Battletoads – Anmeldelse

Det er en liten stund siden det forrige Battletoads-spillet kom, og mye har skjedd siden 1994. Det synes, og merkes, -på godt og vondt.

Navn: Battletoads
Utvikler: Rare Ltd., Dlala Studios
Utgiver: Xbox Game Studios
Lansert: 07.08.2020
Tilgjengelig på: PC, Xbox One
Omtalt på: Xbox One X
Fått via: Vi har fått en kode av dette spillet fra utgiver eller PR selskap for å kunne skrive en anmeldelse.

 Det første som skiller seg ut med Battletoads er den grafiske stilen. Inspirert av både sine egne forgjengere og andre 90-tall’s fargerike slåssespill som Turtles og Double Dragon, har Battletoads en nostalgisk og detaljert 2D stil som minner meg om tegnefilmene og spillene jeg spilte da jeg var ung. Håndtegnede spillkarakterer i høy definisjon var definitivt riktig valg for Battletoads.

Karakterer er fargerike og klare, cutscenes er på det beste som om du ser på en serie fra Cartoon Network eller Netflix, og bakgrunnene er nydelige å se på. Fiender telegraferer (på lavere vanskelighetsgrader) angrepene sine så du får tid til å reagere, og Battletoads’ene selv har noen veldig fine og komplekse angrepskombinasjoner og spesialangrep.

Dessverre er det liten variasjon i de fine spesial angrepene, og ofte når det er mange fiender på skjermen, så er det et komplett kaos, og nær umulig å få god oversikt før du blir slått ut av en klynge fiender. I multiplayer (co-op) blir det ennå mer kaotisk. Variasjonen og stilen er flott, men det gjør mølje-slåssing uleselig på en måte som enten utviklerne har feilet i å gjøre lettleselig, eller jeg feiler på å sette pris på i kaoset når jeg prøver å opprettholde en 84-treffs kombinasjon for å få S-rangering i hver kamp. Resultatet er det samme, -de store slåsskampene der mange fiender er på skjermen samtidig, er så uoversiktlige at de trekker ned.

Fra start så er musikken retro- og arcade aktig, og jeg digger det. Som andre spill i sjangeren (på 90-tallet) så får du rocka kamp musikk som endrer seg til fine bakgrunnslag avhengig av omgivelsene dine. Den er litt vel “radikal” (som surferne sier) og repeterende om du oppholder deg i en meny hakket for lenge.

Musikken gjør forsåvidt akkurat det den skal, funksjonsmessig, og hinter til riktige ting, uten at den klarer å tappe helt inn i de samme tingene som gjorde at jeg fortsatt kan sette på musikken til Teenage Mutant Ninja Turtles: Back In Time og sette musikken på repeat. Jeg hadde ønsket mer, men jeg er fornøyd med det de leverte.

Spillet begynner med en honnør til Teenage Mutant Ninja Turtles 2 fra NES (den første nintendoen), og hele Akt 1, Episode 1 er klart ment å kile i nostalgi sansen. Det er bare litt rart at Battletoads, ved å innrømme hvor noe av inspirasjonen sin kom fra, nesten gjør meg mer nostalgisk for spillserien de refererer enn for seg selv. Frem til man er ferdig med de første mini-bossene, som også virker å være nikk til Turtles-spillene, så satt jeg egentlig og fikk mer og mer lyst til å spille som fire skilpadder enn tre kamp-padder.

Slåssinga i spillet er helt grei. Kombinasjons-angrepene er flotte å se på, -om enn noe enkle og repetitive. Paddene kan bruke tungene sine med et sett overkompliserte kontroller for å spytte på blinker, slenge seg i ringer, spytte tyggegummi-kliss på motstandere, trekke fiender mot seg, og trekke seg selv mot fiender. Her tror jeg utviklerne skjøt seg litt i foten ved først å minne meg på en annet spill, og så ikke klare å levere et (i mine øyne) like strømlinjeformet og interessant kampsystem som det de er inspirert av.

Banene kan trekke ut og være på grensen til kjedelige, spesielt om du skrur opp vanskelighetsgraden. På normal vanskelighetsgrad (eller Toad, som det heter i spillet) så var ikke kampene spesielt vanskeligere enn på lett, de tok bare lenger tid. Personlig synes jeg at mange av fiendene på normal vanskelighetsgrad rett og slett tok for mye juling før de ga opp, og det gjorde at kamp banene dro ut og ble kjedelige. Akkurat her regner jeg med at en del av spillerne vil ha den klart beste spillopplevelsen om de spillet på lett, mens de som liker ‘grind’en’ og det konstante kjøret vil ha det fint med hard.

På den andre siden så er det langt ifra bare slåssing man gjør i battletoads. Pepret gjennom hele spillet er det klaser med forskjellige minispill, alt fra svevende turbosykkel-race der man skal unngå å kræsje, via massasje minispill, til stein-saks-papir. Jeg tror det ikke overrasker noen at jeg sier disse mini-spillene er helt klart best når man spiller i multiplayer, og det samme gjelder forsåvidt alle banene man slåss seg igjennom også. Noe som gjør det ekstra merkelig at spillet kun har lokal co-op og ikke mulighet til å spille sammen med venner over internett.

Når man spiller, så er det bare små setninger og uttrykk der for å gjøre spillet mindre kjedelig, men i cutscenes så kommer den sære humoren helt til sin rett. Historie Presentasjon via tegnefilm, når den er gjort slik som i dette spillet, drar opplevelsen oppover selv om ikke alle vitsene vil lande like godt. I motsetning til andre spill med alt for lange cutscenes, ville jeg her faktisk ha mer av de, og hadde helt klart klart å slappe av med noen episoder av Battletoads om det var en serie av samme kvalitet som disse små scenene i spillet. Historien er ikke ment å være alvorlig over hodet, men allikevel klarte ihvertfall jeg å føle litt empati med enkelte karakterer. Hovedkarakterene selv er litt treige, men på en måte som passer seg. Dette var ikke det beste jeg noensinne har sett, men helt klart bedre enn jeg forventet.

Gjenspillingsverdien i Battletoads er der for poengsankere, da det er mange småhemmeligheter å plukke opp underveis for å maksimere poengene dine, men jeg følte ikke at de hadde noen innvirkning på spillet annet enn å gi poeng moduser, så om du er en person som bryr deg om å maksimalisere poeng, så er det en viss gjenspillingsverdi her, men om du ikke er det, så er det ikke sikkert at du spiller det mer enn en gang, med mindre du har venner på besøk og ekstra håndkontroller, for spillet er et sofa-co-op spill, og er rett og slett bedre da.

Lurer du på hvordan vi setter score på spillene vi anmelder? Da kan du sjekke ut vår anmeldelse policy her.