Gamescom har alltid hatt en egen magi for spillentusiaster, men da vi steg inn på Bandai Namco-standen for å få en times visning av Rebel Wolves’ nyeste prosjekt, The Blood of Dawnwalker, føltes det som vi hadde trådt inn i en helt ny verden. For en RPG-fan som meg, som lenge har kjent sjangeren stivne under evige remakes og oppfølgere, var dette første gang på lenge at jeg virkelig følte at noe nytt og spennende var på gang.
“Vi har aldri sett noe lignende,” mumlet kollegaen min, og da vi gikk inn til visningen av The Blood of Dawnwalker, skjønte vi hvorfor. Standen var bygget opp som en middelaldersk kirke, med stearinlys som kastet flakkende skygger over kirkebenker, og et enormt alter hvor en gigantisk TV viste spillet. Utviklerne fra Rebel Wolves sto foran oss og guidet oss gjennom de første scenene, og med lyset dempet, det lille rykende lyset fra stearinlysene og den monumentale skjermen foran oss, føltes det som vi trådte rett inn i 1300-tallets Europa.
Vi startet med å se spillets åpningssekvens, og jeg kan ærlig talt si at jeg ble sittende helt stille. På skjermen utspilte det seg en historie om Coen, en mann midt under svartedauden, og første møte med Vrakhiri – spillets vampyrlignende fiender – var både sjokkerende og fascinerende. Men Coen blir ikke hva Vrakhiri ønsker; i stedet blir han en Dawnwalker. Plutselig kan han bevege seg i både sollys og mørke, og hver tid på døgnet gir nye ferdigheter, nye utfordringer og nye måter å angripe verden på.
Grafikken i Unreal Engine 5 er så detaljert at vi nesten kunne se pusten hans stige i luften, svette som glinser i ansiktet, og små nyanser i bevegelsene som gjorde karakteren levende. Stemmeskuespillet og lyddesignet forsterket følelsen, og det var lett å glemme at vi satt midt i en hall med tusenvis av andre besøkende.
Rebel Wolves demonstrerte en av spillets mest unike mekanikker: dag og natt. Om natten, som Dawnwalker, kan Coen teleportere, bruke mørke evner og bevege seg mer ubemerket. Gatene er tommere, kampene mer intense. Om dagen spiller du som mennesket Coen, med sverd, magi og muligheten til å snakke med de døde for å samle informasjon. Vi fikk se det samme oppdraget to ganger, og forskjellen var slående – natten gir en stille, strategisk tilnærming, dagen en mer åpen, undersøkende spillestil.
Oppdragene i spillet er ikke lineære, og du kan ikke gjøre alt. Med bare 30 dager på å redde familien din må du ta valg som virkelig betyr noe. Hver beslutning kan påvirke hvem som lever og hvem som dør, og balansen mellom godt og ondt, menneske og Vrakhiri, blir en konstant tanke mens du navigerer i spillets verden. “Dette er ikke et spill du bare kan gli gjennom,” sa en av utviklerne med et lurt smil.
Verdensdesignen tok pusten fra oss. Byen føltes levende på en måte vi sjelden ser i RPG, med folk som gikk forbi vinduer, detaljerte bygninger og enorme strukturer som katedralen, som nesten føltes større enn oss. Små detaljer som mønstre i bøker, folk som beveger seg i bakgrunnen, og lys som skinner gjennom vinduer, skapte en følelse av at byen virkelig lever.
Vi la også merke til noen småting som fortsatt trenger arbeid, som øynenes uttrykk under dialog og hvordan håret beveger seg nær kroppen, men det føltes som små kosmetiske detaljer i et spill som allerede viser enorm ambisjon.
Etter timen på standen var det lett å bli begeistret. The Blood of Dawnwalker kombinerer mørk middelalderatmosfære, komplekse valg, dynamisk dag/natt-spill og en levende verden på en måte vi sjelden ser. Rebel Wolves har ikke bare laget et spill – de har lagt grunnlaget for en ny saga.
Når vi forlater standen, er det én tanke som sitter igjen: Dette er et spill vi kommer til å snakke om i årene som kommer. Coen, Dawnwalkeren, og hans kamp i sol og skygge, har allerede fått oss til å drømme om en ny favoritt i RPG-sjangeren. Lanseringen i 2026 kan nesten ikke komme fort nok.