Star Wars: Squadrons – Anmeldelse

Star Wars Squadrons gjør mye riktig og gjør en god jobb for å hente seg inn igjen etter kaoset av Battlefront 2 lanseringen. Skal nevnes at det jeg liker å kalle for “del 2 av Battlefront 2” også nå har klart å hente seg inn igjen.

Navn: Star Wars: Squadrons
Utvikler: Motive
Utgiver: Electronic Arts
Lansert: 02.10.2020
Tilgjengelig på: PlayStation 4, Xbox One, PC
Omtalt på: PlayStation 4 Pro
Fått via: Vi har fått en kode av dette spillet fra utgiver eller PR selskap for å kunne skrive en anmeldelse.

Spørsmålet ligger jo da straks på, hva er det de gjør riktig denne gangen? For å nevne den største “dealbreaker”, det er absolutt ingen mikrotransaksjoner i spillet! “Hva?!, men er det ikke et EA spill?” Jo, det er jo akkurat det, og Squadrons har ikke full pris heller, hvis du skal anskaffe deg spillet i butikken nå, så må du ut med rundt 400 kroner. Men nok om det, la oss prate om hva Squadrons har å by på, og for en Star Wars fan som jeg og mange millioner andre er, får man virkelig kjent på sin indre fanboy av spille Squadrons?

Det er tre forskjellige moduser du kan spille i Squadrons, historie-, flerspiller- og VR-modus. Jeg har fått prøvd ut både historie og flerspiller modusene både i og uten VR samt med og uten flightstick. For hva er ikke en skikkelig god Star Wars opplevelse å kunne fly en X-Wing i VR med flightstick ikke sant?

I introen av spillet så får vi se hendelsene etter ødeleggelsen av Alderaan, hovedplottet for resten av historien er satt til etter imperiets fall mellom Return of the Jedi og New Republic. Imperiet er ikke helt slått ut enda, og mens republikken begynner å hente seg inn igjen så begynner et nytt kappløp om et nytt masseødeleggelsesvåpen å ta form, som overraskende nok gjerne er en gjenganger i historiene til Star Wars her. Vi tar på oss hjelmen til en pilot i den nye republikkens Vanguard skvadron og i Imperiets Titan skvadron, noe som lar oss få se begge siders perspektiv av konflikten.

“…lar oss få se begge siders perspektiv av konflikten…”

Jeg er litt usikker på om jeg personlig har blitt litt for mettet historier rundt masseødeleggelsesvåpen, eller om jeg bare rett og slett har blitt for sær og kritisk til manus og presentasjon av historie innenfor spill. Det tok ikke lange tiden før jeg falt ut og mistet interessen å følge med på historien, stemmeskuespillerne gjør en middelmådig god jobb, noe som gjør at presentasjonen av historien kan virke litt monotont til tider. Men som forventet så er musikken og lydeffektene så “Star Wars perfekt” som du får det, så akkurat det får blodet til å pumpe skikkelig godt opp.

Jeg kommer til å sette egen score for historie- og flerspillermodusen, og det som da kanskje er noe merkbart for våre faste lesere er at scoren for selve gameplayet blir borte. Men jeg skal nevne litt om gameplayet her og nå, for gameplayet er så og si det samme i både historie- og flerspillermodusen, forskjellen er egentlig selvforklarende. Men er det en ting som EA Motive virkelig har fått til, så er det gleden av følelsen man får når man setter seg ned i en TIE Fighter eller X-Wing for første gang, er med på hele oppstartsekvensene fra hangaren og skal ut i galaksen for å kjempe.

Det tilfredsstiller min indre fanboy så inderlig at jeg sitter og nesten får skum rundt munnen. Selve flymekanikkene er fantastisk, men, det er et stort men her. Ikke forvent at Squadrons skal være et typ arkadespill, for det å mestre flyvingen og kamp-mekanikkene er en utfordring i seg selv og kommer til å en del flytimer før man kan kalle seg en legende. Flertallet vil nok spille spillet med kontroller eller mus og tastatur, men det er soleklart en stor fordel å spille med flightstick, for kontrollene er ikke akkurat satt opp enkelt for såre casual spillere, spesielt for de som spiller med kontroller.

For det er en del mekanikker i spillet som krever sine hurtigtaster, som for eksempel det å balansere energi til enten skjoldene dine balansert mellom front eller bak, eller hvis det trengs, fokusert skjold i front, eller kanskje du trenger mer fokus på våpen eller fart. Det er mange måter å sette energi fokuset til, samt at du da gjerne er midt i en kamp, og skipene går ikke akkurat sakte heller.

“Føler at det er noe som mangler i flerspiller modusen”

Jeg føler at det er noe som mangler i flerspiller modusen, det er ikke det at det vi får servert er noe dårlig, men det er ikke fullt så mye variasjon. Det er to forskjellige flerspiller moduser, “Dogfight” hvor fem spillere på hvert lag spiller mot hverandre i det vi kaller en klassisk Team Deathmatch, mens da den andre modusen er da “Fleet battles”. Fleet battles er mer den strategiske modusen med forskjellige oppdrag spillerne må utføre, her også er det kun fem spillere på hvert lag, men begge lag får også sin andel av AI styrte medhjelpere. Hovedoppdraget er å ødelegge motstanderens Star Destroyer, men veien for å kunne ødelegge den har sine små oppdrag som å skyte ned antall fiendtlige skip og skyte ned mindre kampskip.

Det jeg mener med lite variasjon, for de to modusene som er blitt servert er sterke og underholdene, er at det er ikke mange forskjellige type skip vi kan velge imellom fra begge sider, det er lite som blir servert i form av gjenspillingsverdi innenfor progresjon, de få kosmetiske tingene vi kan låse opp for de forskjellige skipene er rett og slett uinteressante.

Men de skal ha pluss for at de som kanskje ikke er så fullt interessert i å spille mot andre spillere over nett, har muligheten til å spille “Fleet battles” kun mot AI.

Alt det som er nevnt ovenfor, som også da er den tredje og siste måten du kan spille spillet på er i VR. Alt fra historiemodusen til flerspillerdelen så kan alt oppleves i VR. Hvis du sliter med litt kvalme rundt dette med å spille i VR, så er nok kanskje ikke Squadrons det beste alternativet, men det er ikke fullt så “kvalmende” som Ace Combat 7 var, som kun tok meg omtrent ti minutter før jeg ble skikkelig dårlig.

Lurer du på hvordan vi setter score på spillene vi anmelder? Da kan du sjekke ut vår anmeldelse policy her.