The Medium – Anmeldelse

Er det et spill som passer bra for Xbox Games Pass programmet, så er det The Medium.
Bloober Team fikk en ganske så stort press på seg ettersom mange andre store titler til Xbox Series X/S ble utsatt en etter en, så behovet etter et godt Xbox eksklusivt spill er stort. Klarer The Medium å utfylle disse behovene?

Navn: The Medium
Utvikler:
Bloober Team
Utgiver:
Bloober Team
Lansert:
28.01.2021
Tilgjengelig på: Xbox Series X/S, PC
Omtalt på: Xbox Series X
Fått via: Vi har fått en kode av dette spillet fra utgiver eller PR selskap for å kunne skrive en anmeldelse. (Også tilgjengelig på Xbox Games Pass)

Når spillet først ble annonsert på Inside Xbox mai-sendingen i 2020, var The Medium et universelt lyspunkt blant et ellers kontroversielt line-up. Et unikt konsept, noe virkelig spill av neste generasjon og løftet om Silent Hill-komponisten Akira Yamaoka som kom tilbake til skrekksjangeren, var alle grunner til å bli begeistret for dette spillet. Etter hvert som flere detaljer ble delt, var det ytterligere grunn til å bli begeistret i det som så ut til å være en stor avgang for utviklerne Bloober Team – skrekkmaestroene som var ansvarlige for spill som, Observe, Blair Witch og Layers of Fear.

La oss begynne med det mest åpenbare man legger merke til når man først starter opp spillet, det grafiske. For det er her The Medium virkelig skinner, på noen objekter og landskap så er det omtrentlig fotorealistisk. Arbeidet utført av Bloober er helt fantastisk, og den faglig integrerte strålesporingen (Raytracing) er en visuell glede. Åndeverdenen – en annen viktig del av spillet vi snart kommer til – bytter fotorealisme for et visuelt design inspirert av verkene til den polske kunstneren Zdzisław Beksiński; den treffer akkurat de rette tonene mellom foruroligende og vakker. Det eneste området der spillet visstnok vakler visuelt er karaktermodellene som, selv om de fremdeles er bra, stikker litt ut og ser ut som om de kommer fra et Xbox One-spill fra sen generasjon. Likevel, når det gjelder det visuelle generelt, er The Medium ganske sterkt og definitivt et neste generasjons spill.

Bilde: Kim Haug/Ulvespill

The Medium sin historie fokuserer rundt Marianne, en ung kvinne som har evnen til å se og utforske åndeverdenen – en mørk refleksjon av vår egen virkelighet der tingene vi undertrykker kan ta en helt egen form. Hjemsøkt av visjonen om et barns drap, og drevet av et brennende ønske om svar, drar Marianne til Niwa Resort for å møte en merkelig mann som kontakter henne, og lover den avslutningen hun så desperat søker. Likevel, når hun kommer dit, finner hun seg helt alene … i det minste i den materielle verden. Fra da av ser vi fortellingen om Marianne utforske Niwa-hotellet, møte på ånder og andre overnaturlige fenomener som både hjelper og kveler hennes fremgang. For det meste opprettholder spillet en solid tempo og en god balanse mellom interessant spill og fortellende godbiter.

Historien i seg selv er veldig gjennomført. Jeg ble overrasket over hvor moden, gjennomtenkt og spennende det var. Jeg fant meg selv investert dypt i Mariannes karakter, og jeg følte trang til å utforske verden for å finne flere gjenstander for å avdekke mysteriet. Spillet tar for seg noen dypt modne temaer, som jeg ikke ønsker å fordype meg i av både spoiler årsaker, men i det minste håndterer det i min mening disse temaene med takt og respekt. Historien går også inn for å menneskeliggjøre skurkene sine, til tross for de forferdelige gjerningene de begår, og fører til noen av spillets mest innflytelsesrike og nøkterne øyeblikk. Fremfor alt er historien i seg selv hensiktsmessig skummel og nervøs i konvensjonell forstand, noe som betyr at de som er her for spenning og hjemsøkte hoteller, vil finne mye å glede seg over, men det går aldri for en billig skremmende. Dette er en historie som vil sjokkere, overraske og engasjere mange mennesker.

Bilde: Kim Haug/Ulvespill

Når det kommer til selve gameplayet så tror jeg det her kommer til å bli en del uenigheter på hva som er bra og hva som er dårlig, blant både spillere og kritikere. Ikke forvent et typisk skrekkspill som du kanskje er vant med fra før av. Silent Hill fans vil få seg noen godbiter på grunn av jobben Yamaoka har gjort, men The Medium er ikke det typiske skrekkspillet man er blitt vant med som den siste remaken av Resident Evil og Little Hope.

Det benytter seg av mekanikk fra eldre overlevelseshorror-spill som et originalt fast kamera i Resident Evil-stil, er spillet primært et eventyrtittel, omtrent som Bloobers tidligere arbeid. Fighting er praktisk talt fraværende uten å sperre en seksjon, og mesteparten av spillet består i å løse gåter, lese historier og utforske lineære omgivelser, ta inn atmosfæren. Som noen som elsker denne spillstilen, var jeg helt fornøyd med spillingen (selv om det faste kameraet tok litt tid å bli vant til), men jeg må understreke at det ikke kommer til å være for alle.

Lurer du på hvordan vi setter score på spillene vi anmelder? Da kan du sjekke ut vår anmeldelse policy her.

  • Historie 8
    8/10
  • Grafikk 9
    9/10
  • Gameplay 7
    7/10
  • Kontrollere 9
    9/10
  • Musikk/Lydspor 9
    9/10
  • Gjenspillingsverdi 6
    6/10

Oppsummering

Alt i alt er The Medium på Xbox spillet fansen har ventet på. En mørk, moden, skummel, visuelt appetittvekkende neste-generasjons glede med en gripende historie, det er en å ikke gå glipp av hvis du er en fan av psykologisk skrekk. Fremfor alt føles dette som en opplevelse som virkelig viser styrkene til Series X, og vil trolig tjene som en referansetittel fremover, spesielt hvis de få gjenværende tekniske problemene blir lappet sammen. Alt dette sagt, spillet er kanskje ikke for alle, og noe av emnet kan gi høye nivåer av ubehag (og ikke i den morsomme skrekkstilen), så det kan være lurt å se før du hopper. For min del elsket jeg absolutt dette spillet, og jeg gleder meg til å se hva Bloober Team gjør videre.

Overall
8/10
8/10
Sending
User Review
0 (0 votes)

Pros

  • Grafikk/Design (utenom nevnte punkter nedenfor) er omtrent perfeksjon
  • Delt-skjerm-opplevelsen fungerer overraskende bra
  • God stemmeskuespill
  • Fryktinngivende stemningsfølelse uten bruk av “billige skrekk triks”

Cons

  • Noen tekniske feil og grafiske feil
  • Karakterdesignet på hovedkarakteren
  • Faste kamera posisjoner (ikke mulig å bevege kamera)
  • Kunne ha brukt sitt unike mekanikk enda dypere

Kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

%d bloggers like this: