Etter helgens test av Battlefield 6 på PlayStation 5 sitter jeg igjen med en følelse jeg ikke har hatt på lenge – den genuine, intense og lagbaserte opplevelsen som en gang definerte serien. Det er ingen overdrivelse å si at jeg tidvis følte meg tilbake i glansdagene til Battlefield 3 og Battlefield 4, der realisme, lagspill og kaos på slagmarken gikk hånd i hånd.
Spillet er satt til året 2027, i en verden der NATO har brutt sammen i interne fraksjoner og en privat militærorganisasjon ved navn Pax Armata har tatt en sentral rolle i en global konflikt. Denne bakgrunnen danner rammen for både en omfattende flerspilleropplevelse og en lineær enspillerkampanje – den første i serien siden Battlefield 4. Kampanjen skal ifølge utviklerne fokusere på historier om vanlige mennesker i ekstreme situasjoner, inspirert av produksjoner som Lioness og Civil War.
Bak spillet står en sammenslåing av flere erfarne studioer under navnet Battlefield Studios, inkludert DICE, Criterion Games, Motive Studios og Ripple Effect Studios. DICE leder utviklingen av flerspillerdelen, mens Motive og Criterion tar seg av kampanjen. Ripple Effect har ansvaret for battle royale-modusen som kommer etter lansering. Utviklingen har ikke vært uten problemer – i juli 2025 rapporterte Ars Technica at prosjektet hadde vært preget av utbrenthet blant utviklere, kulturelle utfordringer mellom studioene, urealistiske salgsmål fra EA og et budsjett som hadde sprengt 400 millioner dollar. Likevel har prosjektet fått en tydelig visjon under ledelse av Vince Zampella, som ønsker å bringe tilbake den seriøse tonen fra seriens mest populære kapitler.
En av de største gledene i betaen var å teste de fire klassene. Assault-klassen er laget for de som liker høy intensitet, med tilgang til angrepsrifler, granatkastere og raskere helseregenerering – perfekt for aggressive frontlinjespillere. Engineer-klassen er kjøretøyenes beste venn (og verste fiende), med submaskingevær, evne til å reparere egne kjøretøy og kraftige raketter for å ta ut fiendtlige pansrede enheter. Support-klassen er limet som holder laget sammen, med tunge maskingevær, muligheten til å dele ut ammunisjon, bygge midlertidig dekning og helbrede eller gjenopplive lagkamerater. Recon-klassen er speideren og skarpskytteren, med dødelige presise rifler og spesialevnen til å holde pusten for bedre sikte – og et vellykket hodeskudd fjerner muligheten for at fienden kan bli gjenopplivet.
Selv om alle klasser kan bruke alle våpen, gir de unike fordelene ved klassespesifikke våpen en tydelig identitet til spillestilen. Våpenmodifikasjonssystemet er også mer omfattende enn tidligere, men balansert ved at hvert våpen har et maks antall festepunkter for tilbehør. Dette gjør at man må tenke taktisk når man velger mellom sikter, underløpstilbehør, løpsforlengere eller ekstra magasiner. Det føles som et system som gir rom for tilpasning uten å bli kaotisk eller urettferdig.
Betaen serverte en rå, ufiltrert FPS-opplevelse der fokuset lå på samarbeid og mestring. Den tilfredsstillende følelsen av å storme et kontrollpunkt sammen med laget, eller å koordinere et vellykket angrep for å fullføre et oppdrag, var rett og slett essensen av Battlefield. Våpenfølelsen satt godt, med presisjon og rekyl som gjorde hvert skudd meningsfullt, mens TTK (Time to Kill) føltes stabil og rettferdig. Balanseringen mellom klasser og kjøretøy var imponerende – tanks, helikoptre og jetfly var kraftige, men ikke uovervinnelige.
Kartene var store og varierte, og kombinerte åpne områder for kjøretøykrig med trange soner for nærkamp. Den nye “Kinesthetic Combat System” ga bevegelsene mer dybde, med muligheter til å lene seg rundt dekning, klamre seg til kjøretøy og til og med dra skadde lagkamerater i sikkerhet før man gjenoppliver dem. Det føltes som et steg fremover for serien, samtidig som det holdt fast på kjernen av det som gjør Battlefield unikt.
Det er imidlertid verdt å merke seg at dette var en beta uten sesongpass, kosmetiske skins og mikrotransaksjoner – elementer som tidligere har skapt kontrovers i serien. Frykten for at slike forretningsmodeller kan dempe opplevelsen etter lansering, er fortsatt reell. Vi vet at både battle royale-modusen og den nye “Escalation”-modusen er på vei, og det blir spennende å se om utviklerne klarer å balansere disse nyvinningene med den tradisjonelle opplevelsen fansen elsker.
Battlefield 6 har, basert på betaen, et av de mest lovende utgangspunktene serien har hatt på mange år. Den føles stram, balansert og tro mot røttene, samtidig som den introduserer nye systemer som kan gi mer dybde og taktiske muligheter. Hvis utviklerne klarer å holde fokuset på gameplay og ikke lar økonomiske strategier overskygge spilleropplevelsen, kan dette bli comebacket mange fans har ventet på. Foreløpig tør jeg si: Battlefield 6 føles riktig – nå gjenstår det å se om det holder seg slik etter lansering den 10. oktober 2025.