Å sette seg ned med Citadelum på Nintendo Switch 2 etter å ha tilbrakt mange timer i Anno 1800 er en opplevelse som umiddelbart farger hele inntrykket. Forventningene er høye når man kommer rett fra et av de mest raffinerte og komplekse bybyggerspillene som finnes, og det er kanskje uunngåelig at kontrastene blir tydelige. Citadelum fremstår som et mer tilgjengelig, mer tradisjonelt og på mange måter mer nostalgisk spill, men også som et prosjekt som sliter med å finne balansen mellom dybde og tilgjengelighet. Resultatet er et spill som gir mye glede i korte og mellomlange økter, men som samtidig etterlater en følelse av at potensialet aldri helt blir utnyttet.
Navn: Citadelum
Utvikler: Abylight Barcelona
Utgiver: Abylight Studios
Lansert: 22.01.2026 (Nintendo Switch 2) 17.10.2024 (PC)
Tilgjengelig på: PC
Omtalt på: Nintendo Switch 2
Fått via: Vi har fått en kode av dette spillet fra utgiver eller PR selskap for å kunne skrive en anmeldelse.
Det første som slår en når man starter Citadelum på Nintendo Switch 2, er hvor solid selve porteringen er. Teknisk sett er dette en meget vellykket overgang fra PC. Grafikken holder seg skarp både på TV og i håndholdt modus, lastetidene er korte, og ytelsen er stabil selv når byen vokser i størrelse og antall innbyggere. Det er tydelig at utviklerne har brukt tid på å optimalisere spillet for den nye konsollen, og det merkes. Byene er detaljerte, bygningene har liv, og animasjonene gir et behagelig inntrykk av aktivitet og kontinuerlig utvikling. Det romerske temaet er gjennomført, og atmosfæren sitter godt fra første øyeblikk. Musikken og lydeffektene bidrar til å skape en stemning som føles både historisk og litt mytisk, noe som passer godt til spillets blanding av historie og guddommelig inngripen.
Likevel er det raskt klart at kontrollene er et svakt punkt. Selv om brukergrensesnittet er tilpasset håndkontroller og bærbar spilling, føles det ofte knotete og rotete å navigere i menyer, velge bygninger og håndtere de mange systemene samtidig. Det finnes musekontroller for dem som foretrekker det, men på en konsoll som Nintendo Switch 2 er det håndkontrolleren de fleste vil bruke. Her oppstår et tydelig gap mellom ambisjon og praksis. Å zoome inn og ut, flytte kameraet, velge riktige verktøy og samtidig holde oversikt over økonomi, produksjonskjeder og befolkningens behov, kan bli unødvendig tungvint. Det er fullt mulig å mestre systemet etter hvert, men terskelen er høyere enn den burde være, særlig for nye spillere.
Mangelen på en virkelig god opplæring forsterker dette problemet. Citadelum byr på mange systemer, mange mekanikker og et relativt komplekst sett med regler som styrer alt fra produksjon og handel til diplomati og religiøs gunst. Likevel blir mye overlatt til spilleren å finne ut av selv. Introduksjonene er korte, forklaringene ofte overfladiske, og det er lett å gjøre feil tidlig som får konsekvenser senere. For en erfaren bybygger er dette håndterbart, men for nye spillere kan det føles overveldende. Det er synd, for spillet har potensial til å være et utmerket inngangspunkt til sjangeren, men den mangelfulle opplæringen gjør at mange sannsynligvis faller av før de virkelig kommer i gang.
Spillets struktur er bygget rundt fem komplette kampanjer som dekker sentrale perioder og konflikter i Romerrikets historie. Man får oppleve Augustus’ maktovertakelse, felttogene i Britannia, jakten på de tapte ørnene i Germania, Julius Cæsars kriger i Gallia og den tredje punerkrigen. Dette gir en god ramme for variasjon og progresjon, og det er underholdende å se hvordan historiske hendelser veves inn i spillmekanikken. Hver kampanje har sine egne mål, utfordringer og fortellingselementer, og sammen gir de et bredt bilde av Romerrikets ekspansjon og interne konflikter.
I tillegg finnes det en rekke biomer som tidligere har vært tilgjengelige på PC, som Italia, Hispania, Egypt, Germania, Britannia, Gallia og Kartago. Disse områdene byr på ulike ressurser, landskapstyper og strategiske utfordringer, og bidrar til å gi spillet en viss variasjon. Det er likevel her et av spillets største problemer begynner å gjøre seg gjeldende. Selv om omgivelsene endrer seg, er selve byggingen og ressursforvaltningen ofte svært lik fra kart til kart. Mangelen på reell variasjon i bygninger og ressurser gjør at opplevelsen etter hvert kan føles repetitiv. Man lærer raskt hvilke bygninger som er mest effektive, hvilke produksjonskjeder som gir best avkastning, og hvilke strategier som nesten alltid fungerer. Når denne kunnskapen først sitter, forsvinner mye av spenningen.
Selve bybyggingen er likevel et av spillets sterkeste kort. Citadelum låner mye fra klassikere som Caesar 3, og det merkes. Veisystemet, boligsonene, inndelingen i plebeiere og patrisier, samt fokuset på å tilfredsstille innbyggernes behov, gir en nostalgisk og samtidig solid opplevelse. Det er tilfredsstillende å se en liten bosetning vokse til en storslått romersk by med templer, bad, markeder og monumenter. Systemet med sosiale klasser gir økonomien et ekstra lag av dybde, og tvinger spilleren til å tenke langsiktig. Det holder ikke bare å produsere nok mat og materialer, man må også sørge for at byens elite får det de trenger for å drive utviklingen videre.
Handel og diplomati spiller en viktig rolle, og verdenskartet gir en fin oversikt over nærliggende byer og potensielle allierte eller fiender. Å etablere handelsruter, importere sjeldne ressurser og forhandle om avtaler er en sentral del av spillet, og fungerer stort sett godt. Det er her Citadelum virkelig viser sin ambisjon om å være mer enn bare en enkel bybygger. Samtidig er systemene ofte litt for forenklede til å gi den virkelig dype strategiske følelsen man kanskje håper på. Valgene man tar har konsekvenser, men de er sjelden dramatiske nok til å skape virkelig spenning.
En av spillets mest særpregede mekanikker er forholdet til gudene i det romerske pantheon. Man bygger templer, ofrer gaver og forsøker å holde gudene fornøyde for å motta velsignelser, eller unngå deres vrede. Dette gir en interessant blanding av strategi og tilfeldighet, og kan føre til både hjelp og katastrofer. Når en gud gir deg en uventet bonus som redder en krise, føles det givende. Når en misfornøyd gud sender sykdom eller ødeleggelser, kan det være frustrerende, men også dramatisk. Denne mekanikken gir spillet et mytisk preg som skiller det fra mer realistiske bybyggere, og bidrar til å gjøre opplevelsen mer fargerik.
Kampsystemet er derimot en av de svakeste delene av Citadelum. Selv om spillet tilbyr både automatiske slag, ordre og simuleringer, føles militærspillingen ofte grindete og lite tilfredsstillende. Å trene opp legioner, sende dem i kamp og vente på resultatene mangler den taktiske dybden man kunne ønsket seg. Slagene er ofte korte, utfallet forutsigbart, og belønningene relativt beskjedne. Det er sjelden man føler den store spenningen eller stoltheten over en vellykket militær operasjon. For et spill som legger så stor vekt på Romerrikets erobringer, er dette en skuffelse.
Dette påvirker også spillets langsiktige spillbarhet. Mangelen på variasjon i bygninger og ressurser, kombinert med et kampsystem som ikke utvikler seg særlig, gjør at lysten til å starte nye byer etter hvert avtar. De første kampanjene er engasjerende, men når man har sett det meste spillet har å by på, er det lite som virkelig lokker til gjentatte gjennomspillinger. Det finnes sekundæroppdrag, rettssaker, helse og hygienesystemer, og underverker man kan bygge, men disse elementene endrer sjelden grunnopplevelsen i stor nok grad.
Samtidig er det viktig å understreke at Citadelum er et morsomt og tilgjengelig spill for mange. Det er lett å plukke opp, lett å forstå de grunnleggende prinsippene, og gir rask belønning i form av synlig byutvikling. For spillere som ikke ønsker den ekstreme kompleksiteten i titler som Anno 1800, kan dette være et utmerket alternativ. Spillet føles som en hyllest til en eldre epoke i sjangeren, med fokus på oversiktlige systemer og tydelige mål. Det romerske temaet er sjarmerende, og vil garantert få mange til å børste støv av latinkunnskapene sine.
Det er også imponerende at Citadelum er blant de første spillene utviklet spesielt for Nintendo Switch 2. Dette merkes i den tekniske kvaliteten og i forsøket på å tilpasse opplevelsen til både stasjonær og bærbar spilling. Kvalitetsforbedringene og de nye funksjonene i versjon 2.0 gir et mer polert inntrykk enn tidligere utgaver, og de fem historiske kampanjene gir mye innhold for pengene.
Likevel klarer ikke spillet helt å riste av seg følelsen av å være et steg tilbake etter moderne giganter i sjangeren. Sammenlignet med Anno 1800 mangler Citadelum både dybde, kompleksitet og langsiktig engasjement. Der Anno stadig overrasker med nye systemer, nye utfordringer og nye måter å optimalisere på, føles Citadelum ofte forutsigbart. Dette er ikke nødvendigvis et problem for alle, men for erfarne spillere vil det være vanskelig å ikke legge merke til begrensningene.
Kontrollene på Nintendo Switch 2 er et kapittel for seg. Selv om de fungerer, er de sjelden intuitive. Å flytte rundt på kartet, plassere bygninger presist og håndtere flere menyer samtidig krever mer tålmodighet enn det burde. Dette er ekstra merkbart i bærbar modus, der skjermen er mindre og knappene tettere plassert. Det er fullt mulig å venne seg til systemet, men det føles aldri helt naturlig. Her kunne utviklerne med fordel brukt enda mer tid på å finjustere grensesnittet.
Når alt kommer til alt er Citadelum et spill som balanserer mellom suksess og skuffelse. Det har et sterkt tema, en solid teknisk presentasjon og mange gode ideer. Bybyggingen er tilfredsstillende, gudemekanikken er kreativ, og kampanjene gir en fin historisk ramme. Samtidig trekkes helheten ned av svake kontroller, mangelfull opplæring, et lite engasjerende kampsystem og begrenset variasjon på lang sikt.
For nye spillere i sjangeren, eller for dem som lengter etter en mer klassisk bybyggeropplevelse med romersk preg, kan Citadelum være et svært hyggelig bekjentskap. Det er lett å la seg rive med av byutviklingen, og det er noe eget ved å se en romersk metropol vokse frem fra ingenting. For mer erfarne spillere vil opplevelsen derimot raskt avsløre sine svakheter.
Lurer du på hvordan vi setter score på spillene vi anmelder? Da kan du sjekke ut vår anmeldelse policy her.
Game title: Citadelum NS2
Oppsummering
Citadelum på Nintendo Switch 2 er en solid og teknisk vellykket bybygger med tydelig romersk preg og mange kampanjer, men lider av knotete kontroller, svak opplæring og lite engasjerende kamper. Bybyggingen er underholdende og tilgjengelig, men mangelen på variasjon og dybde gjør at spillet taper seg over tid. En god, men ikke minneverdig opplevelse.
User Review
( votes)Pros
- Solid og stabil port til Nintendo Switch 2
- Underholdende og tilgjengelig bybygging
- Sterk romersk atmosfære og tematikk
- Flere historiske kampanjer gir mye innhold
- Gudemekanikk gir ekstra variasjon
Cons
- Knotete og lite intuitive kontroller
- Svak opplæring og bratt læringskurve
- Lite variasjon i bygninger og ressurser
- Militærspillingen føles grindete og flat
- Begrenset langsiktig gjenspillingsverdi