Ulvespill

Spillmagasin | Esport | LAN

Plants vs Zombies: Battle for Neighborville – Switch Anmeldelse

Plants vs Zombies: Battle for Neighborville har ankommet Nintendo Switch.
Kjører det like bra denne håndholdte konsollen som sine konkurrenter til en grad at det fortsatt er underholdene, det er det vi skal prøve å svare på her i denne mini anmeldelsen.

Navn: Plants vs Zombies: Battle for Neighborville
Utvikler:
PopCap Games
Utgiver:
EA
Lansert:
19 mars (Nintendo Switch)
Tilgjengelig på: PC, PlayStation 4, Xbox One, Switch
Omtalt på: Nintendo Switch
Fått via: Vi har fått en kode av dette spillet fra utgiver eller PR selskap for å kunne skrive en anmeldelse.

Dette er bare en kort mini anmeldelse på hvordan det er å spille dette spillet på Nintendo Switch, hvis du vil ha vår fulle mening om spillets helhet så kan du finne vår hoved anmeldelse av spillet her. Men er ihvertfall nøkkelfunksjonene på hva det innebærer å spille dette på Switch skrevet av EA:


  • En komplett Switch opplvelse – Oppdag Giddy Park, PvE free-roam-regioner og Private Play-modus uten internettforbindelse – bruk bevegelseskontroller for å sikte, med et komplett utvalg av innstillinger til tilpasse etter spillernes preferanser. Det første EA-spillet som bruker Frostbite Engine på Nintendo Switch, Plants vs. Zombies: Battle For Neighborville Complete Edition har en ny kart velger, slik at spillerne kan velge mellom og samhandle med alle de 12 kartene i spillet når som helst, og bytte premiepærer for utrolige belønninger!
  • Gå til de ytre kantene av Neighborville – Spenningen over terrassen har utvidet seg med tre fritt vandrende regioner og en PvE-modus som strekker seg utenfor byen Neighborville. Ta Weirding tilbake Woods, Mount Steep og Neighborville Town Centre. Det er veksttid!
  • Tilpass hvert tegn for kamp – Bli med i den nyeste blomsten i den eldgamle kampen mellom planter og zombier med 23 fullt tilpassbare karakterer, inkludert en Team Play-klasse for hver fraksjon. Herre unike evner mot AI-motstandere i offline privat spill, så hopp inn i flerspiller og opplev spenningen i kamp!
  • Spill med dine favorittfolk – Med et Nintendo Switch Online-medlemskap, fest med opptil tre venner og gå rundt i Giddy Park eller dykk online i noen 8v8 multiplayer i forskjellige moduser som Turf Overtakelse, beseirende motstandere over et gigantisk trefning eller Garden Ops, en hektisk fire-spiller co-op erfaring.

Spillet ble som nevnt lansert tidligere, og vår anmelder likte spillet ganske så godt med noen få trekk som mikrotransaksjoner for å nevnte noe, og siden da har det kommet ut en masse ekstra innhold. Men nå er alt det ekstra innholdet lagt til i basisspillet, og alle mikrotransaksjonene er trukket ut, noe som gir oss den passende tittelen “Complete Edition”. Plants vs Zombies: Battle For Neighborville er ikke nødvendigvis noe banebrytende for hero shooter-sjangeren, men den inneholder mer enn nok veldesignet og engasjerende innhold i både singleplayer og multiplayer for å være vel verdt å se på.

Forutsetningen for Plants vs. Zombies: Battle For Neighborville er passende tåpelig, da den følger den endeløse kampen mellom en endeløs horde zombier som er desperate etter menneskelige hjerner, og legionen av hageplanter som menneskene har ansatt for å avverge horder. En sentral fortelling er ikke egentlig til stede her i frakoblet modus, snarere spretter du bare mellom forskjellige sprø figurer for å oppfylle grunnleggende forespørsler om dem. Humor er tydeligvis en stor del av opplevelsen, og den stryker over den uskarpe linjen mellom ostete lørdag morgen tegneserievitser og krypinduserende ‘holder opp spork’-knebler.

Uansett hvilken spillmodus du velger, kommer Plants vs. Zombies: Battle For Neighborville aldri for langt fra sin helteskytters premiss. Hvert lag har et dusin karakterer som dekker en rekke roller, for eksempel Attack eller Defense, og har forhåndsdefinerte sett som pent markerer noen styrker og svakheter for hver karakter. Foot Soldier Zombie, for eksempel, kan legge ut en anstendig mengde skade og gjøre det fra en trygg avstand, men de er ganske squishy og smelter raskt under vedvarende fiendebrann. Klassene speiles noe mellom de to lagene, men det er noen subtile forskjeller for å skille dem litt. For eksempel har Peashooter (Plant-versjonen av Zombie Foot Soldier) en litt langsommere skuddhastighet enn motstykket og har et litt justert trekk satt for å kompensere.

Å få drap med en klasse vil tjene deg EXP mot det, og nye nivåer låser deretter opp nye oppgraderinger du kan utstyre for ytterligere å finjustere et bygg for den karakteren. En oppgradering kan redusere nedkjølingstiden når du lander et kritisk drap, mens en annen kan utvide tiden en giftbombe forblir aktiv. Alle er nyttige på en eller annen måte, men det begrensede antallet oppgraderingspoeng du har, betyr at du bare kan utstyre en håndfull av dem om gangen. Heldigvis kan du fritt bytte oppgraderinger når du ikke er i kamp, ​​noe som oppfordrer spilleren til å fortsette å eksperimentere til de finner en skikkelig spillestil.

Det er faktisk en stor del av opplevelsen Plants vs. Zombies: Battle For Neighborville. Å ha tjuefire karakterer å spille, pluss alle mulige kombinasjoner av oppgraderinger for dem, gir deg mange vinkler for å nærme deg spillingen til Plants vs. Zombies: Battle For Neighborville, og det går langt med å gi det mange spill som kan spilles om. Det tar timer å mestre nyansene i alle klassene, og selv om det absolutt er et mye høyere antall støtende baserte klasser, er det nok variasjon mellom alle spillestilene til at du sikkert vil finne noen få favoritter.

I PvE-modusen er det fire hovedkampanjer å jobbe gjennom, og hver tar omtrent 5-8 timer å fullføre. Du får muligheten til å spille for enten Plante- eller Zombie-lagene, og hvert lag har ett eksklusivt kart mens ett deles mellom dem. Uansett hvilken side du velger, spiller du i hovedsak et åpent verdensmål-spill der du kjører ærend for forskjellige NPC-er og fullfører noen sideoppdrag mens du gjør det. Samleobjekter og skattekister er spredt rikelig rundt hvert kart, og du kommer sikkert til å komme over mange fiendtlige horder når du skynder deg til ditt neste mål. Det er en viss variasjon i oppdragsmålene, en kan få deg til å forsvare et poeng mens en annen krever at du finner tre samleobjekter ved å beseire fiender, selv om det ikke tar for lang tid før oppdraget til denne frakoblede modusen begynner å bli litt samme-y . Det hjelper ikke at disse kampanjene er balansert rundt hovedangrepsklassene, så du kjemper en oppoverbakke kamp hvis du vil prøve å kjøre dem med forsvarsklasser.

Når det er sagt, er det ingen mangel på insentiver for å holde deg engasjert hvis du kan komme forbi repetisjonen av misjonsmålene. Å drepe fiender og avslutte oppdrag gir deg begge myntene til bruk tilbake i byen og erfaring for å fremme karakteren din. I tillegg har hver kampanje sitt eget prestasjonssystem med ‘medaljer’ som oppfordrer deg til å fullføre 100% fullføring, og medaljene kan da brukes til å få eksklusive skinn og andre godbiter. Med tanke på at den originale utgivelsen ikke bare hadde et slagpasningssystem, men også noe ganske heftig mikrotransaksjonsbruk, legger dette opp til massevis av ekstra ting å låse opp som nå er inkludert i spillet til basisprisen. Bare i denne singleplayer-modusen, ser du sannsynligvis rundt tretti eller så timer hvis du vil prøve å få alt.

Deretter er det flerspiller å vurdere, som uten tvil er hovedtrekkingen av hele opplevelsen. Det er et flott utvalg av moduser som tilbys som spenner over de typiske skytespillmodusene som team deathmatch eller capture the flag, og selv om det ikke er mye her du ikke finner i andre moderne skyttere, er det vanskelig å bli skuffet over innholdet som tilbys her. Det er kjempegøy å prøve ut og utjevne alle klassene, og blandingen av spillmodus og kart sørger for at det vil gå flere titalls timer før ting begynner å føles for foreldede.

Alt dette er vel og bra, selv om den største ulempen i min erfaring er at ytelsen kan være kjempegod enten du spiller dokking eller håndholdt, uansett hvilken modus du spiller. Framerate går aldri over 30 FPS, men når det skjer noen vesentlig handling på skjermen, ser det vanligvis ut til å falle til under 20 FPS-nivåer. Det er ikke ille, men når frameraten er overalt har det en effekt på spillingen og vil mer enn sannsynlig bidra til noen tapte skudd. Gyro-kontroller hjelper til med å kompensere for dette noe, men det er en dvelende følelse av at Plants vs. Zombies: Battle For Neighborville kunne ha brukt litt mer optimalisering for Switchens ydmyke maskinvare.

Beklager, denne anmeldelsen ble ikke så kort likevel, men forhåpentligvis så gir det deg en antydning på hva dette spillet kan tilby på Nintendo Switch.

Lurer du på hvordan vi setter score på spillene vi anmelder? Da kan du sjekke ut vår anmeldelse policy her.

  • Grafikk 8
    8/10
  • Gameplay 7
    7/10
  • Kontrollere 7
    7/10
  • Musikk/Lydspor 8
    8/10
  • Gjenspillingsverdi 8
    8/10

Oppsummering

Plants vs. Zombies: Battle For Neighborville Complete Edition lever mer enn opp til navnet sitt. En enorm mengde innhold, mye gjenspillbarhet og en overordnet sjarmerende estetikk gjør dette til en enkel anbefaling for alle som leter etter en solid ny skytespill for deres Switch. Når det er sagt, bare husk at det ofte løper inn i ytelsesproblemer, og at singleplayer-tilbudet kan vise seg å være litt repeterende i det lange løp. Hvis du kan komme forbi disse problemene, vil denne utgivelsen helt sikkert vise seg å være verdt både tid og penger.

Overall
7.6/10
7.6/10
Sending
User Review
0 (0 votes)

Pros

  • Ingen mikrotransaksjoner
  • Mye forskjellige tilpasninger og måter å spille på
  • Selv uten internett så får du timesvis med underholdning
  • Velbalansert flerspillermodus

Cons

  • Frameraten kan være litt ustabil og inkonsekvent
  • Single player kan fort bli en repetisjon for det vonde
%d bloggers like this: