holder karakteren i live.

Oppdragene er utfordrende, og det er ikke alltid lett å vite om man er sterk nok til å ta dem på seg. Denne usikkerheten gjorde meg forsiktig med å gå videre før jeg hadde fått bedre oversikt og utstyr. Jeg skulle gjerne hatt tydeligere veiledning i starten, slik at det var enklere å forstå hva jeg burde prioritere.

Kampene er høydepunktet

Det jeg likte best, var slåssingen. Kampene er utfordrende, og jeg syntes det var gøy at det faktisk krevde innsats å komme videre. Jeg måtte jobbe for bedre våpen og bruke tid på å samle det jeg trengte. Her opplevde jeg at arbeidet med å skaffe utstyr hadde et tydelig mål: å bli bedre rustet til neste kamp.

Fiendene bidrar også til variasjonen. Det er et bredt utvalg av fasonger, utseender og arter, og de bruker forskjellige måter å slåss på. Det gjorde kampene mer interessante, fordi jeg måtte forholde meg til ulike angrep og tilpasse måten jeg kjempet på.

Styringen på PlayStation 5 fungerte godt både i kamp, under utforsking og når jeg bygde. Problemet mitt lå først og fremst i menyene. Når selve spillingen fungerer, blir det ekstra merkbart når jeg må bruke mye tid på å lete etter verktøy eller gå fram og tilbake for å lage ting.

Fine farger og kjent musikk

Grafikken er bra, og jeg likte de fine fargene og kontrastene mellom lyse og mørke partier. Landskapet svarte til forventningene mine, mens variasjonen i fiendenes utseende ga verdenen flere detaljer å legge merke til.

Musikken var behagelig og avslappende, og stilen minnet meg om det originale RuneScape. Den passet særlig godt når jeg spilte alene og løp rundt for å utforske og samle ressurser. Lydeffektene var også behagelige og passet til de ulike situasjonene i spillet.

Solo og samarbeid

Solo lar deg utforske verden alene og bestemme tempoet selv. Du samler mat og andre ressurser, bygger hus og kjemper for å overleve. Dette var min favoritt. Jeg likte å sitte i min egen boble med den rolige musikken i bakgrunnen og finne ut av hva jeg ville gjøre videre.

I co-op kan opptil fire spillere samarbeide i samme verden. Her kan man samle ressurser, bygge og hjelpe hverandre med å beseire fiendene. Jeg syntes også det var morsomt å prøve samarbeidsmodus, selv om jeg personlig foretrakk friheten og roen ved å spille alene.

Konklusjon

RuneScape: Dragonwilds har flere gode sider. De utfordrende kampene var høydepunktet for meg, og variasjonen i fiendene, de fine fargene og den avslappende musikken gjorde opplevelsen hyggelig. Etter hvert som jeg lærte systemene, ble også historien og utforskingen mer interessante.

Likevel trekker den uoversiktlige starten og de tungvinte menyene ned. Det blir for mye fram og tilbake når jeg skal finne verktøy og lage ting, og det tok tid før jeg følte at jeg hadde oversikt. Selv om jeg hadde det morsomt underveis, er dette ikke et spill jeg personlig planlegger å fortsette med. Kanskje prøver jeg det igjen en gang jeg kjeder meg.

Jeg vil først og fremst anbefale Dragonwilds til RuneScape-veteraner og andre som liker overlevelsesspill og har tålmodighet til å lære systemene. For meg lander det på en helt grei opplevelse med gode kamper, men for mye friksjon rundt dem.