ANVIL: Vault Breakers er en ovenfra-ned, co-op, Hades-stil roguelike kombinert med sci-fi-estetikken til spill som Anthem. Denne blandingen fungerer utrolig bra, og tilbyr fantastisk kunstdesign og randomiserte nivåer som hjelper hver ekspedisjon å føles frisk og utfordrende. Når det er sagt, balanserer ANVIL for øyeblikket på et par forskjellige kanter, for eksempel om det kan etablere sin egen identitet eller ikke, og om det kan gi en virkelig tilfredsstillende opplevelse på lang sikt, som begge forblir ubesvarte med så begrenset tid med spillet så langt.
I ANVIL-verdenen har menneskeheten kapasitet til å reise rundt i galaksen og oppdager dermed rester av en fremmed sivilisasjon som de kaller «Vaults». De var spredt over galakser og tilbyr kraftige gjenstander til de som kan finne dem, men de er godt bevoktet av den innfødte faunaen på hver planet, så vel som kraftige voktere som dukker opp fra tid til annen. I likhet med Warframes i Warfame, utvikler menneskeheten kraftige drakter kalt «Breakers» for å kjempe tilbake mot disse truslene og, som navnebroren tilsier, bryte seg inn i hvelvene.
De som er kjent med hvordan Hades spiller, vil raskt tilpasse seg ANVIL. Ikke bare deler det sitt isometriske kamera, men det gir også spillere tilgang til oppgraderingsmoduler etter å ha ryddet ut et rom, der de enten kan kjøpe statistiske buffs eller evneoppgraderinger. ANVIL legger også til denne formelen ved at noen stadier inkluderer sekundære mål som å stå i et bestemt område lenge nok til å aktivere et tårn, eller å drepe bestemte fiender for å fortsette. Den støtter også samarbeid med flere spillere, slik at spillere ikke alltid trenger å kjempe alene, og det å ha en partner gjør livet i disse verdenene mye enklere.
Breakers er også ganske morsomme å eksperimentere med. ANVIL starter med å tilby tre Breakers: Jungler, Guillotine og Elsa. Jungler er soldatklassen bygget sentrert rundt langdistanse kampområde-effektevner, Guillotine er en nærkampbasert karakter med evnen til å motvirke fiender og har mer skademotstand, og Elsa er en farts- og reaksjonsbasert karakter som er mindre motstandsdyktig mot skader, men kan raskt unngå og tilkalle et ormelignende monster for å hjelpe. Selv om de alle har styrker og svakheter, er det tydelig at Breakers som Jungler er ment å gi et lag, mens Elsa var den mest allsidige og dødelige når hun spilte solo.
Denne forskjellen i spillingen skiller seg virkelig ut, ettersom mesteparten av spilletiden begynte å dreie seg om en av de tre Breakers, og selv om ANVIL oppmuntrer spillere til å bytte mellom Breakers for ekstra bonuser, føles det aldri verdt innsatsen. Når spillerne finner en Breaker de liker, føles spillingen veldig bra, og kampen føles nærmere noe som Darksiders Genesis i stedet for et manisk kulehelvete som krever konstant bevegelse. Vanskelighetskurven har imidlertid en kraftig økning etter den første sjefskampen, som bare er den tredje fasen av den første galaksen. Fiender tar plutselig og deler ut mye mer skade, noe som gjør det å spille solo til en frustrerende opplevelse.
I løpet av neste utviklingsstadium vil det være interessant å se hvordan ANVIL vil etablere sin identitet som noe større enn summen av delene. Det er tydelig at ANVIL bruker de beste designene og systemene fra spillene som er nevnt gjennom dette førsteinntrykket, men det kommer på bekostning av ikke å føle at det gjør noe nytt eller i det minste noe som er unikt «ANVIL». Med ANVIL: Vault Breakers som lover regelmessige oppdateringer, har den god tid til å bli noe helt eget.
