Zelda: Tears of the Kingdom – Anmeldelse

Spørsmålet om Zelda: Tears of the Kingdom er bra, er nok noe de aller fleste vet nå. Det kanskje ikke alle vet, er HVOR bra det faktisk er! Uten spoilere, så klart.

Navn: Zelda: Tears of the Kingdom
Utvikler: Nintendo
Utgiver: Nintendo
Lansert: 12.05.2023
Tilgjengelig på: Nintendo Switch
Omtalt på: Nintendo Switch
Fått via: Vi har fått en kode av dette spillet fra utgiver eller PR selskap for å kunne skrive en anmeldelse.

Siden den første lanseringen i 1986 har The Legend of Zelda-serien fortryllet spillere med sitt episke eventyr, gåtefulle gåter og tidløse historier. Gjennom årene har franchisen vokst til å bli en av de mest ikoniske og innflytelsesrike i spillverdenen.

Zelda har ikke minst omfavnet innovative kontroller, fra bevegelseskontrollene i Twilight Princess til det banebrytende brukergrensesnittet i Skyward Sword. Breath of the Wild, lansert i 2017, tok serien til nye høyder ved å gi spillere en åpen verden full av utforskning og interaksjoner.

Man kan gå så langt å si at Breath of the Wild var en av lanseringstitlene som sikret Nintendo Switch sin suksess, uten at dette kan hverken bekreftes eller dokumenteres. Fallhøyden er derimot enorm når man skal utvikle et spill der forrige tittel holdt så enormt høy kvalitet at spill lansert fem år senere virkelig slet med å måle seg, både grafisk og inneholdsmessig.

Dette klarte Nintendo med glans. Når man trodde at Nintendo Switch har levert på sitt sterkeste før, blir man vist at det ikke stemmer. Her viser de hva Nintendo Switch kan levere, selv med relativt svak maskinvare, når man virkelig optimaliserer og utnytter hver eneste fnugg av ytelse maskinen kan levere. Det er slett ikke utelukkende ytelsen som imponerer her, det er helheten – historien, oppbyggingen av universet, innovasjonen og omfanget av spillet.

Zelda: Tears of the Kingdom begynner noen år etter hendelsene som skjedde i Breath of the Wild, selv om Nintendo sin intensjon med dette spillet har vært at det kan nytes av alle spillere, selv om de ikke kjenner historien til forgjengeren. Det er derfor ikke direkte “Breath of the Wild 2”, men føles mye mer ut som en fortsettelse – selv om mange av hendelsene i Breath of the Wild blir ignorert i historien, omtrent som at det aldri har skjedd.

Å sette sjanger på Zelda: Tears of the Kingdom er overraskende vanskelig. Det er ikke helt et actionspill eller et eventyrspill eller et rollespill, det er ingen av disse i kombinasjon. Det er for eksempel ikke et actioneventyr eller et action-RPG. Det er nesten mer overlevelsesspill enn noen av dem uansett, men så er det også en kreativ plattform – et spill med spilldesignverktøy innebygd i det eller et omfattende sett med modverktøy. Men det er også en historie og en verden med samhold og en følelse av progresjon og så ekstremt mye karakter. Det er helt enkelt ganske unikt.

Det nye systemet med å kombinere deler man finner, enten det er for å lage fartøy, ramper, båter eller våpen er helt enkelt genialt og overraskende innovativt. Det er virkelig bare fantasien som setter begrensningene og antallet mislykkede kreasjoner som ble laget i løpet av gjennomspillingen er ganske imponerende.

Videre så må det påpekes at Zelda: Tears of the Kingdom har en høyere vanskelighetsgrad enn Breath of the Wild, noe som blir en vurdering for hver enkelt spiller om de liker. Personlig syntes jeg det var forfriskende å få en utfordring – selv om det var områder jeg bestemte meg for at jeg kanskje ikke var helt klar for enda og kom tilbake senere når jeg hadde fått mer kjøtt på bena.

Stallene er selvsagt tilbake, det samme med Skyview Towers, men det er flere landsbyer og pop-up-leirer. Shrines er det mange av, alle med den ene kisten som glitrer med sin utilgjengelighet og fungerer som en demonstrasjon av hvordan man bruker ulike verktøy. Man skal ikke gå langt i Zelda: Tears of the Kingdom for å finne noe nytt å utforske – eller i mitt tilfelle distrahere deg fra hva du EGENTLIG var på vei for å gjøre.

Det er til og med en spirende avis ved navn The Lucky Clover Gazette som gir deg ny og interessant informasjon om verden og hva som skjer, som også blir påvirket av dine egne handlinger. Vil du skrive for det? Vel, det er en ambisjon du også kan gjøre til virkelighet.

Det er så mye å gjøre i Zelda: Tears of the Kingdom at man nesten kan bli overveldet. Nesten. Friheten til å utforske der du selv ønsker er forfriskende og blir man lei av én ting så finner man fort noe annet å leke med. Jeg tør ikke tenke på hvor mange timer det vil ta å faktisk fullføre dette spillet til 100% uten at det føles uoverkommelig eller helt overvelmende. Med såpass mye variasjon så føles det heller ikke repeterende ut, da man hele tiden kan bruke tiden på noe nytt dersom man ønsker det.

Grafisk er dette spillet en fryd for øyet, på lik linje med Breath of the Wild. Det er stor variasjon i områdene, da kartet er omtrent tre ganger så stort som tidligere når man regner med sky-området og undergrunnen. Med tanke på at størrelsen på området er såpass mye større, forbauser det meg at selv i håndholdt modus så var det svært få ganger jeg så antydning til at konsollen slet med å holde tempoet oppe.

Stemningen i de ulike områdene er også svært forskjellig, og det hele kommer med et fantastisk mye bedre lydspor enn hva man fikk i Breath of the Wild. Skal man drive med flisespikkeri, så kunne stemmeskuespillet ha vært bedre. Dette er derimot ikke noe som hverken påvirker spillopplevelsen eller er såpass dårlig at man egentlig legger merke til det om man ikke prøver å finne NOE feil.

Det er ikke noe tvil om at veteraner av Zelda vil kjenne seg godt igjen, samtidig som nye spillere av serien ikke vil ha noe problemer med å plukke opp kontrollene og spille. Innledningen i spillet gjør en utmerket jobb av å lære deg hvordan alle kontroller og funksjoner fungerer, uten å være hverken for lang eller føles ut som den hindrer deg i å eksperimentere og utforske fra første stund.

Lurer du på hvordan vi setter score på spillene vi anmelder? Da kan du sjekke ut vår anmeldelse policy her.