Code Vein 2 er et spill som vil mye. Det vil være større enn forgjengeren, dypere i systemene, mer åpent i strukturen og mer ambisiøst i historiefortellingen. På mange måter lykkes det også. Samtidig er dette en oppfølger som tydelig sliter med å holde alle trådene samlet, spesielt teknisk, og resultatet er et spill som både imponerer og frustrerer i nesten like stor grad.
Navn: Code Vein 2
Utvikler: Bandai Namco Games
Utgiver: Bandai Namco Games
Lansert: 30.01.2026
Tilgjengelig på: PC, Xbox Series X, PlayStation 5
Omtalt på: PlayStation 5
Fått via: Vi har fått en kode av dette spillet fra utgiver eller PR selskap for å kunne skrive en anmeldelse.
Historien tar oss til en fremtid der mennesker og Revenants lever side om side, i en skjør fred som raskt kollapser når Luna Rapacis plutselig manifesterer seg. Revenants mister forstanden og forvandles til Horrors, og verden er på vei mot total undergang. Som Revenant-jeger blir du dratt inn i dette kaoset, og sammen med Lou, en ung jente med evnen til å manipulere tid, får du muligheten til å reise til fortiden for å endre fremtidens skjebne.
Dette er uten tvil en av spillets sterkeste sider. Tidsreise brukes ikke bare som et narrativt krydder, men som et faktisk spillmekanisk verktøy. Valg du tar i fortiden kan påvirke hvilke områder som eksisterer i nåtiden, hvilke karakterer som overlever, og hvilken slutt historien leder mot. Det gir historien en tyngde og relevans som serien tidligere har manglet.
Samtidig er friheten mer begrenset enn den først fremstår. Spillet gir deg bare enkelte knutepunkter der historien faktisk kan endres, og mange valg føles mer kosmetiske enn avgjørende. Det er likevel nok til å gjøre fortellingen engasjerende, og flere karakterer er genuint interessante og minneverdige.
Verdensdesignet er et annet område der Code Vein 2 virkelig skinner. Den semi-åpne strukturen gir rom for utforskning på en måte serien aldri har gjort før. Postapokalyptiske byer, ødelagte motorveier, forlatte forskningsanlegg og natur som sakte tar over ruinene skaper et visuelt uttrykk som er både melankolsk og vakkert.
Utforskningen er ofte merish. Du belønnes for å gå utenfor allfarvei, og sideinnholdet føles i stor grad meningsfullt. Enten det er nye evner, bakgrunnshistorie eller utstyr, føles det som om spillet respekterer tiden din.
Likevel er ikke alt like vellykket. Store deler av den åpne verdenen er preget av lange strekk med lite innhold. Det er perioder der du løper i flere minutter uten å møte fiender, finne hemmeligheter eller oppleve noe visuelt nytt. Mini-dungeonene som dukker opp underveis, lider også av ensformighet, med gjenbrukte rom, like fiender og lite visuell variasjon.
Kampsystemet er derimot et klart steg opp fra det første spillet. Kampene føles tyngre, mer presise og bedre balansert rundt bruk av Ichor og aktive evner. Dette er ikke lenger et spill der du bare kan lene deg på raske nærangrep. Evner, timing og ressursforvaltning står i sentrum.
Våpenutvalget er stort og variert, fra tunge hammere med voldsom slagkraft til lette og raske klinger. To nye våpentyper utvider arsenalet ytterligere, og nesten alle våpen føles distinkte i bruk. Tyngde og momentum er tydelig forbedret, og kampene har en tilfredsstillende fysisk følelse som forgjengeren manglet.
Byggesystemet er fortsatt blant de mest fleksible i sjangeren. Blood Codes, ferdigheter og passive bonuser kan kombineres på utallige måter, og det er lett å eksperimentere uten å låse seg permanent. Systemene er intuitive nok for nye spillere, men dype nok til å belønne de som liker å optimalisere hvert tall.
«Dette er et spill som virkelig lar deg spille på din måte.»
For dedikerte spillere kan det likevel bli i overkant mye. Å mestre alle Blood Codes krever betydelig grinding, og enkelte materialer som trengs for oppgraderinger er unødvendig sjeldne. For prestasjonsjegere kan dette bli en frustrerende flaskehals.
Fiendeutvalget er dessverre et svakt punkt. Variasjonen er lav, og mange møter føles som gjentakelser. Den kunstige intelligensen er ofte overdreven aggressiv, med fiender som satser på rå styrke fremfor taktiske valg. Dette kan gjøre kampene mer kaotiske enn utfordrende, og noen ganger rett og slett urettferdige.
Bosskampene er ujevne. Noen er intense og minneverdige, mens andre føles flate og lite inspirerte. Vanskelighetsgraden varierer kraftig, og flere bosser resirkuleres senere i spillet, noe som svekker følelsen av progresjon og dramatikk.
Et av de mest kontroversielle valgene i Code Vein 2 er fullstendig fjerning av flerspiller. Originalen tilbød co-op, og mange hadde forventet at dette skulle videreutvikles. I stedet er all form for samarbeid fjernet.
Partner-systemet består, og AI-styrte følgesvenner gjør spillet mer tilgjengelig for nye spillere. De kan helbrede, trekke aggro og bidra i kamp. Likevel er det vanskelig å ignorere følelsen av at noe mangler. Et spill med så mange byggmuligheter og så krevende kamper føles som en åpenbar kandidat for samarbeid, og fraværet av dette er en stor tapt mulighet.
Karakterene du møter underveis er stort sett engasjerende, og flere av dem setter spor. Dialogvalg og relasjoner påvirker historien, og spillet belønner deg for å bry deg om menneskene rundt deg. Samtidig er ikke alle like godt skrevet, og enkelte figurer forsvinner litt i mengden.
Der Code Vein 2 er helt i toppklasse, er i karaktereditoren. Dette er uten overdrivelse en av de beste karakterbyggerne i spillmediet. Mulighetene er enorme, detaljnivået ekstremt, og det er lett å bruke lang tid bare på å forme figuren din.
Teknisk sett er spillet dessverre ujevnt på PlayStation 5. Bildefrekvensen faller merkbart i åpne områder, teksturer popper inn sent, og mindre visuelle feil forekommer jevnlig. Enkelte teksturer fremstår også utvaskede, noe som gir inntrykk av et visuelt steg tilbake sammenlignet med det første spillet.
Brukergrensesnittet hjelper heller ikke. Menyene er lite intuitive, og viktig informasjon er ofte dårlig forklart. I et spill med så komplekse systemer blir dette en unødvendig barriere.
Code Vein 2 tar få virkelig store sjanser. Formelen er kjent, og mye føles trygt og gjenkjennelig. Samtidig er det nettopp denne tryggheten som gjør spillet tilgjengelig. Utforskningen er forbedret, kampene er dypere, og historien er langt mer ambisiøs enn tidligere.
«Dette er et spill som føles større enn det første, men ikke alltid bedre.»
Til slutt står Code Vein 2 igjen som en solid, men ujevn oppfølger. Når det er bra, er det virkelig bra. Når det snubler, er det ofte på grunn av tekniske problemer, manglende variasjon og designvalg som ikke helt treffer.
For fans av serien og sjangeren er dette fortsatt en opplevelse det er verdt å få med seg, spesielt for de som elsker karakterbygging, fleksible systemer og mørk fantasy. Men det er også et spill som føles som en nesten-opplevelse.
Lurer du på hvordan vi setter score på spillene vi anmelder? Da kan du sjekke ut vår anmeldelse policy her.
Game title: Code Vein 2
Oppsummering
Code Vein 2 er en ambisiøs, men ujevn oppfølger som byr på dype kampsystemer, imponerende karaktertilpasning og en interessant historie med tidsreise og valg. En stemningsfull verden og fleksible bygg løfter opplevelsen, men tekniske problemer, lav fiendevariasjon og fraværet av flerspiller trekker ned. Et solid spill for fans, men med tydelige mangler.
Pros
- Dype og fleksible kampsystemer
- Svært god karaktertilpasning
- Interessant historie
- Stemningsfull og vakker verden
- Mange våpen og evnekombinasjoner
Cons
- Ustabil ytelse på konsoll
- Lav fiendevariasjon
- Ujevn vanskelighetsgrad
- Resirkulerte bosser
- Ingen flerspiller eller co-op