Survival horror-sjangeren har alltid hatt en spesiell plass i spillverdenen. Fra de første stegene inn i Spencer Mansion i Resident Evil til klaustrofobien i Dead Space, har spillere blitt utfordret med frykt, knapphet og intense kamper. Cronos: The New Dawn forsøker å tre inn i denne rekken med et ambisiøst konsept som kombinerer tidreise, post-apokalyptiske ødemarker og et dypdykk i menneskets fall. På PlayStation 5 fremstår spillet som både imponerende og frustrerende, et verk som har alle brikkene for å bli en moderne klassiker, men som ofte roter det til når alt skal settes sammen.
Navn: Cronos: The New Dawn
Utvikler: Bloober Team
Utgiver: Bloober Team
Lansert: 02.09.2025
Tilgjengelig på: PlayStation 5, Xbox Series X, PC, Nintendo Swtich 2
Omtalt på: PlayStation 5
Fått via: Vi har fått en kode av dette spillet fra utgiver eller PR selskap for å kunne skrive en anmeldelse.
Spillet kaster deg rett inn i rollen som en Traveler, en agent for den mystiske organisasjonen kjent som Collective. Din oppgave er å reise gjennom tidens revner, navigere en fremtid der menneskeheten er på randen av utryddelse, og samtidig vende tilbake til 1980-tallets Polen, like før og under katastrofen kjent som The Change. Dette er en verden der ruiner og ødelagte byer står som monumenter over menneskehetens feil, og hvor ethvert skritt fremover føles som en kamp for livet. Essensen av spillets historie er å finne nøkkelpersoner fra fortiden, mennesker som gikk tapt i katastrofen, og ved hjelp av et verktøy kalt Harvester kan du trekke ut deres sjeler, eller Essences, og bringe dem med deg inn i fremtiden. Denne mekanikken gir både narrativ dybde og en interessant gameplay-dimensjon, og er et av de områdene der spillet skinner sterkest.
Det er nettopp denne blandingen av tidsepoker som gir Cronos: The New Dawn sin identitet. Den grå og realistiske versjonen av Polen på 80-tallet står i kontrast til de groteske ødemarkene i fremtiden, der muterte skapninger og forvridde abnormiteter patruljerer de øde gatene. Spillets miljødesign er intet mindre enn imponerende, med en visuell detaljrikdom som gir deg lyst til å stoppe opp og bare ta inn omgivelsene, før du innser at hvert hjørne kan skjule en fiende som lurer i mørket. Den visuelle presentasjonen på PlayStation 5 er til tider blendende, men det finnes også enkelte tekniske svakheter, særlig i mellomsekvenser der teksturer og animasjoner ofte faller sammen og ødelegger innlevelsen.
Lydsiden er derimot mesterlig. Musikken setter en urolig stemning, med minimalistiske, nervepirrende toner som plutselig kan brytes av skarpe lydeffekter idet fiender gjør sin entré. Fiendens skrik og lyder er skapt for å gå rett i ryggmargen, og når du hører de første, ekkoaktige ropene fra Orphans, spillets mest minneverdige motstandere, vet du at du må være på tå hev. Stemmeskuespillet er mer variert; enkelte figurer leverer med en overbevisning som gir scenene dybde, mens andre leverer sine linjer monotont og altfor sakte, noe som gjør mellomsekvenser mer langdryge enn de burde være.
Når det gjelder gameplay, forsøker Cronos: The New Dawn å balansere mellom intens action og sårbar overlevelse. Kampene er ofte brutale, med fiender som tvinger deg til å bruke hver kule med omhu. Ammunisjonen er knapp, men ikke så utilgjengelig at spillet føles urettferdig. Mekanikken med ladede skudd legger til et ekstra lag strategi, du må velge når du skal bruke tid på å lade opp et kraftigere angrep, vel vitende om at en fiende kan kaste seg over deg i løpet av sekundene du står sårbar. Likevel mangler kampene ofte den vekten og intensiteten man finner i sjangerens beste eksempler. Treffene føles ikke alltid så tilfredsstillende som de burde, og særlig i bosskamper blir svakhetene tydelige. Bossene er ofte altfor enkle og lite varierte, og spillet tyr dessverre til gjenbruk av mini-bosser, noe som tar brodden av klimakset.
Selve slåssingen føles som et tveegget sverd. På den ene siden er det intenst og nervepirrende, med fiender som krever presisjon og taktikk. På den andre siden kan det bli klønete og frustrerende, særlig når kontrollene ikke helt holder tritt med spillets ambisjoner. På PlayStation 5 er DualSense-støtten overraskende svak; her hadde utviklerne en gylden mulighet til å la spilleren føle hver vibrasjon fra et skudd eller den iskalde frykten idet et monster bryter seg gjennom en vegg, men dette er underutnyttet. Resultatet er at kampene, som burde vært et av spillets store høydepunkter, ender opp som solide, men ikke spektakulære.
Utforskingen er derimot glimrende balansert. Ressursene er akkurat så sjeldne at du hele tiden må tenke deg om før du bruker dem, men aldri så lite at det føles umulig å komme seg videre. Essences, de sjelene du samler inn fra fortiden, gir ikke bare narrativ tyngde, men åpner også for nye ferdigheter og muligheter i fremtiden. Dette gir spillet en replay-verdi som mange andre survival horror-spill mangler. Det føles faktisk som om hver reise tilbake til Polen på 80-tallet har konsekvenser for hvordan du overlever i fremtiden.
Men selv med all denne dybden er det vanskelig å overse spillets problemer. Cronos: The New Dawn er i stor grad et produkt av sine inspirasjonskilder, og det merkes tydelig. Det låner tungt fra både Resident Evil og Dead Space, til det punktet at animasjoner og fiendedesign til tider føles direkte avledet. Man får også servert de klassiske, men etter hvert oppbrukte skrekk-klisjeene: finne sikringer for å få lys på igjen, klippe kjettinger med boltkuttere, og levere gjenstander på tvers av kartet i rene «fetch quests». Puslespillene er enkle og rett frem, og selv om det gjør spillet tilgjengelig for nye spillere, kan veteraner føle seg undervurdert.
Narrativt er spillet rikt på mysterier og moralske gråsoner. Spørsmålene rundt Collective, hva de egentlig ønsker, og hvor mye makt de egentlig har, driver spilleren videre. Historien er godt strukturert og byr på flere spennende vendinger, men dessverre er slutten en skuffelse. Etter timer med oppbygging og en stadig voksende følelse av at man nærmer seg en stor avsløring, får man en konklusjon som føles forhastet og utilfredsstillende. Den mangler den emosjonelle tyngden som resten av historien bygger opp til, og det gjør at hele reisen mister noe av sin innvirkning når rulleteksten endelig kommer.
Teknisk sett er spillet en blandet opplevelse. På sitt beste er det blendende, vakkert, med detaljerte miljøer og imponerende lyssetting som setter en uhyggelig stemning. På sitt verste lider det av hakkete bildeflyt, visuelle feil i cutscenes, og en følelse av at spillet ikke er helt optimert for PlayStation 5. Brukergrensesnittet er imidlertid godt løst, med et rent design og smarte verktøy som kompass og objektmarkører, noe som gjør det lett å plukke opp tråden etter et avbrekk.
Det er umulig å ikke nevne stemningen spillet klarer å skape. Tross sine svakheter leverer Cronos: The New Dawn en opplevelse som virkelig suger deg inn i sin verden. Den skremmer deg kanskje ikke alltid med originalitet, men den vet hvordan den skal gjøre deg urolig, og den vet hvordan den skal bruke lyd, lys og miljø til å gjøre hver korridor og hvert rom en nervepirrende opplevelse.
Likevel sitter man igjen med en følelse av at spillet prøver å være alt for alle. Det ønsker å tilfredsstille fans av klassisk survival horror med knapphet og ressurshåndtering, samtidig som det vil tilby action-sekvenser og en kompleks narrativ om tid og skjebne. Resultatet er at det aldri helt mestrer noen av delene fullt ut. Noen ganger er det intenst, andre ganger føles det som en blek kopi av sjangerens giganter.
Til syvende og sist er Cronos: The New Dawn et godt, men ujevnt spill. Det har øyeblikk av briljans, et unikt konsept med tidshopp, en dystopisk setting som er nydelig realisert, og en lydside som får nakkehårene til å reise seg. Samtidig plages det av tekniske feil, ujevne kamper, og en historie som ikke klarer å levere på sitt eget løfte. For spillere som elsker sjangeren, er det mer enn nok her til å rettferdiggjøre en gjennomspilling, men for de som leter etter en ny klassiker, er det nok et stykke igjen.
Lurer du på hvordan vi setter score på spillene vi anmelder? Da kan du sjekke ut vår anmeldelse policy her.
Game title: Cronos: The New Dawn
Oppsummering
Cronos: The New Dawn er et solid tilskudd til survival horror-sjangeren, men ikke et banebrytende et. Det er et spill med store ambisjoner, og til tider leverer det på sitt potensial, men det snubler for ofte til å kunne ta plass ved siden av de virkelige storhetene. For de som ønsker en dyster, nervepirrende opplevelse med en unik tidsreise-vri, er dette absolutt verdt å prøve, men forvent noen frustrasjoner på veien.
User Review
( votes)Pros
- Stemningsfullt verdensbygging og imponerende miljøer
- Unikt tidreise-konsept og Essences-mekanikk
- Sterk lyd- og musikkdesign
- God balanse i ressursbruk og utforsking
Cons
- Slapp slutt og ujevn historie
- Ujevn stemmeskuespill og tekniske problemer
- Bosskamper og kampfølelse skuffer
- Lite originalitet og mange klisjeer