Det er enkelte spillserier som sitter litt ekstra godt i spillhjertet, og for undertegnede har James Bond alltid hatt en helt spesiell plass der. Enten det var å konkurrere med venner i GoldenEye 007 på Nintendo 64, snike seg rundt i Nightfire eller leve ut den ultimate agentdrømmen i Everything or Nothing, har 007 levert noen av mine mest minneverdige spillopplevelser.
Spesielt Everything or Nothing har vært en personlig favoritt gjennom årene. Det var noe helt spesielt med kombinasjonen av spionasje, action, spektakulære sekvenser og følelsen av å faktisk være James Bond. Siden den gang har jeg ventet på et spill som virkelig klarer å gjenskape den samme magien.
Så da IO Interactive, utviklerne bak Hitman-serien, annonserte at de skulle lage sitt eget James Bond-spill, var interessen mildt sagt vekket.
Men forventningene var også høye. Veldig høye.
For det er én ting å lage et godt actionspill, men noe helt annet å lage et spill som faktisk føles som James Bond. Her forventer vi elegante dresser, eksotiske reisemål, teknologiske duppeditter fra Q, biljakter og selvfølgelig en hovedperson som klarer å levere en tørr kommentar selv når hele verden er i ferd med å eksplodere.
Under Gamescom 2025 fikk vi en eksklusiv presentasjon av 007: First Light og muligheten til å intervjue Theuns Smit fra IO Interactive. Allerede den gangen fikk vi inntrykk av at utviklerne hadde forstått hva som gjør Bond spesiell. Målet var ikke å lage Hitman med en annen hovedperson, men å skape et selvstendig Bond-eventyr hvor spionasje, improvisasjon og action skulle gå hånd i hånd.
Nå har vi endelig fått tilbrakt ordentlig tid med spillet på PlayStation 5 Pro, og etter å ha lagt fra oss kontrolleren sitter vi igjen med et ganske enkelt spørsmål.
Hvorfor i all verden måtte vi vente så lenge på dette?
En yngre Bond med noe å bevise
I 007: First Light møter vi ikke den erfarne, selvsikre agenten som kan redde verden med den ene hånden og bestille en martini med den andre.
Denne gangen møter vi en yngre James Bond, lenge før han har blitt den legendariske 007-agenten vi kjenner fra filmene.
Bond er 26 år gammel og tjenestegjør i den britiske marinen. Etter en dramatisk hendelse får han muligheten til å bli en del av MI6s gjenopprettede 00-program, hvor han skal bevise at han har det som kreves for å bli en av verdens mest effektive hemmelige agenter.
Og det skal vise seg at veien dit ikke akkurat er belagt med røde løpere og gratis champagne.
Denne utgaven av James Bond er nemlig både impulsiv, selvsikker og til tider ganske uforsiktig. Han har talentet, sjarmen og instinktene på plass, men mangler fortsatt erfaringen og disiplinen som kreves for å lykkes som hemmelig agent.
Det fører naturligvis til en del interessante situasjoner, spesielt når han blir satt til å samarbeide med John Greenway, en tidligere 00-agent som har fått ansvaret for å lære den unge Bond hvordan ting faktisk skal gjøres.
Greenway er ikke spesielt begeistret for Bonds kreative tilnærming til regelverket, og forholdet mellom de to blir en viktig del av historien.
For Bond er tross alt ikke kjent for å følge instruksjoner til punkt og prikke. Han er mer typen som får beskjed om å gå ubemerket gjennom hovedinngangen, men ender opp med å sprenge halve bygningen og deretter spørre om oppdraget var vellykket.
Det er nettopp denne balansen mellom den unge, impulsive Bond og den mer erfarne agenten vi kjenner fra filmene, som gjør historien så interessant.
IO Interactive har valgt å fortelle en helt ny opprinnelseshistorie, fremfor å gjenskape en av de eksisterende Bond-filmene. Det gir utviklerne frihet til å etablere sin egen versjon av karakteren og universet rundt ham.
Vi får naturligvis møte kjente ansikter som M, Q og Moneypenny, samtidig som nye karakterer bidrar til å forme Bonds utvikling.
Historien tar oss gjennom flere forskjellige land og miljøer, fra elegante selskapslokaler og luksuriøse hoteller til langt mindre gjestfrie områder hvor folk generelt virker mer interesserte i å skyte Bond enn å tilby ham en drink.
Og akkurat slik skal et James Bond-eventyr være.
Vi likte spesielt hvordan historien balanserer spenning, humor og mer alvorlige øyeblikk. Det er tydelig at IO Interactive har ønsket å skape en filmatisk opplevelse, hvor handlingen hele tiden driver spilleren videre.
Patrick Gibson gjør også en god jobb med å gi Bond en egen personlighet. Han forsøker ikke bare å kopiere tidligere Bond-skuespillere, men gir oss en yngre og mer uferdig agent som gradvis vokser inn i rollen.
Det fungerer overraskende godt, og etter hvert som historien utvikler seg, blir det stadig lettere å se hvordan denne versjonen av Bond kan utvikle seg til agenten vi alle kjenner.
Endelig føles det som å være James Bond igjen
Det er kanskje her 007: First Light virkelig skiller seg ut.
IO Interactive har klart å kombinere flere forskjellige spillmekanikker på en måte som gir oss følelsen av å faktisk være en hemmelig agent.
I stedet for at hvert problem skal løses med en pistol, får vi muligheten til å observere omgivelsene, samle informasjon, snike oss forbi vakter og bruke forskjellige hjelpemidler for å komme videre.
Og for en gammel Bond-entusiast er dette rett og slett herlig.
Noen ganger handler det om å finne en alternativ inngang til et bevoktet område. Andre ganger må vi skape en distraksjon, overhøre en samtale eller overbevise en mistenksom sikkerhetsvakt om at vi selvfølgelig har lov til å være der.
For hvem skulle vel mistenke en velkledd britisk gentleman som tilfeldigvis befinner seg på et topphemmelig militæranlegg?
Spillet har blant annet et eget instinktsystem som lar Bond utnytte situasjoner til sin fordel. Dette kan brukes til å villede vakter, manipulere fiender eller skaffe seg et overtak når ting begynner å bli farlige.
Samtidig har IO Interactive tatt med seg mye av erfaringen fra Hitman-serien, spesielt når det gjelder hvordan spilleren kan undersøke miljøene og finne alternative løsninger.
Men der Agent 47 gjerne foretrekker å jobbe metodisk og ubemerket, er James Bond langt mer tilbøyelig til å improvisere når plan A går rett vest.
Og det passer oss egentlig ganske godt.
For noe av sjarmen med 007: First Light er nettopp at ting ikke alltid går som planlagt.
Man kan begynne et oppdrag med verdens beste intensjoner om å være diskret, bare for å oppdage at man fem minutter senere står midt i en skuddveksling med halve sikkerhetsstyrken etter seg.
Det er også her spillet virkelig får vist frem sin filmatiske side.
Actionsekvensene er spektakulære, og IO Interactive har tydelig hentet inspirasjon fra de store Bond-filmene. Her får vi både dramatiske fluktscener, intense nærkamper og situasjoner hvor det nesten virker som om hele verden har bestemt seg for å gjøre livet vanskelig for vår britiske favorittagent.
Det beste er likevel at spillet ikke føles som en ren kopi av Hitman.
Det har sin egen identitet, sitt eget tempo og en langt større vektlegging av action og historiefortelling.
Og etter vår mening er det nettopp denne kombinasjonen som gjør First Light så vellykket.
Når lisensen til å drepe krever litt oppfriskning
Selv ikke verdens beste hemmelige agent slipper unna noen utfordringer, og kampmekanikkene er et av områdene hvor vi har noen innvendinger.
007: First Light byr på en kombinasjon av nærkamp, skytevåpen og forskjellige hjelpemidler fra Q. Bond kan slå, blokkere, unnvike og bruke omgivelsene til å uskadeliggjøre motstandere.
Når alt flyter som det skal, er dette både underholdende og spektakulært. Det er spesielt tilfredsstillende å kombinere forskjellige angrep og bruke omgivelsene aktivt under kampene.
Problemet oppstår når man har vært borte fra spillet en stund.
For vi opplevde at det kunne være litt tungvint å komme tilbake til kampmekanikkene etter noen dagers pause. Kontrollene krever litt tilvenning, og når man først har glemt hvilke knapper som gjør hva, kan de første kampene bli mer frustrerende enn elegante.
Plutselig står man der og forsøker å utføre en imponerende nærkampsmanøver, men ender i stedet opp med å trykke på omtrent alt annet enn det man hadde planlagt.
Ikke akkurat den typen opptreden MI6 ville vært spesielt stolte av.
Og vi skal være ærlige. Det føles litt merkelig å spille som James Bond, en mann som tilsynelatende kan håndtere enhver situasjon, mens vi selv må bruke noen minutter på å huske hvordan man blokkerer et slag.
Heldigvis kommer kontrollene tilbake i fingrene etter hvert, og når man først er inne i rytmen igjen, fungerer kampene langt bedre.
Dette er derfor ikke noe som ødelegger opplevelsen, men vi skulle gjerne sett at kontrollsystemet var litt mer intuitivt for spillere som ikke nødvendigvis gjennomfører hele historien på én sammenhengende spilløkt.
Det er tross alt ikke alle som har anledning til å redde verden hver eneste kveld.
Q har gjort jobben sin, men bilavdelingen trenger et møte
Et James Bond-spill ville naturligvis ikke vært komplett uten Q og hans mange teknologiske oppfinnelser.
Og her har IO Interactive heldigvis levert.
Gjennom spillet får vi tilgang til forskjellige hjelpemidler som kan brukes til å manipulere elektronikk, distrahere vakter, åpne låste områder og finne kreative løsninger på forskjellige utfordringer.
Disse funksjonene passer svært godt inn i spillopplevelsen og bidrar til at vi føler oss som en faktisk hemmelig agent.
Det er også noe tilfredsstillende med å kunne løse et problem ved hjelp av et tilsynelatende uskyldig teknologisk hjelpemiddel, fremfor å måtte trekke frem pistolen hver gang noen står i veien.
Men så kommer vi til bilkjøringen.
Og her må vi nesten spørre om Q har glemt å kontrollere styringen før han leverte fra seg nøklene.
For bilkjøringen er dessverre ikke blant spillets beste egenskaper.
James Bond og raske biler hører sammen omtrent like naturlig som martini og uttrykket «shaken, not stirred». Derfor hadde vi naturligvis høye forventninger til de forskjellige kjørescenenе.
Dessverre klarer ikke kjørefølelsen helt å leve opp til resten av spillet.
Biljaktene kan være både dramatiske og visuelt imponerende, men selve kontrollen over kjøretøyene føles ikke like gjennomført som vi hadde ønsket.
Det er litt synd, for nettopp biljakter var en av de tingene jeg satte stor pris på i Everything or Nothing. Der var kombinasjonen av kjøring og action en viktig del av opplevelsen, og jeg hadde håpet at First Light kunne levere noe tilsvarende.
Men denne gangen er det først og fremst presentasjonen som imponerer, ikke selve kjøremekanikken.
Det blir litt som å få nøklene til en Aston Martin, bare for å oppdage at bilen helst vil bestemme selv hvordan svingen skal tas.
Heldigvis utgjør ikke bilkjøringen hoveddelen av spillet, og de svakere kjøremekanikkene får derfor begrenset betydning for totalopplevelsen.
Men dersom IO Interactive en dag bestemmer seg for å lage en oppfølger, håper vi absolutt at kjøreegenskapene havner ganske høyt på Qs liste over forbedringspunkter.
Et visuelt Bond-eventyr som virkelig imponerer
Vi har testet 007: First Light på PlayStation 5 Pro, og dette er et spill som virkelig vet hvordan det skal presentere seg.
IO Interactive har benyttet sin egen Glacier-spillmotor, og resultatet er en verden full av detaljer, flotte miljøer og imponerende filmatiske sekvenser.
Det er spesielt variasjonen i omgivelsene som gjør inntrykk.
Her beveger vi oss gjennom elegante bygninger, eksklusive arrangementer, eksotiske reisemål og mer actionpregede områder hvor de rolige omgivelsene gjerne forvandles til fullstendig kaos i løpet av noen sekunder.
Og det er nettopp denne kontrasten som gjør Bond-universet så spesielt.
Det ene øyeblikket står vi i pene klær og forsøker å gli ubemerket inn blant rike og mektige mennesker. Det neste øyeblikket befinner vi oss midt i en dramatisk situasjon hvor hele planen har gått i oppløsning.
Spillet er bygget for å utnytte PlayStation 5 Pro, blant annet gjennom forbedret bildeoppskalering med PSSR, og den visuelle presentasjonen bidrar til å understreke det filmatiske uttrykket.
Men det er ikke bare grafikken som imponerer oss.
Kameraføringen, animasjonene og de store actionsekvensene er med på å skape følelsen av at man deltar i sin egen James Bond-film.
Og når man kombinerer dette med gode skuespillerprestasjoner og den karakteristiske Bond-atmosfæren, blir helheten svært overbevisende.
Spillet har også en musikalsk identitet som virkelig passer universet.
Her finner vi både storslåtte orkestrale komposisjoner, mer moderne musikalske elementer og selvfølgelig en egen Bond-inspirert tittelsang.
Det hele bidrar til å skape en stemning som føles både kjent og ny på samme tid.
IO Interactive har etter vår mening vært flinke til å respektere Bond-arven uten at spillet bare forsøker å kopiere de gamle filmene.
For First Light handler ikke om å gjenskape James Bond slik vi har sett ham hundre ganger tidligere.
Det handler om å vise hvordan han blir den agenten vi kjenner.
Og akkurat den reisen er det svært lett å bli revet med av.
En gammel Bond-favoritt har endelig fått en verdig utfordrer
For å forstå hvorfor 007: First Light treffer så godt hos meg, må vi nesten tilbake til de eldre Bond-spillene.
GoldenEye 007 på Nintendo 64 var for mange selve introduksjonen til James Bond i spillform. Det var et spill som samlet venner foran TV-en og skapte både fantastiske minner og vennskapelige diskusjoner om hvem som egentlig hadde lov til å velge Oddjob.
Nightfire tok senere Bond-opplevelsen videre med spennende oppdrag, ikoniske våpen og en atmosfære som virkelig fikk oss til å føle oss som en hemmelig agent.
Men for min del er det spesielt Everything or Nothing som har vært målestokken.
Det spillet klarte å kombinere tredjepersonsaction, gadgets, bilkjøring, kjente skuespillere og en spektakulær historie på en måte som virkelig fanget essensen av James Bond.
Og selv om vi har fått flere Bond-spill siden den gang, har ingen av dem helt klart å gjenskape den samme følelsen for meg.
Før nå.
For 007: First Light er etter min mening det beste James Bond-spillet siden Everything or Nothing.
Det betyr ikke at spillene er identiske. First Light har en annen struktur, et større fokus på spionasje og en mer moderne tilnærming til historiefortellingen.
Men det klarer å fremkalle den samme entusiasmen.
Den følelsen av å glede seg til neste oppdrag, av å lure på hvilke teknologiske hjelpemidler Q kommer til å levere, og av å vite at selv den enkleste planen sannsynligvis kommer til å utvikle seg til noe langt mer dramatisk.
Det er dette jeg har savnet.
Og det er dette IO Interactive har klart å levere.
Det er nesten så man får lyst til å hente frem den gamle konsollen igjen, bare for å mimre litt over hvor langt James Bond har kommet i spillverdenen.
Men heldigvis trenger vi ikke lenger bare å leve på nostalgien.
Vi har endelig fått et nytt Bond-eventyr som fortjener å stå sammen med de gamle favorittene.
Konklusjon: Navnet er Bond. James Bond. Og dette er en fulltreffer.
Det er ikke ofte et spill klarer å innfri forventninger som har bygget seg opp gjennom så mange år, men 007: First Light er et av de tilfellene hvor ventetiden faktisk har vært verdt det.
IO Interactive har levert en fantastisk kombinasjon av spionasje, action, historiefortelling og den helt spesielle Bond-atmosfæren som vi har savnet i spillform.
Historien om en yngre James Bond fungerer svært godt, og det er spesielt interessant å følge utviklingen fra en impulsiv og uerfaren rekrutt til en agent som gradvis begynner å forstå hva det innebærer å bære det ikoniske 007-nummeret.
Spillmekanikkene gir oss gode muligheter til å kombinere sniking, improvisasjon og direkte action, mens de mange hjelpemidlene fra Q bidrar til å gjøre oppdragene mer varierte.
Den filmatiske presentasjonen er imponerende, og på PlayStation 5 Pro får spillets detaljerte omgivelser og spektakulære sekvenser virkelig vist seg frem.
Men selv ikke James Bond er feilfri.
Bilkjøringen kunne absolutt vært bedre, og kampsystemet har en viss terskel når man kommer tilbake til spillet etter en pause. Dette er svakheter vi gjerne skulle sett at utviklerne hadde jobbet mer med.
Likevel er det viktig å se disse innvendingene i sammenheng med helheten.
For selv om enkelte mekanikker kunne vært mer gjennomførte, klarer ikke disse svakhetene å overskygge alt det First Light gjør riktig.
Dette er et spill som har gitt meg noe jeg har savnet i mange år, nemlig følelsen av å spille et ordentlig James Bond-eventyr igjen.
Det er ikke bare nostalgi som gjør at First Light treffer så godt. IO Interactive har forstått hva som gjør Bond spesiell, og klart å oversette dette til et moderne spill uten å miste identiteten underveis.
Jeg elsker fortsatt Everything or Nothing, Nightfire og GoldenEye 007. De vil alltid ha en spesiell plass i spillhistorien min.
Men nå har de fått selskap av en ny favoritt.
007: First Light er etter min mening det beste James Bond-spillet siden Everything or Nothing, og en opplevelse som viser hvor fantastisk dette universet kan fungere når det havner i de riktige hendene.
Er spillet perfekt? Nei, og det er heller ikke nødvendig for at vi skal kunne gi det vår høyeste anbefaling. For oss handler toppkarakteren om den totale opplevelsen, og her veier spillegleden, atmosfæren og den fantastiske Bond-følelsen langt tyngre enn de mindre vellykkede mekanikkene.
IO Interactive har ikke bare gitt James Bond en ny start. De har gitt oss håpet om at vi igjen kan få flere store 007-eventyr i spillform.
Og dersom dette er begynnelsen på en ny serie, skal vi være blant de første som stiller oss i køen.
Gjerne med en martini i hånden.
Ristet, selvfølgelig. Ikke rørt.
007 First Light
Lurer du på hvordan vi setter score på spillene vi anmelder? Da kan du sjekke ut vår anmeldelse policy her.