Transport Fever 3 gjør nesten alt litt bedre enn forgjengeren, og kampanjen viser seg å være en overraskende god lærer. Etter flere titalls timer med ruter, lagre og jakt på tre stjerner er vi fortsatt ikke ferdige. Vi mistenker at vi aldri blir det.
Da vi fikk se Transport Fever 3 på Gamescom, satt vi igjen med ett stort spørsmål og en lang ønskeliste. Du kan lese hva utviklerne lovet i vår forrige artikkel om spillet. Nå har vi spilt selv, og svaret er ganske enkelt: løftene holdt.
Transport Fever 3 er utviklet av sveitsiske Urban Games og gitt ut av Paradox Interactive. Spillet lanseres 29. september 2026 på PC, Mac, Linux, PlayStation 5 og Xbox Series X|S. Vi har testet på PC.
For dem som ikke kjenner serien: Du starter med hest og kjerre og en slunken bankkonto. Målet er å bygge et transportimperium med tog, busser, trikker, lastebiler, skip, fly og, for første gang i serien, helikoptre. Hver levering gir penger. Hvert nytt kjøretøy koster penger. Resten er opp til deg og en stadig voksende følelse av ansvar for folk som bare vil komme seg på jobb.
Tutorialen er en brosjyre, kampanjen er læreboka
La oss starte med det rare. Spillet har en tutorial, men den lærer deg bare det aller mest grunnleggende. Du får vite hvor knappene er, omtrent som når noen viser deg hvor kaffemaskinen står første dag på jobb, og så går hjem.
Den egentlige opplæringen skjer i kampanjen. Og her kommer spillets største overraskelse: Kampanjen er skikkelig bra.
Kampanjen består av åtte oppdrag, hvert med sitt eget scenario, i ulike tidsaldre og omgivelser. De to første er så enkle at de nesten fungerer som en forlengelse av tutorialen. Så går vanskelighetsgraden fort opp. Oppdragene gir deg konkrete problemer som skal løses, og underveis lærer du mekanikkene nesten uten å merke det. Hvert oppdrag gir opptil tre stjerner, og full pott må du jobbe for.
Vi brukte mange timer i en ørken før den tredje stjernen endelig satt. Frivillig, selvsagt. Ingen tvang oss. Bortsett fra vår egen stolthet.
Historiene i kampanjen er godt skrevet og holdt oss engasjert fra oppdrag til oppdrag. Det er ikke hverdagskost i en sjanger der «historie» ofte betyr en tekstboks som sier «frakt kull hit».
Norske spillere får også en liten hjemmeseier. Norge er med i kampanjen, med et oppdrag om oljeproduksjon der du havner i et kappløp mot en konkurrent som har fått akkurat den samme ideen som deg. Hvordan det ender, får du finne ut selv.
Små fikser, stor forskjell
Det mest merkbare med Transport Fever 3 er ikke én stor nyhet. Det er alle de små endringene som gjør hverdagen som transportmagnat mindre frustrerende.
Den beste av dem høres kjedelig ut, men er gull: Du kan nå enkelt endre rekkefølgen på stoppene på en linje. Vil du legge til en ny holdeplass midt i ruten, trenger du ikke lenger slette alt og starte på nytt. Veteraner fra toeren vet nøyaktig hvor mange kvelder det sparer.
Landemerkene fungerer også som lovet. De kommer ikke gratis, men må bygges med ressurser du har fraktet frem selv. Det gjør dem til noe å jobbe mot, og følelsen når de endelig står der er en god belønning.
Å bygge lange linjer gjennom svært ujevnt terreng er fortsatt en utfordring. Men det er en ærlig utfordring. Verktøyene gjør det du ber dem om, og fjellet er vanskelig fordi det er et fjell, ikke fordi menyene krangler med deg.
Spillet føles også enklere å lære enn tidligere titler i serien. Samtidig er mikrostyringen der for dem som vil ha den. Du bestemmer selv hvor dypt du vil gå.
Småbyer med meninger
Byene i Transport Fever 3 er ikke lenger bare prikker på kartet som vokser når du fôrer dem. Hver lille landsby har sine egne behov, og den reagerer på det du gjør. Støy, forurensning, transporttilbud og tilgang på varer påvirker alt sammen hvordan den har det.
Resultatet er at vi brukte langt mer tid på småbyene enn i tidligere spill. Plutselig sitter du og bekymrer deg for om en bygd med tre gater og et bakeri synes den nye godsterminalen din står litt for nærme.
Vedlikehold er også noe du må ha i bakhodet hele tiden. Kjøretøyene slites ned, og glemmer du å ta vare på dem, står du plutselig med en linje der hele flåten har gitt opp og ingenting blir levert. Litt som å glemme å vanne plantene, bare at plantene er en hel lastebilpark og byens matforsyning.
Pent, men det er ikke poenget
Grafikken har fått en oppgradering, men i et spill som dette har det aldri vært hovedsaken. Den nye døgnsyklusen er ren stemning. Du kan bytte «atmosfære» på kartet ditt, men det påvirker ikke selve spillet. Litt som å kjøpe stemningsbelysning til et lager.
Lyd og musikk er behagelig og passer miljøet du befinner deg i. Den gjør jobben sin uten å rope på oppmerksomhet.
Ytelsen var et av de store spørsmålene før lansering. Vi spilte på en PC som begynner å dra på årene, med et RTX 3060, og spillet fløt fint. Første gang du laster inn spillet tar det ganske lang tid, så sett gjerne på en kopp kaffe. Etter det går det mye kjappere.
Tycoon-modus er det egentlige spillet
Kampanjen er god, men den er bare en liten del av pakken. Hjertet i Transport Fever 3 er tycoon-modusen. Her velger du kart, klima og startår, og så er det opp til deg. Du bygger fritt, men det er økonomien som bestemmer tempoet. Hver ny jernbane må betale for seg, og hvert feilgrep merkes på bankkontoen.
Et nytt system med oppdrag, som heter «subsidies» i spillet, gjør at ingen spill går helt etter planen. Byer og industrier på kartet kommer med egne bestillinger, som å koble to byer sammen med jernbane. Oppdragene kan fort endre retningen på hele imperiet ditt, og belønningen er vel verdt innsatsen. Men straffen for å mislykkes er knallhard. Så før du lover en by togforbindelse, bør du kanskje sjekke at det ikke står et fjell i veien.
Og her skinner gjenspillingsverdien som et fyrtårn i mørket. Ingen to imperier blir like, og vanskelighetsgraden kan justeres etter hvor mye motstand du vil ha. Vil du heller bygge helt uten pengebekymringer, har spillet også en egen sandkassemodus.
Spillet har dessuten modstøtte fra dag én, på tvers av alle plattformer, via en egen mod-hub i spillet. Vi valgte bevisst å teste grunnspillet uten mods, så vurderingen vår gjelder spillet slik det kommer ut av esken. Men med mods i bildet er det kun kreativiteten som setter grensene.
Hvem er det for?
Transport Fever 3 koster omtrent det de fleste store spill gjør i dag, og du får mye for pengene. Er du glad i simulatorer der du starter på bunnen og bygger deg oppover, blir prisen per spilltime veldig god. Er du ikke det, blir det mange dyre timer med å se på et tog som venter på rødt lys.
Spillet har aldersgrense PEGI 3, så hele familien kan være med. Merk at spillet ikke har norsk språk. Grensesnitt og tekst finnes blant annet på engelsk, og kun engelsk og tysk har full tale.
Konklusjon
Transport Fever 3 er den beste versjonen av en formel vi allerede var glad i. De små irritasjonene fra toeren er borte, kampanjen er overraskende godt skrevet, og tycoon-modusen kommer til å holde deg opptatt lenge etter at siste stjerne er sikret.
Det er få skuffelser her. For tycoon-fans er dette en enkel anbefaling. Og har du aldri prøvd Transport Fever før, er dette det absolutt beste stedet å hoppe på toget.
